HR-1997-598-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-10-17 |
| Publisert: | HR-1997-00598k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1997-00598K , jnr 317/1997 |
| Parter: | Monica Schilvold (advokat Leif Ericsson) mot Automo Kontroll AS (advokat Stein Eikeland) |
| Forfatter: | Bugge, Gussgard, Aarbakke |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §181, §172, §174, §177, §180, §317 |
Saken gjelder kjæremål over saksomkostningsavgjørelse.
I tvist mellom Monica Schilvold og Automo Kontroll AS avsa Bærum forliksråd 18 september 1996 dom der Schilvold ble dømt til å betale tilleggsavgift på grunn av for lite betalt parkeringsavgift og utgifter til utenrettslig inndriving av avgiften og saksomkostninger. Schilvold bragte saken inn for Asker og Bærum herredsrett som 13 desember 1996 avsa dom med slik domsslutning:
"1. Saksøker frifinnes.
2. Saksøker dømmes til å betale saksomkostninger med kr 2490,- til Automo Kontroll AS."
Schilvold påanket dommen til Borgarting lagmannsrett og ba om samtykke uten hensyn til ankegjenstandens verdi. Borgarting lagmannsrett nektet 17 februar 1997 samtykke. Schilvolds subsidiære kjæremål over herredsrettens saksomkostningsavgjørelse ble avgjort ved kjennelse 3 april 1997. Slutningen lyder slik:
"1. Herredsrettens dom punkt 2 oppheves. Saken hjemvises til herredsretten for fortsatt behandling der.
2. Spørsmålet om saksomkostninger for lagmannsretten utsettes til den kjennelse som avslutter saken."
Asker og Bærum herredsrett avsa 20 mai 1997 ny dom med slik slutning:
"1. Saksøker dømmes til å betale saksomkostninger for herredsretten med kr 2490,- - kronertotusenfirehundreognitti - til Automo Kontroll AS.
2. Saksøker dømmes til å betale saksomkostninger for lagmannsretten med kr 2250,- - kronertotusentohundreogfemti - til Automo Kontroll AS."
Schilvold påkjærte på nytt herredsrettens saksomkostningsavgjørelse til lagmannsretten, som 6 august 1997 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Herredsrettens omkostningsavgjørelse oppheves, og saken hjemvises til herredsretten til fortsatt behandling.
2. Saksomkostninger for lagmannsretten i forbindelse med kjæremålene tilkjennes ikke."
Monica Schilvold har i rett til påkjært punkt 2 i lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Hun har anført at omkostningsavgjørelsen i punkt 2 er i strid med tvistemålsloven §181 annet ledd 2. punktum. Bestemmelsen kommer ikke til anvendelse når underinstansen har avsagt dom i samsvar med partenes sammenfallende påstander etter tvistemålsloven §317 fjerde ledd. Unnlatelsen av å drøfte om Automo Kontroll AS er rett kravshaver må føre til at punkt 2 i kjennelsen oppheves på grunn av mangelfulle grunner. Schildvold har videre anført at lagmannsretten har anvendt loven feil når den er kommet til at kjæremålet er dels vunnet og dels tapt. Lagmannsrettens premisser og slutning er selvmotsigende. Tvistemålsloven §172 annet ledd siste alternativ kan ikke komme til anvendelse, ettersom Schilvold ikke hadde noen rettsplikt til å fortelle hvem som hadde disponert bilen den aktuelle tiden. Schilvold kan ikke idømmes omkostningsansvar etter tvistemålsloven §177 annet ledd 1. alternativ. Forliksrådets dom var uriktig, og hun kan ikke klandres for å ha trukket saken i langdrag ved å angripe dommen.
I kjæremålet er det lagt ned slik påstand:
"Prinsipalt:
Lagmannsrettens kjennelse av 6. august 1997, kjennelsens Pkt 2, oppheves.
Den kjærende part tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg med kr 5530,-.
Subsidiært:
Monica Schilvold tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten i forrige kjæremålssak og nærværende kjæremålssak med kr 18530,-."
Automo Kontroll AS har anført at det ikke hefter feil ved lagmannsrettens lovanvendelse. Herredsretten foretok en tilstrekkelig bevisbedømmelse av om Automo Kontroll AS er rett kravshaver. Lagmannsretten har således korrekt lagt til grunn at begrensningen i kjæremålsinstansens prøvingsadgang etter tvistemålsloven §181 annet ledd 2. punktum kommer til anvendelse. Schilvold kunne opplyst hvem som disponerte bilen i god tid før forliksklage ble tatt ut. Hun har dermed vært med på å trekke saken i utilbørlig langdrag.
I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:
"1. Lagmannsrettens kjennelse av 6. august 1997 stadfestes.
2. Kjæremotparten tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet gjelder saksomkostningsspørsmålet i forbindelse med lagmannsrettens behandling av Monica Schilvolds kjæremål. Utvalgets kompetanse er begrenset i henhold til tvistemålsloven §181 annet ledd til å prøve om lagmannsrettens omkostningsavgjørelse er i strid med loven.
Lagmannsretten la til grunn at kjæremålet delvis hadde ført frem, og anså saken dels vunnet, dels tapt, noe som er nærmere begrunnet. Lagmannsretten fant ikke grunn til å fravike hovedregelen i tvistemålsloven §180 annet ledd, jf §174 første ledd om at partene da skal bære egne saksomkostninger. Kjæremålsutvalget kan ikke se at denne avgjørelsen er i strid med loven.
Lagmannsretten har imidlertid også avgjort saksomkostningsspørsmålet i forbindelse med den tidligere kjennelsen av 3 april 1997, der spørsmålet om saksomkostninger for lagmannsretten ble utsatt til den kjennelse som avslutter saken. Dette var det etter kjæremålsutvalgets syn ikke anledning til. Utvalget viser til at dette omkostningsspørsmålet inngikk i herredsrettens tilleggsdom av 20 mai 1997. Tilleggsdommen er i sin helhet opphevet av lagmannsretten.
Lagmannsrettens kjennelse blir etter dette å oppheve for så vidt den gjelder omkostningsansvaret i forbindelse med kjennelsen av 3 april 1997.
Kjæremålet har delvis ført frem. Hver av partene bærer sine saksomkostninger, jf tvistemålsloven §180 annet ledd, jf §174 første ledd.
Avgjørelsen er enstemmig.
Slutning :
Lagmannsrettens kjennelse punkt 2 oppheves for så vidt den gjelder saksomkostninger i forbindelse med lagmannsrettens kjennelse av 3 april 1997.
For øvrig forkastes kjæremålet.
Hver av partene bærer sine saksomkostninger.