HR-1997-64-B - Rt-1997-1629
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1997-10-24 |
| Publisert: | HR-1997-00064-B - Rt-1997-1629 (439-97) |
| Stikkord: | (Acryl-dommen), Kjøpsrett, Produktansvar, Erstatning |
| Sammendrag: | Saken gjaldt spørsmål om en malingprodusent var ansvarlig etter produktansvarsloven for helseskader som var oppstått etter opphold i en nymalt leilighet. |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1997-00064 B, nr 319/1995 |
| Parter: | Guro Birkeland (advokat Peter Simonsen) mot Akzo Nobel Dekorativ AS (advokat Ivar Holst - til prøve) |
| Forfatter: | Coward, Dolva, Gjølstad, Bruzelius, Skåre |
| Lovhenvisninger: | Produktansvarsloven (1988) §2-1, §2-4, Tvistemålsloven (1915) §180 |
Spørsmålet i saken er om en malingprodusent er ansvarlig etter produktansvarsloven for helseskader som er oppstått etter opphold i en nymalt leilighet. Partene er enige om at omfanget av en eventuell erstatning ikke skal fastsettes i denne omgangen.
Guro Birkeland, som begynte å studere medisin ved Universitetet i Oslo høsten 1989, skulle dele en leilighet i Oslo med sin bror. Leiligheten er i en bygård som ble oppført i 1940. Hun ønsket en lysere farge i soverommet, og foreldrene malte derfor vegger og tak der før hun flyttet inn. Rommet var tidligere tapetsert, men senere malt over flere ganger. Den malingen familien Birkeland brukte, var Acrylan 20, en annen generasjons vannbasert maling produsert av Ifa-Alna AS. Dette selskapet er senere kjøpt opp av Casco Nobel AS, som igjen har endret navn til Akzo Nobel Dekorativ AS. I taket ble Acrylan 20 brukt ublandet, på veggene var den blandet med en brekkfarge fra en annen produsent.
Når det gjaldt valget av maling, har Guro Birkelands bror allergiproblemer, og moren kontaktet derfor Natur og Ungdom og Statens institutt for folkehelse og fikk opplyst at vannbasert maling var best ut fra et helsesynspunkt. Fargehandleren hun så gikk til, anbefalte da Acrylan 20.
Oppussingen av soverommet var ferdig 1 august 1989. Leiligheten stod deretter tom, med åpent vindu, inntil Guro Birkeland flyttet inn 20 august. Etter et par overnattinger fikk hun pusteproblemer. Faren og broren, som kom til leiligheten dagen etter, fikk også slike problemer, men forbigående. Både familien Birkeland og en representant fra produsenten, som ble tilkalt, merket på dette tidspunktet en ubehagelig lukt i leiligheten. Det ble også registrert at malingen enkelte steder på veggen fortsatt var klebrig. En referanseprøve for malingen ble undersøkt av produsenten, uten at man fant noe unormalt.
Guro Birkeland har senere ikke oppholdt seg i leiligheten. Det er konstatert at hun har utviklet en helseskade som betegnes som ikke-allergisk overfølsomhet av typen uspesifikk hyperreaktivitet. Dette innebærer en økt følsomhet og irritabilitet for alle former for irritasjon av slimhinner i luftveiene. Hun blir syk av blant annet røyk, stekeos, eksos, støv, "dårlig luft"og forskjellige tekstiltyper, og av vannbasert maling og andre vannbaserte produkter selv om de er forholdsvis gamle.
Ved stevning til Indre Follo herredsrett 7 november 1991 reiste Guro Birkeland sak mot Casco Nobel AS med krav om erstatning på inntil 250 000 kroner. Herredsretten besluttet særskilt behandling av om det forelå erstatningsgrunnlag. I dom 30 november 1992 ble bedriften frifunnet. Herredsretten kom til at Guro Birkelands sykdom skyldtes den konkrete bruken av malingen, at det ikke var grunnlag for å trekke noen bestemt konklusjon om den nærmere årsakssammenheng, men at det ikke etter noe av de aktuelle alternativene var sannsynliggjort at det forelå noen sikkerhetsmangel ved malingen. Domsslutningen lyder slik:
"1. Saksøkte frifinnes.
