HR-1997-672-K - Rt-1997-1891
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-11-20 |
| Publisert: | HR-1997-00672-K - Rt-1997-1891 (520-97) |
| Stikkord: | Familierett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Gulating Lagmannsrett LG-1997-01670, Høyesterett HR-1997-00672 K, jnr 392/1997 |
| Parter: | A (advokat Carl Gunnar Sandvold) mot B (advokat Viktor Westlye) |
| Forfatter: | Aasland, Dolva, Tjomsland |
| Lovhenvisninger: | Ekteskapsloven (1991) §79, §92, Tvistemålsloven (1915) §404, §80 |
Saken gjelder spørsmål om midlertidig avgjørelse om ektefellebidrag, jf ekteskapsloven §92 jf §79.
B og A inngikk ekteskap 21 august 1987 og ble separert ved fylkesmannens bevilling 18 juni 1997. Partene har tre felles barn; C, født xx.xx.1986, D, født xx.xx.1988 og E, født xx.xx.1995.
Ved X herredsretts kjennelse 26 august 1997 fikk B den daglige omsorgen for barna mens A fikk samværsrett inntil endelig avgjørelse foreligger i saken. B fikk videre bruksrett til fellesboligen, og A ble pålagt å betale oppfostringsbidrag med kroner 7 000, samt ektefellebidrag med kroner 5 000 pr måned.
A påkjærte kjennelsen til Gulating lagmannsrett som 13 oktober 1997 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Herredsrettens kjennelse stadfestes.
2. B skal betale kr 4000, - kroner firetusen - pr. måned i leie for - - - veien 19 B i den periode hun benytter seg av bruksretten.
3. Spørsmålet om saksomkostninger for lagmannsretten utsettes til den dom eller kjennelse som avslutter hele saken."
A har påkjært kjennelsen til Høyesteretts kjæremålsutvalg forsåvidt gjelder fastsettelsen av ektefellebidrag. Han har anført at lagmannsrettens kjennelse lider av saksbehandlingsfeil i form av mangelfulle grunner, idet herredsrettens midlertidige ektefellebidrag er opprettholdt uten nærmere begrunnelse.
Den kjærende part hevder det ikke kan være tvilsomt at vilkårene for å tilkjenne et midlertidig bidrag er de samme som for et permanent bidrag, og at vilkårene i ekteskapsloven §79 således må foreligge. At lagmannsretten ikke har drøftet og tatt stilling til dette, er en saksbehandlingsfeil som kan ha hatt avgjørende betydning for resultatet.
Opplysningene om kjæremålsmotpartens lønnsinntekter og fremtidsmuligheter som selger, er ikke bestridt.
Den kjærende part har nedlagt slik påstand:
"1. Lagmannsrettens kjennelse oppheves og saken henvises til ny behandling i lagmannsretten.
2. A tilkjennes saksomkostninger."
Kjæremålsmotparten har anført at lagmannsrettens kjennelse er korrekt. Det har hele tiden vært åpenbart at bidragsberettigede ikke hadde evne til et passende underhold. Herredsrettens begrunnelse, som lagmannsretten har henvist til, er dekkende.
Kjæremålsmotparten har nedlagt slik påstand:
"Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.
2. Kjennelsen oppheves ikke og saken henvises ikke til ny behandling i lagmannsretten.
3. Kjæremotparten tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål, og utvalgets kompetanse er begrenset slik det følger av tvistemålsloven §404 første ledd. Kjæremålet er rettet mot lagmannsrettens saksbehandling - mangelfulle kjennelsesgrunner.
Lagmannsretten har gjengitt det sentrale av den kjærende parts argumentasjon for at kjæremotparten ikke bør tilkjennes midlertidig ektefellebidrag. Retten har imidlertid funnet å burde stadfeste herredsrettens avgjørelse om et bidrag på kr 5 000 pr måned, og har vist til herredsrettens begrunnelse. Det heter her:
"Ved fastsettelsen av ektefellebidraget er det lagt vekt på at B fikk første barn allerede da hun var 17 år. Hun sluttet da i gymnaset og ble hjemmeværende. Hun har tatt diverse deltidsjobber, men retten legger til grunn at hennes ansvar for barna, mens A bygget opp sin karriere, gjorde at hun ikke fikk tatt en rimelig utdannelse eller skaffet seg tilstrekkelig praksis innenfor et yrke. Hun er nå i gang med å utdanne seg til omsorgsarbeider, etter ett år ved videregående skole og de kommende to år som lærling. Det anses riktig at ektefellen betaler tilskudd i lærlingeperioden og litt utover den, slik at B kan sikres en selvstendig yrkesmessig etablering. Ved fastsettelsen av størrelsen på bidraget er det tatt hensyn til at B vil ha en inntekt som lærling på ca kr 81000,- pr. år, og at hun fra januar 1998 vil ha en husleie på kr 3300,- pr. måned."
Lagmannsretten tilføyer for egen del at det ikke kan tillegges betydning at kjæremotparten som følge av egen inntekt, barnebidrag, ektefellebidrag og barnetrygd vil få en disponibel inntekt som er vesentlig høyere enn satsene for sosialhjelp, idet disse satsene er minimumssatser for livsopphold. "Det er en totalvurdering av begge ektefellers økonomiske situasjon som danner grunnlag for bidragets størrelse, jf ekteskapsloven §80 første ledd."
Utvalget finner avgjørelsesgrunnene fullt tilstrekkelige, og kan ikke se at det er noe som tyder på uriktig lovtolkning. Lagmannsrettens konkrete bedømmelse av bidragsspørsmålet kan utvalget ikke prøve.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste, og kjæremotparten tilkjennes saksomkostninger for utvalget med kr 1 000.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
Kjæremålet forkastes.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler A 1 000 - ettusen - kroner til B innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.