HR-1997-62-K - Rt-1997-285
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-02-07 |
| Publisert: | HR-1997-00062-K - Rt-1997-285 (74-97) |
| Stikkord: | Panterett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Hålogaland lagmannsrett LH-1996-00913 K - Høyesterett HR-1997-00062 K, jnr 26/1997. |
| Parter: | Refa AS (advokat Olav Eriksen v/advokatfullmektig Rita Hermansen) mot Sparebanken Nord-Norge (advokat Erik A Schilbred). |
| Forfatter: | Schei, Stang Lund, Flock |
| Lovhenvisninger: | Panteloven (1980) §3-21, Tvistemålsloven (1915) §404, Foreldelsesloven (1979) §15, §17, §18, §21, §22, §3-15, §6-3, Kredittkjøploven (1985) |
Saken gjelder spørsmål om et salgspant er foreldet etter panteloven §3-21.
I 1995 solgte Refa AS tre storfiskposer til Arctic Seafarm AS og tok salgspant i posene. Kjøpesummen forfalt til betaling 27 juni 1995. Arctic Seafarm hadde pantsatt sitt driftstilbehør til Sparebanken Nord-Norge, og fiskeposene var omfattet av driftstilbehørspantet.
Ved Tana og Varanger skifteretts kjennelse av 14 mars 1996 ble det åpnet konkurs i Arctic Seafarm. Refa anmeldte 15 april 1996 fordring i konkursboet, og viste til sitt salgspant. 19 august 1996 fremsatte Refa overfor namsmannen i Sør-Varanger begjæring om utlevering av posene. Namsmannen tok begjæringen til følge, og Sparebanken Nord-Norge påklaget beslutningen til Tana og Varanger namsrett, idet banken mente at salgspanteretten var foreldet da Refa begjærte utlevering. Namsretten traff den 12 november 1996 kjennelse med slik slutning:
"1. Klagen forkastes.
2. Sparebanken Nord-Norge tilpliktes å erstatte Refa AS sakens omkostninger med kr 3000,- kronertretusen- innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av kjennelsen."
Sparebanken Nord-Norge påkjærte kjennelsen til Hålogaland lagmannsrett, som den 13 desember 1996 traff kjennelse med slik slutning:
"1. Begjæring fra Refa AS om utlevering om 3 storfiskposer tas ikke til følge.
2. Refa AS betaler innen 2 uker fra forkynningen av kjennelsen saksomkostninger for lagmannsretten til Sparebanken Nord-Norge med kr 4000."
Refa har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg.
Refa gjør gjeldende at lagmannsretten har tolket panteloven §3-21 (2) feil, når den har lagt til grunn at foreldelsesfristen for salgspant bare kan avbrytes ved at begjæring om tvangssalg eller tilbakelevering fremmes overfor namsmyndighetene, eller ved at det blir reist søksmål for å kreve tingen utlevert. Lovens ordlyd taler for at fordringsanmeldelse i konkursbo, hvor gyldig salgspant er påberopt, er tilstrekkelig til å avbryte foreldelsesfristen. Panteloven §3-21 (2) 2. punktum viser til bestemmelser i foreldelsesloven som gis anvendelse så langt de passer, herunder foreldelsesloven §21 nr 1, jf §18 nr 2, hvoretter fristavbrudd skjer ved fordringsanmeldelse i konkursboet.
Refa viser også til forarbeidene til panteloven. Ot.prp.nr.39 (1977-78) uttrykker på s 127, i merknadene til lovutkastet §3-15, at "Henvisningen til §12 til §17 innebærer at f. eks. anmeldelse av utleveringskrav til kjøperens konkursbo har samme avbruddsvirkning som begjæring om tvangsfullbyrding eller krav om utlevering ved søksmål eller etter reglene i avbetalingsloven".
Hva gjelder den juridiske teori lagmannsretten har vist til, hevder Refa at det aktuelle spørsmålet ikke er vurdert i forhold til konkurstilfellene. Uttalelsen i forarbeidene synes ikke iakttatt i teorien, og uansett kan ikke juridisk teori ha noen særlig rettskildemessig vekt i forhold til lovens klare ordlyd og forarbeidene.
Refa anfører også at reelle hensyn taler for at fordringsanmeldelse i konkursbo må ha fristavbrytende virkning også for salgspanteretten. Det må anses unødvendig å kreve søksmål mot konkursboet eventuelt andre pantehavere for å avbryte fristen. Behandlingen er undergitt kontroll av skifteretten ved bobestyrer. En ordning med at salgspantehaver måtte fremme sitt krav overfor andre rettsinstanser, ville medføre omkostninger. Disse ville være umulig å få dekket hos motparten på grunn av konkursen.
