HR-1997-664-K - Rt-1997-1870


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg - Beslutning
Dato: 1997-11-18
Publisert: HR-1997-00664-K - Rt-1997-1870 (512-97)
Stikkord: Sivilprosess, Inhabilitet
Sammendrag:
Saksgang: Agder Lagmannsrett LA-1997-00688 A, Høyesterett HR-1997-00664 K, jnr 374/1997.
Parter: Espen Blom Nordby (advokat Knut Rognlien) mot Mette Hole Willoughby, Edmund Frømyr Bjørg og Folke Nordbø Søndre Kvambekk vel, Fjellvegen veglag (advokat Stephan Didrik Eid).
Forfatter: Dolva, Tjomsland, Flock
Lovhenvisninger: Domstolloven (1915) §108, §119, §106


Førstelagmannen i Agder lagmannsrett, Arne Christiansen, har 24 oktober 1997 oversendt ankesak mellom Espen Blom Nordby og Mette Hole Willoughby m fl til Høyesteretts kjæremålsutvalg med anmodning om behandling etter domstolloven §119 første ledd. Førstelagmannen har uttalt følgende:

"Nedre Telemark namsrett avsa 17. januar 1997 kjennelse om fordeling av auksjonso p pgjør etter avholdt tvangsauk sjon over hytte på festetomt som lå i sameie mellom Espen Blom Nordby og Mette Hole Willoughb y.

Kjennelsen ble av Espen Blom Nordby og hans far Alfred Nordby påanket til Agder lagmannsrett. Alfred Nordby er senere avgått ved døden, men hans gjenlevende ektefelle, Eva Blom Nordby, som sitter i uskiftet bo, har trådt inn i saken i hans sted. Anken fra Espen Blom Nordby rettet seg foruten mot Mette Hole Willoughby også mot Bjørg og Folke Nordby, Søndre Kvambekk vel og Fjellvegen veglag. I anken fra Alfred Nordby var bare Mette Hole Willoughby benevnt som ankemotpart.

Under ankeforhandlingen 14. januar 1997 frafalt Eva Blom Nordby sin anke overfor Edmund Frømyr, Bjørg og Folke Nordby og Fjellvegen veglag. Anken fra Espen Blom Nordby ble avvist, idet lagmannsretten la til grunn at han manglet prosessdyktighet. Lagmannsretten viste til Rt-1995-1113.

Espen Blom Nordby påkjærte lagmannsrettens avvisningskjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg, som ved kjennelse av 24. april 1997 opphevet lagmannsrettens kjennelse.

Under den fortsatte saksforberedelse for Agder lagmannsrett har advokat Knut Rognlien på vegne av Espen Blom Nordby anført at samtlige dommere ved Agder lagmannsrett er inhabile, jfr. prosesskrift av 15. august 1997, dok. 6. Det er krevet at alle dommere ved Agder lagmannsrett viker sete, og at saken overføres til en annen domstol etter domstolloven §119.

I prosesskrift av 29. august 1997 (dok. 7) har advokat Stephen Didrich Eid på vegne av Mette Hole Willoughby anført at - hensett til Espen Blom Nordbys helt ekstraordinære aktivitet i norske domstoler - er det neppe noen annen lagmannsrett som står i noen annen stilling enn Agder lagmannsrett i saker hvor Espen Blom Nordby er part. Det er nedlagt påstand om at kravet om at samtlige dommere ved Agder lagmannsrett viker sete, ikke tas til følge."

Når det i brevet opplyses at namsrettens kjennelse er avsagt 17 januar 1997, er dette en feilskrift for 1996.

Kjæremålsutvalgets kjennelse 24 april 1997 er inntatt i Rt-1997-726.

Ved den videre behandling av ankesaken for Agder lagmannsrett har Espen Blom Nordby anført at førstelagmannen allerede har tatt stilling til realiteten i saken, nemlig i dommen 10 februar 1997 i samme sakskompleks. Dommen er rettskraftig i forhold til hans mor, Eva Blom Nordby, som sitter i uskiftet bo etter hans far Alfred Nordby. Bevistemaet i anken er nøyaktig det samme som i dommen, nemlig om det foreligger et reelt gjeldsforhold mellom Espen Blom Nordby og Alfred Nordbys dødsbo. Førstelagmannen er allerede av den grunn inhabil etter domstolloven §106 nr 8 eller i alle fall etter domstolloven §108. Det er vist til at førstelagmannen har ansett ham for å være prosessudyktig uten at noen ble oppnevnt til å ivareta hans interesser da realiteten ble avgjort. Når en avgjørelse er opphevet på grunn av saksbehandlingsfeil, foreligger ytterligere en inhabilitetsgrunn for de dommere som har gjort saksbehandlingsfeilen. Tre andre lagdommere har også ansett at han mangler prosessuell handleevne, jf Agder lagmannsretts kjennelse av 31 oktober 1995. På grunn av det nære kollegiale forholdet mellom lagdommerne vil det være vanskelig for de andre lagdommerne å være helt upåvirket av de andres holdninger. Holdningene avspeiler at han er en usaklig person, og samtlige dommere ved Agder lagmannsrett må anses inhabile etter domstolloven §108. I tillegg kommer at flere andre av lagdommerne har behandlet den forutgående tvisten om oppløsning av sameiet. Subsidiært er det anført at saken i alle fall bør overføres til en annen domstol etter domstolloven §119.

Mette Hole Willougby har vist til Espen Blom Nordbys helt ekstraordinære aktivitet i norske domstoler, jf forhistorien til kjennelsen i Rt-1995-1113, og at det er neppe noen annen lagmannsrett som står i en noen annen stilling enn Agder lagmannsrett i saker hvor Espen Blom Nordby er part. Når saken er hjemvist til Agder lagmannsrett, må det formodes at man da ikke har ansett domstolen som sådan som inhabil, og kravet er ikke søkt underbygget ved rettspraksis.

Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:

Den ankende part, Espen Blom Nordby, har framsatt inhabilitetsinnsigelse mot samtlige dommere ved Agder lagmannsrett, og subsidiært bedt saken overført til en annen domstol. Dette er bakgrunnen for at førstelagmannen har forelagt søknad etter domstolloven §119 første ledd om overføring av ankesaken til en annen lagmannsrett.

Høyesteretts kjæremålsutvalg finner at det ikke er grunn til slik overføring. Dette gjelder selv om førstelagmannen må anses inhabil etter domstolsloven §108 på grunn av sin deltagelse ved ankesakens tidligere behandling, jf blant annet at ankesaken etter at Nordbys egen anke ble avvist, fortsatte til behandling og avgjørelse av hans mors, Eva Blom Nordbys, krav med samme grunnlag som Nordbys vesentligste krav i ankesaken.

Det forhold at andre lagdommere i andre saker under henvisning til avgjørelsen i Rt-1995-1113 har lagt til grunn at Espen Blom Nordby ikke var prosessdyktig, kan ikke medføre at de er inhabile i den foreliggende ankesak. Kjæremålsutvalget viser i denne forbindelse også til de retningslinjer som følger av kjæremålsutvalgets kjennelse 24 april 1997, Rt-1997-726. At de kollegiale forhold skulle medføre inhabilitet for de øvrige lagdommere, kan åpenbart ikke antas.

Søknaden om overføring imøtekommes derfor ikke.

Beslutningen er enstemmig.

Slutning :

Søknad om overføring imøtekommes ikke.