2. Guro Birkeland betaler til Casco Nobel A/S saksomkostninger med kr 19300,- - nittentusentrehundre -."
Guro Birkeland anket herredsrettens dom til Eidsivating lagmannsrett. Lagmannsretten stadfestet i dom 25 april 1995 herredsrettens dom. Lagmannsretten bygde på at årsaken til Guro Birkelands sykdom måtte ligge i en reaksjon mellom malingen og underlaget, at bruken av malingen ikke var så vesentlig i årsaksbildet at det var naturlig å knytte ansvar til den, og at det under enhver omstendighet ikke forelå påregnelig årsakssammenheng. Domsslutningen lyder slik:
"1. Herredsrettens dom stadfestes.
2. Guro Birkeland dømmes til innen 2 - to - uker å betale Akzo Nobel AS saksomkostninger for lagmannsretten med 55.750 - femtifemtusen sjuhundreogfemti - kroner."
Det nærmere saksforhold og partenes anførsler for de tidligere instansene fremgår av dommene.
Guro Birkeland har påanket lagmannsrettens dom til Høyesterett. Anken gjelder bevisbedømmelsen og rettsanvendelsen.
Til bruk for Høyesterett er det innhentet skriftlige erklæringer fra Guro Birkeland, en representant for Akzo Nobel Dekorativ AS og ni vitner - tre av dem nye for Høyesterett. Erklæringene er til dels supplert med bevisopptak, og det er også holdt bevisopptak av et vitne som ikke har gitt skriftlig erklæring. Det er lagt frem en del nye dokumentbevis.
Den ankende part - Guro Birkeland - har i hovedsak anført:
Det er feil i rettsanvendelsen eller bevisbedømmelsen eller begge deler når lagmannsretten er kommet til at bruken av malingen ikke har vært så vesentlig i årsaksbildet at det er naturlig å knytte ansvar til den.
Også etter produktansvarsloven gjelder et krav til årsakssammenheng, men det er ifølge forarbeidene mindre strengt enn ellers.
Det foreligger tilstrekkelig årsakssammenheng mellom malingen av rommet og Guro Birkelands helseskade.
Prinsipalt anføres det at årsaken ligger i malingen i seg selv. Flere undersøkelser har vist en sammenheng mellom vannbasert maling og helseskader. Slik maling kan inneholde et betydelig antall forbindelser med allergifremkallende og irriterende egenskaper, og uspesifikk hyperreaktivitet fremkalles av de samme stoffer som fremkaller allergi. Ett av stoffene i malingen - isothiazolinon - er merkepliktig etter regler som gjelder fra 1993. Sammenhengen mellom vannbasert maling og helseskader må anses vitenskapelig bevist, og det er i hvert fall tilstrekkelig sannsynlighetsovervekt til at årsakssammenhengen rettslig sett må legges til grunn. Sammenhengen var kjent allerede da malingen ble produsert i 1989.
Den vannbaserte malingen er også årsaken til Guro Birkelands helseskade. Hennes reaksjonsmønster er et klart tegn, og det er også det forhold at hun i relasjon til den skaden hun har fått, var helt frisk på forhånd. Sammenhengen i tid og sted er også et sterkt indisium for at malingen er årsaken. Det kan videre vises til at både hennes far og hennes bror reagerte - riktignok forbigående - på malingen. De sakkyndige som har undersøkt Guro Birkeland, er samstemmige om at det er årsakssammenheng mellom malingen av rommet og helseskaden.
Feilproduksjon av malingen er en mulig forklaring. En sterk, uvanlig og varig lukt etter malingen ble påpekt av flere, og det var manglende fiksering av malingen. Feilproduksjon av maling forekommer, og produsentens forhåndskontroll var dårlig. Til tross for at Guro Birkeland har gjort store anstrengelser for å få tak i resepten til malingen, har produsenten ennå ikke kunnet fremlegge den riktige resepten for den aktuelle produksjonsserien, noe som i seg selv er påfallende.
Alternative årsaksforklaringer - som samvirke mellom malingen og underlaget, mugg eller soppsporer etter vasking, eller tilføring av brekkfarge til malingen - er ikke sannsynliggjort. Men erstatningsmessig må dette i alle fall likestilles med at skaden skyldes selve malingen. Det vil være tale om skade som følge av påregnelig bruk av malingen, og produsenten blir da ansvarlig. Malingen ble brukt i samsvar med bruksanvisningen. Hvis feilen skulle ligge i brekkfargen - noe som er meget lite sannsynlig, følger det av produktansvarsloven §2-4 at også produsenten av selve malingen er ansvarlig.
