HR-1997-60-K - Rt-1997-280
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-02-07 |
| Publisert: | HR-1997-00060-K - Rt-1997-280 (72-97) |
| Stikkord: | Straffeprosess, Forsvarer, Salær |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1997-00060 K, jnr 7/1997 |
| Parter: | Advokat Per Sørum |
| Forfatter: | Bugge, Schei, Stang Lund |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §404, Forvaltningsloven (1967) §36, Rettshjelpsloven (1980) §28a, Straffeprosessloven (1981) §107, §78 |
I en straffesak for Stjør- og Verdal herredsrett som ble behandlet 15 og 16 oktober 1996 var advokat Per Sørum oppnevnt som forsvarer for to av de fire tiltalte. For den ene tiltalte krevde Per Sørum fullt stykkprissalær, mens for den andre tiltalte reduserte han stykkprissalæret for den medgåtte tid i retten. Da herredsretten kom til at at han bare hadde krav på å få godtgjort ett stykkprissalær selv om han representerte to tiltalte, påkjærte han herredsrettens beslutning om dette til Frostating lagmannsrett. Lagmannsretten var enig med herredsretten og avsa 16 desember 1996 kjennelse med slik slutning:
"Advokat Per Sørums samlede salær i Stjør- og Verdal herredsretts sak 96-426 M og 431 M, fastsettes til 14.175 - fjortentusenetthundreogsyttifem - kroner."
Per Sørum har i rett påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det er anført at lagmannsrettens rettsanvendelse er uriktig når den har kommet til at to tiltalte i straffesaker forenet til felles behandling kun gir krav på godtgjøring for kun ett stykkprissalær. Subsidiært gjøres det gjeldende at dette er usurpatorisk.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
"1. Advokat Per Sørum tilkjennes kr 8662,50 i salær for representasjon på vegne av - - i sak nr. 96 - 431 M for Stjør- og Verdal herredsrett.
2. Saksomkostninger tilkjennes med kr 3000,- inkl. dekning av gebyrer på kr 1980."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål, og utvalgets kompetanse er begrenset, jf straffeprosessloven §107 første ledd og §78 annet ledd siste punktum jf rettshjelploven §28a annet ledd jf tvistemålsloven §404. Utvalget kan prøve lagmannsrettens fortolkning av forskrift om salær etter faste satser.
Bestemmelsene i forskrift om salær etter faste satser (stykkprissatser) fastsatt av Justisdepartementet 28 oktober 1994 gjelder blant annet for pådømmelse av straffesaker for herreds- og byrett, jf §1 og §2 nr 2. Forskriften §7 første ledd nr 1 til nr 7 inneholder bestemmelser om stykkprissatser for hovedforhandling som ikke varer mer enn 18 timer. Forskriften §7 siste ledd bestemmer at hele salæret kan fastsettes etter de alminnelige bestemmelser i salærforskriften dersom medgått antall timer til forberedende arbeid og etterarbeid overstiger stykkprisens komponent for slikt arbeid med mer enn 50 prosent. Det framgår verken av forskriften eller kommentarene i rundskriv G-97/94 om stykkpris skal anvendes i tilfelle forsvareren varetar interessene til mer enn én siktet i samme straffesak.
Forskriften om salær etter faste satser tar sikte på å etablere et uttømmende regelverk for de saker som omfattes av ordningen, jf Rt-1993-1115. Forskriften §7 første ledd nr 1 til nr 7 fastsetter stykkprissats for pådømmelse av straffesak for herreds- eller byrett, herunder for forberedende arbeid, hovedforhandling og etterarbeid. Grunnlaget for stykkprissatsen er en gjennomsnittsberegning av medgått tid i et større antall straffesaker. Dette innebærer at timeforbruket enkelte ganger blir høyere og andre ganger lavere enn faktisk medgått tid i den enkelte sak.
Utvalget finner at bestemmelsene om stykkprissatser må fortolkes slik at de gjelder også når en forsvarer varetar interessene til mer enn én siktet i samme straffesak. Forskriften kan ikke forstås slik at den gir adgang til å kreve stykkpris for hver siktet i samme straffesak selv om det gjøres fradrag for medgått tid i rettsmøter. Dersom faktisk medgått tid overstiger timegrunnlaget for den stykkprissats som får anvendelse med mer enn 50 prosent, kan hele salæret etter §7 siste ledd kreves fastsatt etter de alminnelige bestemmelser om godtgjøring for rimelig og nødvendig timeforbruk i salærforskriften.
Utvalget finner således at lagmannsretten har fortolket forskriften §7 om stykkprissats riktig når lagmannsretten har funnet at en stykkprissats skal anvendes i de tilfelle forsvareren varetar flere siktedes interesser i samme straffesak. Den konkrete anvendelse av forskriften kan ikke prøves av utvalget. Kjæremålet må etter dette forkastes.
Den kjærende part har krevd saksomkostninger for kjæremålsutvalget. Kjæremålet har ikke ført fram, og saksomkostninger tilkjennes ikke, jf rettshjelploven §28a siste ledd jf forvaltningsloven §36 første ledd.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.
Saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg tilkjennes ikke.