Refa påstår seg tilkjent saksomkostninger med kr 1 200, - for lagmannsretten, samt kr 4 970, inkludert gebyr, for Høyesteretts kjæremålsutvalg.
Refa har lagt ned slik påstand:
"1.Tana og Varanger namsretts kjennelse stadfestes.
2. Refa AS tilkjennes saksomkostninger for lagmannsrett og for Høyesteretts kjæremålsutvalg."
I kjæremålstilsvaret anfører Sparebanken Nord-Norge at det ikke er noe feil ved lagmannsrettens lovtolking og viser til premissene i kjennelsen derfra. Banken fastholder at i følge panteloven §3-21 (2) er det to måter å avbryte foreldelse på. Det er enten ved begjæring om tvangssalg/tilbakelevering, eller ved at det blir reist søksmål for å kreve tingen tilbakelevert. Andre måter finnes ikke. Annen setning i §3-21 (2) viser til foreldelsesloven §21 nr 1 og §22 nr 1, jfr §15 nr 1 og 2 og §17 nr 1 og 2, og dermed bare til reglene om virkningene av avbrutt foreldelse.
Lovteknisk faller det lite naturlig at man i §3-21 (2) bruker en egen setning for å angi at foreldelse avbrytes ved begjæring om tvangssalg eller tilbakelevering eller ved søksmål for å få tingen utlevert, dersom foreldelsesloven §15 flg, som blant annet omfatter de nevnte avbruddsalternativene, ut fra en henvisning i §3-21 (2) også skulle gjelde for avbrytelse av salgspantforeldelse.
Sparebanken Nord-Norge understreker at pantepreskripsjon er noe annet enn fordringsforeldelse, og at avbrytelse i det første tilfellet kun skjer ved at det blitt tatt skritt for å søke dekning av pantet. Innholdet i §3-21 (2) er i samsvar med dette. Til sammmenligning vises til panteloven §6-3.
Sparebanken Nord-Norge anfører at den kjærende parts sitat fra forarbeidene vanskelig kan overstyre lovens ord og system. Subsidiært anfører banken at i begrepet "utleveringskrav" må det ligge noe annet enn å melde sitt krav på kjøpesummen med henvisning til at man har salgspant.
Sparebanken Nord-Norge har lagt ned slik påstand:
"1. Kjæremålet forkastes.
2. Sparebanken Nord-Norge tilkjennes saksomkostninger."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at dets kompetanse i det videre kjæremål er begrenset etter tvistemålsloven §404. Kjæremålsutvalget kan prøve lagmannsrettens lovtolking og saksbehandling.
Lagmannsretten har lagt til grunn at avbrytelse av foreldelsen for panteretten kun kan skje ved de alternativer som er angitt i panteloven §3-21 (2) 1. punktum. Foreldelsen avbrytes ikke ved at utleveringskrav fremmes overfor boet. Henvisningen i panteloven §3-21 (2) til blant annet foreldelsesloven §21 nr 1 kan ikke forstås på den måten at et slikt krav er fristavbrytende.
Høyesteretts kjæremålsutvalg har funnet lovtolkingsspørsmålet vanskelig. Ut fra en ordfortolkning av panteloven §3-21 (2) er lagmannsrettens forståelse riktig. Foreldelsesloven §21 nr 1 regulerer situasjonen hvor foreldelsen allerede er avbrutt, ikke de måter foreldelse kan avbrytes på. Det kan imidlertid reises spørsmål om det var tilsiktet at bestemmelsen skulle ha et slikt innhold. I proposisjonen til panteloven - Ot.prp.nr.39 (1977-78) - er det på side 127 angitt at henvisningene til foreldelsesloven "innebærer at f eks anmeldelse av utleveringskrav til kjøperens konkursbo har samme avbruddsvirkning som begjæring om tvangsfullbyrding eller krav om utlevering ved søksmål eller etter reglene i avbetalingsloven." Riktignok er det i proposisjonen vist til regler i foreldelsesloven av 1896, men det er også - alternativt - vist til regler i det utkast til ny foreldelseslov som da var fremmet.
Under tvil er utvalget kommet til at panteloven §3-21 (2) må forstås etter sin ordlyd. Vi er på et rettsområde hvor handlingsalternativene bør fremgå klart av lovteksten, og lovteksten her er etter ordlyden klar. Denne - og ikke uttalelsene i forarbeidene - bør være avgjørende. Det tilføyes at selv om reelle hensyn nok i noen grad støtter opp under at anmeldelse til boet bør være fristavbrytende, vil det også kunne anføres reelle hensyn for den løsning som følger av lovteksten.
Lovtolkingsspørsmålet har voldt slik tvil at utvalget finner at omkostninger ikke bør tilkjennes for noen instans.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
1. Kjæremålet forkastes.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke for noen instans.