Det foreligger påregnelig årsakssammenheng - skaden oppstod ikke uventet eller uvanlig. Det var kjent for produsenten på produksjonstiden at malingen kunne være skadelig for i hvert fall særlig sårbare grupper, og markedsføringen var særlig rettet mot slike grupper. Da må produsenten ta den skadelidte som hun er. Produsenten visste at mengden av kjemikalier kunne variere fra produksjon til produksjon, og at feilproduksjoner kunne forekomme og representere en særlig fare.
Det foreligger en sikkerhetsmangel. Ved vurderingen må det tas i betraktning at markedsføringen har vært villedende. Malingen har blant annet vært markedsført som "det miljøvennlige alternativ", og det heter at den "er framstilt av vann og rene råvarer", "inneholder ingen helsefarlige ingredienser" og "skiller heller ikke ut andre skadelige stoffer under tørkeprosessen". Hadde markedsføringen vært korrekt, ville familien Birkeland unnlatt å male rommet. Ansvar etter produktansvarsloven avhenger for øvrig ikke av virkningen av markedsføringen på den enkelte forbruker.
Produktansvarsloven omfatter også ansvar for utviklingsskader, og ved malingprodukter må man regne med at utviklingsskader oppstår.
Selv om utgangspunktet også etter produktansvarsloven er at den skadelidte har bevisbyrden, må bevisbyrden i vår sak være overført på produsenten, som har unnlatt å følge opp saken med relevante undersøkelser og ikke har vist særlig interesse for skadevirkninger knyttet til produktet. Bedriften kan ikke unnskylde seg med at den har satt seg i en situasjon der den ikke lenger kan redegjøre for sammensetningen av produktet.
Guro Birkeland har nedlagt slik påstand:
"1. Akzo Nobel Dekorativ AS kjennes erstatningsansvarlig for skaden i leiligheten i Theresesgt. 46 og for de helseskader som Guro Birkeland er blitt påført ved bruken av malingen "Acrylan 20".
2. Akzo Nobel Dekorativ AS dømmes til å betale det offentliges saksomkostninger for herredsretten og lagmannsretten, samt Guro Birkelands saksomkostninger for Høyesterett."
Ankemotparten - Akzo Nobel Dekorativ AS - har i hovedsak anført:
Lagmannsrettens dom er riktig.
Det er ikke grunn til å fravike hovedregelen om at den skadelidte har bevisbyrden. Den skadelidte og hennes familie er meget ressurssterke og engasjerte, og har fått koblet både Forbrukerrådet og en rekke forskningsinstitusjoner inn i saken, slik at det ikke er noen skjevhet i ressursforholdet mellom partene. Bedriften har foretatt en normal, grundig undersøkelse av produktet. Resepten ble ikke lagt frem kritikkverdig sent, og forsinkelsen har heller ikke hatt noen betydning. Etter endring i bedriftsstrukturen er den opprinnelige resepten ikke hos ankemotparten, men hos konkurrenten Ifa-Hempel AS, som sier den ikke kan finnes. Forskjellene mellom de forskjellige resepter som er lagt frem, har ikke betydning for vår sak.
Det kan teoretisk tenkes tre mulige årsaker til Guro Birkelands helseskade - at skaden skyldes stoffer i malingen som sådan, at den skyldes en reaksjon med underlaget, eller at den har en helt utenforliggende årsak. Det mest sannsynlige er en reaksjon med underlaget. Tilsetting av vann ved vasking kan ha hatt betydning.
En helt utenforliggende årsak kan likevel tenkes. Ofte vet man ikke hva slike plager som Guro Birkelands skyldes. De sakkyndige har ikke funnet positive bevis for at årsaken ligger i forhold i leiligheten, men viser bare til sammenhengen i tid.
Flere konkrete forhold viser at årsaken ikke er malingen i seg selv. Acrylan 20 er en vannbasert maling av annen generasjon. Det nye ved slik maling var at den ikke inneholdt løsemidler, og at andelen av skadelige reststoffer var kraftig redusert. Det er ikke farlige eller unormale stoffer i malingen - bare helt ordinære stoffer, i ordinære mengder. De konkrete stoffer som den ankende part har vist til, er ikke kjent som allergifremkallende. Det er ikke riktig at isothiazolinon i dag er merkepliktig i så små mengder som det finnes i Acrylan 20. Malingen var vesentlig bedre enn andre vannbaserte malinger, både da den ble introdusert i 1985, og i 1989. I dag er tilnærmet alle vannbaserte malinger av annengenerasjonstypen.
