HR-1997-60-S - Rt-1997-137
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-01-30 |
| Publisert: | HR-1997-00060-S - Rt-1997-137 (40-97) |
| Stikkord: | Straffeprosess, Anke |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1997-00060 S, jnr 9/1997. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Bugge, Stang Lund, Flock |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1981) §321, §395, Straffeloven (1902) §271, Domstolloven (1915) §108, EMK (1999), EMK (1999), §294 |
A, født xx.xx.1954, ble ved Trondheim byretts dom av 20 august 1996 domfelt for overtredelse av straffeloven §270 første ledd nr 1, jf annet ledd, jf §271 til en straff av fengsel i 1 - ett - år. Hun anket dommen, prinsipalt bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, subsidiært straffutmålingen. Den 7 oktober 1996 avsa Frostating lagmannsrett beslutning om å nekte anken fremmet, jf straffeprosessloven §321 annet ledd 1. punktum. Domfelte påkjærte lagmannsrettens beslutning til Høyesteretts kjæremålsutvalg. I tilknytning til kjæremålet innga hennes forsvarer et støtteskriv, hvor det fremsettes begjæring til lagmannsretten om å omgjøre sin beslutning av 7 oktober 1996 i medhold av straffeprosessloven §321 fjerde ledd 2. punktum. Frostating lagmannsrett - de samme dommere som hadde behandlet anken - avsa 20 november 1996 beslutning om ikke å ta begjæringen om omgjøring til følge.
I medhold av straffeprosessloven §321 sjette ledd har domfelte påkjært lagmannsrettens beslutning til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det gjøres gjeldende at lagmannsretten har begått saksbehandlingsfeil ved ikke å ha fulgt prinsippet i straffeprosessloven §294 om å "våke over at saken blir fullstendig opplyst". Lagmannsretten har sett bort fra nye bevismomenter som ble presentert i omgjøringsbegjæringen, vedrørende både skyldspørsmålet og straffespørsmålet. I tillegg hevdes det å være en saksbehandlingsfeil at omgjøringsbegjæringen ble behandlet av de samme dommere som besluttet å nekte anken fremmet. Det vises i den forbindelse til straffeprosessloven §395 om gjenopptakelsessaker, og hevdes at reglene der må gjelde analogisk ved behandlingen av omgjøringsbegjæringer. Videre hevdes at saksbehandlingen innebærer et brudd på habilitetsbestemmelsen i domstolloven §108 og på prinsippet i EMK artikkel 6 om at prøving skal skje ved en uavhengig og upartisk domstol.
Påtalemyndigheten er kjent med kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at lagmannsrettens beslutning bare kan påkjæres på grunn av feil i saksbehandlingen ved lagmannsretten, jf straffeprosessloven §321 sjette ledd.
Straffeprosessloven stiller ikke krav om at en beslutning etter §321 annet ledd 1. punktum om å nekte anken fremmet skal være begrunnet, jf Rt-1996-121 og Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse 9 januar 1997 i sak HR-1997-00007, jnr 519/1996. Utvalget finner det klart at heller ikke en beslutning om å nekte omgjøring etter §321 fjerde ledd trenger å begrunnes. Det foreligger således ingen feil ved saksbehandlingen på dette punkt. Kjæremålsutvalget finner intet grunnlag for å anta at domfeltes anke og opplysningene i støtteskriv 31 oktober 1996 ikke har vært vurdert av lagmannsretten.
Den kjærende part har anført at de samme dommere som har truffet beslutning om å nekte anken fremmet etter §321 annet ledd 1. punktum, ikke kan gjøre tjeneste, og har til støtte for anførselen om inhabilitet blant annet vist til straffeprosessloven §395 første ledd og artikkel 6 i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK). Utvalget bemerker at begjæring om omgjøring av beslutningen om å nekte anken fremmet etter §321 fjerde ledd 2. punktum ikke er et eget rettsmiddel. Straffeprosessloven §395 første ledd som bestemmer at en dommer som har vært med på å avsi den angrepne dom ikke kan avgjøre en begjæring om gjenopptagelse, kommer ikke til anvendelse i saker om omgjøring, jf NOU 1992:28 side 122. De samme dommere som nektet anken fremmet etter §321 annet ledd 1. punktum, kan således gjøre tjeneste ved behandling av en begjæring om omgjøring, jf Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse 17 oktober 1996 i sak lnr HR-1996-00392, jnr 361/1996. Utvalget finner det heller ikke i strid med EMK artikkel 6 at de samme dommere gjør tjeneste.
Kjæremålet må etter dette forkastes.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.