HR-1997-623-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-12-19 |
| Publisert: | HR-1997-00623s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1997-00623S , jnr 623/1997 |
| Parter: | |
| Forfatter: | Holmøy, Lund, Stang Lund |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1981) §171, Straffeloven (1902) §162, §182, §184, §185, §388 |
A, født xx.xx.1965, er av Bergen politikammer siktet for overtredelse av straffeloven §162 første og tredje ledd 1. punktum jf femte ledd og straffeloven §182 første ledd 2. straffalternativ. Ved Haugesund forhørsretts kjennelse av 17 mars 1997 ble han i medhold av straffeprosessloven §185 jf §184 jf §171 første ledd nr 1 og 2 varetektsfengslet til 12 mai 1997. Fengslingsfristen er senere forlenget, sist ved Oslo forhørsretts kjennelse av 24 november 1997 til 22 desember 1997. A påkjærte kjennelsen til Borgarting lagmannsrett som 27 november 1997 avsa kjennelse med slik slutning:
"Kjæremålet forkastes."
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han har anført at lagmannsretten har tolket lovens vilkår om unndragelsesfare og inngrepets forholdsmessighet feil. Lagmannsretten anvender loven feil når den finner at en reise til Kosovoprovinsen i januar 1997 på en annens uforfalskede pass har betydning for unndragelsesfaren. Det samme gjelder det foreliggende utvisningsvedtak samt en ikke avsonet straffedom. Det må i begrepet "nærliggende og konkret fare" ligge mer enn de faktiske forhold lagmannsretten har henført under begrepene.
Det må også representere et uforholdsmessig inngrep å sitte fengslet i ni måneder uten at påtalemyndigheten avklarer påtalespørsmålet. Han stiller seg uforstående til lagmannsrettens avsluttende uttalelse om at den forutsetter at etterforskingen vil bli sluttført med det første. Det forhold at politiet vil begjære bevisopptak i Tsjekkia av de samme vitner som har gitt forklaring til politiet har intet med etterforskning å gjøre. Påtalemyndighetens sendrektighet må ha direkte betydning for spørsmålet om inngrepets forholdsmessighet. Det må klart være ulikhet ved vurderingen av varetektsfengsel med bakgrunn i tiltalebeslutning og berammet hovedforhandling på den ene side, og på den annen side at han ikke en gang vet om tiltale blir reist mot ham. På denne bakgrunn har lagmannsretten anvendt feil norm når retten har funnet at fortsatt fengsling ikke representerer et uforholdsmessig inngrep. Kjennelsesgrunnene på dette punkt synes mangelfulle. Sakens alvor kan ikke være tilstrekkelig til å godtgjøre at fortsatt fengsling ikke representerer noe uforholdsmessig inngrep.
Det er lagt ned slik påstand:
"A løslates, subsidiært oppheves Borgarting lagmannsretts kjennelse av 27.11.97 for hjemvisning til ny behandling."
Politiet er kjent med kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg, som har begrenset kompetanse etter straffeprosessloven §388, skal bemerke:
Kjæremålet gjelder lagmannsrettens lovtolking og saksbehandling.
Det gjøres gjeldende at lagmannsretten har tolket straffeprosessloven §171 nr 1 om unndragelsesfare feil. Siktede er enig i lagmannsrettens uttalelse om at det må foreligge en nærliggende og konkret fare for at siktede vil unndra seg forfølgning dersom han løslates. Det hevdes imidlertid at de konkrete momenter som lagmannsretten har lagt vekt på, ikke er relevante ved denne vurdering. Utvalget kan ikke se at de momenter som lagmannsretten nevner, i prinsippet er irrelevante. Deres konkrete betydning er dels et bevisspørsmål og dels et konkret rettsanvendelsesspørsmål som ikke kan prøves ved videre kjæremål.
Det gjøres videre gjeldende at lagmannsretten har bygget på feil lovtolking når den har funnet at fortsatt fengsling ikke vil være et ufoholdsmessig inngrep, og at lagmannsrettens begrunnelse på dette punkt er mangelfull. Anførselen for så vidt angår lovtolkingen er begrunnet med forskjellige forhold vedrørende etterforskningen som ikke kan prøves ved videre kjæremål. Etter sakens karakter finner utvalget at lagmannsrettens begrunnelse ikke er mangelfull.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.