Når det gjelder den generelle risiko som vannbasert maling frembyr, viser forskning at man har funnet enkelte personer med problemer. Men dette må sammenlignes med hvor utbredt vannbasert maling er; slik maling finnes tilnærmet i hvert hus i Norge. Hvis malingen skulle innebære noen helsefare, ville det vist seg i betydelig større grad enn påvist i forskningsrapportene. Forskningen viser at denne typen maling er det beste alternativet når det gjelder risiko for helseskader.
Også konkrete forhold i vår sak gjør det usannsynlig at malingen er årsak. Hadde det vært noe galt med malingen, ville Guro Birkelands foreldre merket det da de påførte den. Men ingen har rapportert noe merkelig den gang, for eksempel om den lukten som senere ble registrert. Guro Birkelands far, som var med under oppussingen, fikk derimot problemer med å oppholde seg i leiligheten tre uker senere. Referanseprøven til malingen som produsentens representant undersøkte, var helt ordinær. En representant fra Statens arbeidsmiljøinstitutt, som undersøkte luften i rommet og dampen over et spann av malingen, fant bare svært små mengder av flyktige organiske forbindelser. Alle sakkyndige som har kommentert mulige farlige stoffer, har bare satt dette frem som teorier.
Helt subsidiært anføres det at hvis årsaken skulle være noe i malingen, må det være den tilsatte brekkfargen, og den er ankemotparten ikke ansvarlig for.
Det sannsynlige er at årsaken ligger i en reaksjon med underlaget. Tre mulige forklaringer finnes: en direkte utvikling av muggsopp, utvikling av sopp som har medført skadelige komponenter, eller en direkte kjemisk reaksjon med underlaget.
Når det gjelder mugg, registrerte en representant fra bedriften som ble tilkalt til leiligheten, at det luktet "gammelt". I nesten tre uker etter malingen stod leiligheten tom med vinduet åpent. Det var meget kraftig nedbør i Oslo den dagen da malingen ble fullført, og det var mye regn også i de neste ukene.
Ligger årsaken i en reaksjon med underlaget, er ikke malingen så vesentlig i årsaksbildet at det er naturlig å knytte ansvar til den; veggen i seg selv må ha vært spesiell. I alle fall er skaden så fjern at kravet til påregnelighet gjør at bedriften ikke kan bli ansvarlig. Det var her ikke tale om noe generelt farlig produkt.
Selv om man skulle mene at det er en tilstrekkelig nær og påregnelig årsakssammenheng, foreligger ikke noen sikkerhetsmangel. I vurderingen av dette kommer inn det som tidligere er anført om malingens egenskaper. Videre har det betydning at samfunnet har behov for maling, og at malingen her var så bra som den kunne være. Vann i malingen kan ikke være noen sikkerhetsmangel. Produksjonsfeil er det ikke noen tegn på.
Det er kanskje brukt litt store ord i markedsføringen av malingen, men det er uten betydning. Det var viktig å få frem at denne typen maling var det beste alternativet. I alle fall påvirket ikke markedsføringen familien Birkelands valg av malingen.
Akzo Nobel Dekorativ AS har nedlagt slik påstand:
"1. Lagmannsrettens dom stadfestes.
2. Akzo Nobel Dekorativ AS tilkjennes saksomkostninger for Høyesterett."
Mitt syn på saken:
Jeg er kommet til samme resultat som herredsretten og lagmannsretten.
Saken gjelder ansvar etter §2-1 i produktansvarsloven 23 desember 1988 nr 104. Etter denne bestemmelsen er produsenten ansvarlig for skade som produktet har voldt, forutsatt at skaden skyldes en sikkerhetsmangel ved produktet. I vår sak er det spørsmål dels om Guro Birkelands helseskade er "voldt" ved bruken av Acrylan 20, og dels om skaden i tilfelle skyldes en "sikkerhetsmangel" ved malingen.
