HR-1997-654-K - Rt-1997-1857
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-11-13 |
| Publisert: | HR-1997-00654-K - Rt-1997-1857 (506-97) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Oppreisning, Jordskifte |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Frostating Lagmannsrett LF-1997-00672 K, Høyesterett HR-1997-00654 K, jnr 381/1997 |
| Parter: | Lars O Rosmo, Kjell R Syrstad (advokat Knut Røstum) mot Jann E Solemsmo (advokat Arve Rosvold Alver) |
| Forfatter: | Aasland, Dolva, Tjomsland |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §153, Tvistemålsloven (1915) §170, §179, §404, Jordskifteloven (1979) §63, Rettsgebyrloven (1982) §3 |
Den 28 april 1997 påanket Lars O Rosmo og Kjell R Syrstad en jordskiftesak ved Sør-Trøndelag jordskifterett til Frostating jordskifteoverrett. I brev av 2 mai 1997 fra jordskifteretten ble de ankende parters prosessfullmektig gjort oppmerksom på at ankegebyret ikke var innbetalt, og at rettsgebyrloven §3 annet ledd om unntak fra forskuddsplikten ikke gjaldt i slike saker. Samtidig ble det gitt en forlenget frist til 12 mai 1997 med innbetaling av ankegebyret. Den 28 mai 1997 ble de ankende parters prosessfullmektig tilskrevet av jordskifteretten med meddelelse om at ankeerklæringen etter tvistemålsloven §170 annet ledd var å anse som ikke innkommet. Betalingen ble for øvrig sendt 23 mai 1997, men jordskifteretten mottok ikke utskrift om betalingen før 29 mai 1997.
Den 2 juni 1997 begjærte Lars O Rosmo og Kjell R Syrstad oppreisning for oversittelsen av fristen for å betale ankegebyr.
Jordskifteretten avsa 10 juni 1997 kjennelse med slik slutning:
"Begjæring om oppreisning for oversittelse av frist for innbetaling av ankegebyr tas ikke til følge."
Lars O Rosmo og Kjell R Syrstad påkjærte kjennelsen til Frostating lagmannsrett som 1 oktober 1997 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Jordskifterettens kjennelse stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Lars O. Rosmo og Kjell R. Syrstad in solidum til Jann E. Solemsmo 1.500 - ettusenfemhundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse."
Lars O Rosmo og Kjell R Syrstad har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det er anført at lagmannsretten har bygget på en uriktig tolkning av forsettsbegrepet i domstolloven §153. Forsettet må også inneholde et subjektivt element. Det er derfor ikke tilstrekkelig at brevet med den fastsatte frist er mottatt. Parten må være seg bevisst at fristen brytes uten at innbetaling av gebyr finner sted.
Subsidiært er det anført at lagmannsrettens begrunnelse er så mangelfull at det ikke er mulig å bedømme om lagmannsretten har lagt til grunn en riktig forståelse av forsettsbegrepet. Lagmannsretten har en uttalelse om betydningen av jordskifterettens lempelige praksis i forhold til grensedragningen mellom forsett og uaktsomhet. Det er imidlertid ikke anført av den kjærende part at han bevisst valgte å se bort fra fristen i den tro at den ikke ville bli håndhevet fra jordskifterettens side. Henvisningen til tidligere praksis er derfor knyttet til spørsmålet om særlige omstendigheter. Lagmannsrettens uttalelse på dette punkt skaper derfor uklarhet om hvilket faktum som er lagt til grunn. Det tilsier en skjerpet plikt til begrunnelse når jordskifteretten kom til at det ikke forelå forsett.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
"1. Frostating lagmannsretts kjennelse av 1. oktober 1997 oppheves og saken hjemvises til fortsatt behandling.
2. De kjærende parter tilkjennes sakens omkostninger."
Jann E Solemsmo har anført at lagmannsrettens kjennelse er riktig i sin begrunnelse og sitt resultat. Når lagmannsretten har kommet til at fristoversittelsen er forsettlig, må dette ha sin bakgrunn i at det ikke er påberopt noen faktiske anførsler som skulle tilsi at vilkårene etter domstolloven §153 er til stede. Det er heller ikke påberopt noen særlige omstendigheter, og fristoversittelsen er i hvert fall uaktsom.
I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:
"1. Frostating lagmannsretts kjennelse av 01.10.97 stadfestes.
2. Lars O. Rosmo og Kjell R. Syrstad dømmes til å erstatte Jann E. Solemsmo sakens omkostninger for lagmannsrett, hvilket pr. tilsvaret utgjør kr 2000.-."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål, og utvalgets kompetanse er begrenset slik det følger av tvistemålsloven §404 jf jordskifteloven §63 fjerde ledd.
Utvalget finner at lagmannsrettens kjennelse må oppheves på grunn av saksbehandlingsfeil.
Jordskifteretten uttalte at den ikke fant noen grunn til å tro at forsømmelsen av å betale ankegebyret innen den fastsatte frist var forsettlig, men retten nektet oppreisning fordi det ikke kunne sees å foreligge særlige omstendigheter, jf domstolloven §153 første ledd. I kjæremålserklæringen til lagmannsretten søkte de kjærende parter å begrunne at særlige omstendigheter forelå. Også kjæremålstilsvaret til lagmannsretten behandlet oppreisningsspørsmålet under den synsvinkel at det var spørsmål om særlige omstendigheter tilsa at det ble gitt oppreisning. Lagmannsretten traff imidlertid sin avgjørelse på det grunnlag at fristoversittelsen var forsettlig, uten at den hadde gitt de kjærende parter anledning til å uttale seg om årsaken til fristoversittelsen.
Hvorvidt en fristoversittelse kan anses forsettlig, vil bero på årsaken til oversittelsen. Slik saken hadde utviklet seg, må det anses som en saksbehandlingsfeil at lagmannsretten traff sin avgjørelse uten at de kjærende parter var gitt anledning til å uttale seg om det grunnlag retten bygde på. Ved en saksbehandlingsfeil av denne karakter blir det ikke vesentlig plass for noen vurdering av om feilen kan ha virket bestemmende på avgjørelsens innhold.
Lagmannsrettens kjennelse må etter dette oppheves, og saken hjemvises til lagmannsretten til ny behandling. Avgjørelsen om saksomkostninger bør utstå i medhold av tvistemålsloven §179 første ledd 3. punktum.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
1. Lagmannsrettens kjennelse oppheves, og saken hjemvises til lagmannsretten til ny behandling.
2. Saksomkostningsspørsmålet utstår til den avgjørelse som avslutter saken.