HR-1997-58-K - Rt-1997-275


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse
Dato: 1997-02-07
Publisert: Rt-1997-275 (70-97)
Stikkord: Straffeprosess
Sammendrag:
Saksgang: Hålogaland lagmannsrett LH-1995-00656 M - Høyesterett HR-1997-00058 K, jnr 374/1996.
Parter: Advokat Roar Edvardsen.
Forfatter: Bugge, Stang Lund, Flock
Lovhenvisninger: Forvaltningsloven (1967) §36, Rettshjelpsloven (1980) §28a


Saken gjelder salærfastsettelse for bistandsadvokat.

I straffesak for Hålogaland lagmannsrett ble advokat Roar Edvardsen oppnevnt som bistandsadvokat for de tre fornærmede pikene i saken. Advokat Roar Edvardsen innleverte arbeidsoppgave til retten på tilsammen kr 29925, hvorav kr 8400 gjaldt forberedende arbeid, kr 8137,50 for nærvær i retten og kr 13387,50 godtgjøring for reisefravær.

Ved lagmannsrettens salærfastsettelse av 25 oktober 1996 ble salæret satt ned til kr 15000. Lagmannsretten fant det framsatte salærkravet vesentlig for høyt i forhold til det som kunne sies å ha vært rimelig og nødvendig for en forsvarlig utførelse av oppdraget som bistandsadvokat. Det måtte ved salærfastsettelsen også legges betydelig vekt på at advokaten hadde det tilsvarende oppdraget i herredsretten, og at saken sto i samme stilling for lagmannsretten som den hadde gjort for herredsretten.

Advokat Roar Edvardsen har i rett tid påkjært lagmannsrettens salærfastsettelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det anføres at salærfastsettelsen i dette tilfellet framstår som lite rimelig. Den skjønnsmessige vurderingen som er utøvet fra lagmannsrettens side ved nedsettelsen av salæret, må derfor kunne settes til side, jf Rt-1991-1245.

Med hensyn til reisefravær anføres at når lagmannsretten først godtar å honorere for rettsmøte fra klokken 930 til 1030 på hovedforhandlingens tredje dag, må også reisefravær for denne dagen godkjennes. Det er ingen transport fra Tromsø, der hovedforhandlingen fant sted, til Harstad hvor advokaten har sitt arbeid, før hurtigbåten går klokken 1600.

Videre har det vært nødvendig med to konferanser med klientene på tilsammen åtte timer, samt annet forberedende- og etterfølgende arbeid på ialt åtte timer. Når det gjelder behovet for to konferanser med klientene på Finnsnes har dette sammenheng med beramming av hovedforhandlingen, som måtte utsettes en gang. I begge tilfeller ble det avholdt samtaler med barnas foreldre.

Ved den første konferansen hadde klientene behov for en gjennomgang av saken, vurdering av eventuelle svake sider, redegjørelse for noen nye opplysninger i saksdokumentene, en gjennomgang av jurysystemet og hvordan de kunne forvente en ny hovedforhandling for lagmannsretten. Videre hadde klientene behov for å prate en del om den selvbebreidelse de følte for ikke å ha sett signalene om overgrep tidligere.

Den andre reisen til Finnsnes ble foretatt 11 september 1996 etter at hovedforhandlingen var blitt utsatt. Bakgrunnen for denne reisen var en henvendelse fra familiens psykolog som opplevde at særlig far følte seg skjøvet ut over sidelinjen. Familien ønsket en samtale før hovedforhandlingen slik at det kunne vurderes hvorvidt statsadvokaten skulle anmodes om å innkalle far og barnas psykolog til hovedforhandlingen.

Klientene har vært enige om at det ikke skulle fremmes erstatningskrav for retten. Spørsmål om erstatning har imidlertid vært drøftet fordi far ikke ønsker at det skal kreves erstatning i det hele tatt, heller ikke som søknad til fylkesmannen.

I nærværende sak er det tale om overgrep mot tre barn med to familier involvert. Bistandsadvokatens rolle i en slik sak forutsetter en viss støtte og nærhet, som ikke kan ivaretas gjennom en rent forretningsmessig samtale. Salæroppgaven må derfor vurderes i lys av lovens intensjon om at bistandsadvokaten, foruten å ivareta fornærmedes interesser i forbindelse med hovedforhandlingen i saken, også skal gi slik annen hjelp og støtte som er naturlig og rimelig i forbindelse med saken. De tema som har vært tatt opp har vært innenfor lovens intensjon for bistandsadvokater, og to samtaler, hver på fire timer i løpet av 10 måneder, kan ikke framstå som unødvendig arbeid i saken.

Når det gjelder annet forberedende arbeid i form av gjennomgang av politidokumenter, telefon og korrespondanse med klienter, påtalemyndigheten, retten og psykolog, samt etterarbeid, vises det til at det gikk 10 måneder mellom herredsrettens dom og lagmannsrettens behandling. Bistandsadvokaten hadde videre samtale med barnas mødre i Tromsø dagen før hovedforhandlingen, og det har i ettertid vært flere telefonsamtaler for å forklare hvorledes lagretten kunne svare nei vedrørende det alvorligste tiltalepunktet. Åtte timers for- og etterarbeid fordelt over 10 måneder, kan ikke ansees å være et høyt timeforbruk i en slik sak.

Det er nedlagt slik påstand:

"1. Salærkrav på kr 29925, - fra adv. Roar Edvardsen i sak nr. 95-656 M ( LH-1995-00656 M) for Hålogaland lagmannsrett godtas.

2. Adv. Roar Edvardsen tilkjennes sakens omkostninger."

Lagmannsretten har ikke funnet grunn til å endre salærfastsettelsen.

Høyesterett kjæremålsutvalg bemerker at når lagmannsretten har godtatt bistandsadvokatens tilstedeværelse under hovedforhandlingens siste dag fra klokken 0930 til klokken 1030 må også nødvendig tid fram til avgangstiden for første rutegående transportmiddel for reise tilbake godtgjøres. For øvrig er utvalget enig med lagmannsretten i at avkortning bør finne sted i dette tilfellet, og finner at lagmannsrettens skjønnsmessige fastsettelse ikke bør fravikes.

Kjæremålsutvalget er etter dette kommet til at salærfastsettelsen bør oppheves og hjemvises til lagmannsretten for ny fastsettelse for så vidt angår godtgjøring for nødvendig tid etter hovedforhandlingens avslutning fram til avgangstiden for første rutegående transportmiddel, noe som utvalget ikke har tilstrekkelige opplysninger om.

Den kjærende part har krevd saksomkostninger for kjæremålsutvalget. Kjæremålet ble imidlertid bare tatt tilfølge på et mindre punkt, og utvalget finner at saksomkostninger ikke bør tilkjennes, jf rettshjelploven §28a siste ledd jf forvaltningsloven §36 første ledd.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

Lagmannsrettens salærfastsetting i sak nr 95-656 M05 for advokat Roar Edvardsen oppheves og hjemvises til fortsatt behandling.

Saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg tilkjennes ikke.