Når det først gjelder hva som har voldt skaden, mener begge parter at årsaken mest sannsynlig ligger i oppussingen av rommet. Dette er jeg enig i, og jeg kommer ikke nærmere inn på muligheten for at forklaringen skulle ligge i helt andre forhold. Jeg legger dermed til grunn at malingen i en viss forstand inngår i en årsakskjede som leder frem til skaden. For ansvarsspørsmålet har det imidertid betydning hvordan skaden nærmere oppstod. Et hovedspørsmål er om malingen i seg selv har voldt helseskaden, eller om skaden skyldes en reaksjon med underlaget.
Jeg er kommet til at det er lite sannsynlig at årsaken ligger i malingen i seg selv. For det første stemmer dette dårlig med det nærmere forløpet over tid. Ingen merket noe unormalt i forbindelse med selve påføringen av to strøk med maling - verken ved ubehagelig lukt eller ved plager ellers. Samtidig var det på dette tidspunktet at en eventuell skadelig avgassing fra malingen måtte ventes å være sterkest. Likevel var det først omtrent tre uker senere - da Guro Birkeland overnattet i leiligheten, og andre familiemedlemmer ble tilkalt - at noe unormalt ble registrert: En ubehagelig lukt merket man først ved denne anledningen. Faren, som hadde deltatt i påføringen av malingen, hadde ikke reagert den gang, men fikk forbigående pusteproblemer nå. Dette tyder på at det har vært en reaksjon over tid, som ikke har noe å gjøre med vanlig avgassing og tørkeprosess for maling.
For det andre finner jeg lite belegg for at malingen i seg selv inneholdt stoffer som kunne lede til en slik helseskade som Guro Birkeland har fått. - Fra begge sider i saken er det lagt frem flere forskningsrapporter og erklæringer fra sakkyndige for å belyse helserisikoen ved bruk av malingen. Etter min mening er det imidlertid ikke helt lett å anvende resultatene i vår sak. Spørsmålet som retten skal ta stilling til, er om Acrylan 20 - en bestemt annen generasjons vannbasert maling - har ført til Guro Birkelands lidelse - uspesifikk hyperreaktivitet. Men det er til dels vanskelig å få klarhet i hvilken type maling undersøkelsene gjelder - om det er første eller annen generasjon av vannbaserte malinger. Forskjellen mellom de to er at annengenerasjonsmalingene ikke inneholder løsemidler, og en mindre andel uheldige reststoffer. Det er også vanskelig å vite om undersøkelsene eventuelt gjelder annengenerasjonsmaling generelt, eller bare enkelte produsenters produkter. I den grad helseproblemer er rapportert etter bruk av maling, er det ikke lett å få klarhet i hva slags problemer det er - om det er akutte problemer, eller mer varige helseskader, slik som Guro Birkeland har fått. Det er heller ikke klart om problemene skyldes langvarig eksponering. - Det hovedinntrykket jeg sitter igjen med, er likevel at annen generasjons vannbaserte malinger frembyr liten helsefare, og mindre enn andre malinger med samme bruksområde som er på markedet. Jeg kan ikke se at det er sannsynliggjort at noe annet skulle gjelde spesielt for Acrylan 20. Jeg kan heller ikke se noe grunnlag for å bygge på at de aktuelle boksene med Acrylan 20 som familien Birkeland brukte, skulle stamme fra en feilproduksjon med et spesielt innslag av farlige stoffer.
Jeg mener etter dette at den sannsynlige forklaringen er en reaksjon som skjedde med underlaget etter malingen av rommet. Dette stemmer med at det tok tid før noe unormalt ble registrert. En teori om utvikling av mugg og/eller sopp kan videre støttes av at det var meget sterk nedbør - nesten 60 mm - i Oslo det døgnet da leiligheten ble malt med annet strøk, og at det regnet mye også i de følgende ukene. Dette kan ha ført til en særlig fuktighet i leiligheten, som stod ubebodd med åpent vindu i nærmere tre uker. Jeg nøler likevel med å treffe noe klart valg mellom teorien om utvikling av mugg eller sopp, og en teori om at det av en eller annen grunn oppstod en kjemisk reaksjon med underlaget, som bestod av tapet overmalt med flere lag maling. I forhold til spørsmålet om ansvar for bedriften er det etter min mening heller ikke avgjørende hvilken av disse forklaringene som er den riktige.
