HR-1997-660-K - Rt-1997-1869
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-11-14 |
| Publisert: | HR-1997-00660-K - Rt-1997-1869 (511-97) |
| Stikkord: | Tvangsfullbyrdelse, Inhabilitet |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1997-00660 K, jnr 391/1997. |
| Parter: | Frank Wassdahl (advokat Sverre O Simonsen) mot Kjell Ulrichsen. |
| Forfatter: | Holmøy, Skåre, Tjomsland |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §405, §415, Tvangsfullbyrdelsesloven (1992), §36a, §412, Husleieloven (1939) §39, EMK (1999), EMK (1999), Tvangsfullbyrdelsesloven (1992) §1-4, §418 |
Frank Wassdahl har 12 november 1997 begjært gjenopptagelse av Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse 31 oktober 1997 som hadde følgende slutning:
"Kjæremålet forkastes.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Frank Wassdahl 3 000 - tretusen - kroner til Kjell Ulrichsen innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse. "
Kjennelsen innebar at Oslo namsretts kjennelse 6 desember 1996 om at Frank Wassdahl skulle fravike leilighet i Bryggegaten 22 i Oslo, ble rettskraftig. Wassdahl hadde påkjært kjennelsen til Borgarting lagmannsrett som stadfestet den ved kjennelse 7 mars 1997. Denne kjennelsen ble opphevet av Høyesteretts kjæremålsutvalg ved kjennelse 30 april 1997, jf Rt-1997-763. Lagmannsretten stadfestet påny namsrettens kjennelse ved kjennelse 9 september 1997. Det var Wassdahls kjæremål over denne kjennelsen som ble forkastet ved den kjennelsen som nå begjæres gjenopptatt. Gjenopptagelsesbegjæringen er begrunnet med at høyesterettsdommer Hans Flock, en av de dommerne som var med på å avsi kjennelsen av 31 oktober 1997, var inhabil etter domstolsloven §108. Saken kan gjenopptas etter tvistemålsloven §415 jf §405. Den nærmere begrunnelse for at dommer Flock var inhabil, fremgår av en vedlagt uttalelse av 7 november 1997 av professor dr juris Carl August Fleischer. Kjæremålsutvalget unnlot å ta stilling til Wassdahls anførsel om saksbehandlingsfeil knyttet til det forhold at han ikke hadde fått varsel etter tvangsfullbyrdelsesloven §418. Namsretten hadde ikke nevnt noe om dette, og lagmannsretten tok ikke stilling til hans anførsel om at det var en saksbehandlingsfeil av namsretten. Dette var en saksbehandlingsfeil av lagmannsretten. Betydningen av at Wassdahl ikke mottok varsel, er at han da gikk glipp av en mulighet for å gjøre opp for seg før tvangsfullbyrdelse ble iverksatt. At leietakeren skal ha en slik mulighet, fremgikk klart av husleieloven §39 slik den lød før den ble endret ved tvangsfullbyrdelsesloven 26 juni 1992 nr 86. Til tross for at det ikke var meningen å svekke leietakernes rettigheter, fremgår det ikke uttrykkelig av den nye loven at leietakeren skal ha denne muligheten, og det fremgår heller ikke av den lovkommentar som er skrevet av Thor Falkanger, Hans Flock og Thorleif Waaler. Lovkommentaren gir et klart uriktig inntrykk av hva som er den rettslige problemstilling og hva som er gjeldende rett. Det er betenkelig at Flock som dommer i utvalget har vært med på å avvise å ta stilling til spørsmålet på et formalistisk grunnlag som er i strid med EMK artikkel 6 jf tvistemålsloven §36a og tvangsfullbyrdelsesloven §1-4. Under de særegne omstendigheter i saken må Flock anses inhabil.
Wassdahl har nedlagt slik påstand:
"1. Kjennelse av 31. oktober 1997 oppheves og hjemvises til ny behandling i Høyesteretts kjæremålsutvalg.
2. Ulrichsen dømmes til å betale sakens omkostninger til Wassdahl."Høyesteretts kjæremålsutvalg er kommet til at gjenopptakelselsbegjæringen må forkastes etter tvistemålsloven §412 første ledd 2. punktum. Utvalget har ikke funnet grunn til å forelegge begjæringen for motparten.
Grunnlaget for begjæringen om gjenopptakelse er at høyesterettsdommer Flock, som deltok ved behandlingen og avgjørelsen av den kjennelse som kreves gjenopptatt, var inhabil, jf tvistemålsloven §405 første ledd sammenholdt med §415.
Kjæremålsutvalget finner at det som er anført vedrørende dommer Flocks medforfatterskap til kommentarutgaven til tvangsfullbyrdelsesloven, åpenbart ikke kan innebære at han var inhabil i saken. Det tilføyes at avgjørelsesgunnlaget i kjæremålsutvalgets kjennelse hadde liten eller ingen tilknytning til de spørsmål som er behandlet i kommentarutgaven. Utvalget fant at anførselen om at det var en saksbehandlingsfeil av lagmannsretten ikke å ta stilling til anførselen om saksbehandlingsfeil i namsretten, måtte settes ut av betraktning etter tvisemålslovens regler.
Begjæringen om gjenopptakelse blir etter dette å forkaste.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Begjæringen om gjenopptakelse forkastes.