Et ansvar for bedriften etter produktansvarsloven er i alle fall avhengig av for det første at det er en slik nærhet og påregnelighet i årsakssammenhengen mellom bruken av malingen og skaden at det er naturlig å gjøre malingprodusenten ansvarlig. Ansvaret er dessuten avhengig av at skaden er voldt ved en sikkerhetsmangel ved produktet. Til dels er de samme momentene relevante for drøftelsen av begge disse spørsmålene. Jeg er kommet til at det ikke foreligger noen sikkerhetsmangel ved malingen.
Etter produktansvarsloven §2-1 foreligger en sikkerhetsmangel når produktet "... ikke byr den sikkerhet som en bruker eller allmennheten med rimelighet kunne vente". Ved vurderingen av hvilken sikkerhet som kan ventes, skal det tas hensyn til "... alle forhold som har sammenheng med produktet, dets presentasjon, markedsføring og påreknelige bruk". Det er forholdene på den tid da produktet ble satt i omsetning, som skal legges til grunn.
Det er på det rene at ansvarsregelen etter §2-1 er en skjønnsregel, der utgangspunktet er at produkter som fremstilles og markedsføres, skal være ufarlige ved vanlig bruk, se blant annet Ot.prp.nr.48 (1987-88) side 127. I vurderingen skal det også tas hensyn til produktets samfunnsnytte og den tekniske utvikling. I Stein Rognliens kommentarutgave til loven heter det på side 191 om dette:
"Det vil ikke foreligge noen sikkerhetsmangel hvor produktet teknisk sett er så godt som det på det nåværende utviklingstrinn er mulig å gjøre det, og produktet er ønskelig i sin nåværende form, jf foran om samfunnsnytten."
Når jeg er kommet til at skaden her ikke er voldt ved en sikkerhetsmangel, legger jeg for det første vekt på at jeg ser påregneligheten for slik skadeutvikling som her har skjedd, som liten. Det er ikke kommet frem opplysninger om andre tilfeller av helseskader med et slikt forløp som her - der det etter maling med Acrylan 20 over tid er skjedd en reaksjon med underlaget, med utvikling av ubehagelig lukt m v, som så igjen har ført til allergiliknende plager. Dette tyder som nevnt på at spesielle egenskaper ved underlaget må være sentrale i skadebildet, og jeg ser det generelt som meget lite påregnelig at bruk av Acrylan 20 skal føre til en slik skadeutvikling som her. Man måtte riktignok sett bort fra at selve skadeforløpet her var atypisk, hvis Acrylan 20 generelt måtte anses å ha store skadevoldende egenskaper. Men det er etter min mening ikke tilfellet - jeg viser til det jeg tidligere har sagt om sannsynligheten for at malingen i seg selv skulle være skadeårsak.
I vurderingen av om det er en sikkerhetsmangel ved produktet som har voldt skaden, legger jeg videre vekt på at det her dreier seg om et nødvendig, samfunnsnyttig produkt - maling - og at det konkrete produktet - Acrylan 20 - tilhører den gruppen maling som generelt anses som den helsemessig beste av de foreliggende muligheter, både i dag og på tidspunktet for hendelsene i vår sak. Det er på det rene at det i 1989 ikke gjaldt noe krav om at produktet skulle vært merket på noen annen måte enn det faktisk var gjort.
Også markedsføringen av produktet har betydning for om skaden skal sies å være voldt ved en sikkerhetsmangel. Markedsføringen av Acrylan 20 kunne etter min mening med fordel vært mindre uforbeholden. Men malingen må helsemessig sett sies å ha representert et klart fremskritt i forhold til tidligere malinger, særlig når det gjaldt å unngå løsemiddelskader, som det hadde vært stor oppmerksomhet omkring. I lys av dette ser jeg ikke markedsføringen som villedende på en måte som kan få betydning for min konklusjon.
Jeg er etter dette kommet til at det ikke er grunnlag for ansvar etter produktansvarsloven.
Anken har ikke ført frem. Jeg mener at ankemotparten etter hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd må tilkjennes saksomkostninger. I samsvar med omkostningsoppgaven settes beløpet til 102 900 kroner, av det er 2 900 kroner utgifter.
Jeg stemmer for denne
1. Lagmannsrettens dom stadfestes.
2. I saksomkostninger for Høyesterett betaler Guro Birkeland til Akzo Nobel Dekorativ AS 102 900 - etthundreogtotusennihundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av dommen.