HR-1997-700-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-12-04 |
| Publisert: | HR-1997-00700k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Borgarting lagmannsrett LB-1997-01616, Høyesterett HR-1997-00700K , jnr 370/1997. |
| Parter: | A (advokat Gunnar Solbraa) mot B (Regjeringsadvokaten v/advokatfullmektig Henning Harborg). |
| Forfatter: | Holmøy, Lund, Stang Lund |
| Lovhenvisninger: | Psykisk helsevernloven (1961) §9a, Tvistemålsloven (1915) §481, Tvistemålsloven (1915), EMK (1999), EMK (1999), EMK (1999) |
A var tvangsinnlagt ved psykiatrisk klinikk på Sentralsjukehuset i Y. Ved stevning 21 februar 1997 anla hun sak mot staten ved sosial- og helsedepartementet med krav om utskrivning etter reglene i lov om psykisk helsevern §9a jf tvistemålsloven kapittel 33.
Hovedforhandling i herredsretten ble berammet til 18 september 1997. Under saksforberedelsen fremsatte A begjæring om at tvangsmedisineringen av henne skulle opphøre i noen tid forut for hovedforhandlingen, så hun ikke skulle forklare seg under påvirkning av medisiner. Ved X herredsretts beslutning 4 august 1997 ble begjæringen ikke tatt til følge.
A påkjærte beslutningen til Gulating lagmannsrett som 10 september 1997 avsa kjennelse med slik slutning:
"X herredsretts beslutning av 04.08.1997 stadfestes."
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet er inngitt etter at hovedforhandling var avholdt i herredsretten, men før domsavsigelse. I kjæremålet ble det i hovedsak gjort gjeldende - at lagmannsretten har anvendt loven feil; en rett til forklaring uten påvirkning av medisiner kan ikke avskjæres gjennom en fortolkning av lov om psykisk helsevern §9a. - at det var feil av lagmannsretten å avvise kravet uten å vurdere spørsmålet i forhold til rettens plikt til å sørge for sakens fullstendige opplysning, jf tvistemålsloven §481 sjette ledd. - at EMK artikkel 5 nr 4 og artikkel 6 nr 1 må gi henne krav på å få avgi forklaring uten å være utsatt for det tvangsinngrep som er sakens kjerne.
I kjæremålserklæringen ble det nedlagt slik påstand:
"Lagmannsrettens kjennelse oppheves og A gis rett til å forklare seg uten å være påvirket av medisiner."
Staten har inngitt rettidig tilsvar. Det er i hovedsak anført - at den kjærende part ikke lenger har rettslig interesse i å få prøvet kjæremålet etter at hovedforhandling i herredsretten er gjennomført. - at det uansett ikke foreligger noen hjemmel for å etterkomme begjæringen fra den kjærende part, hverken i norsk lov eller i EMK.
Staten har nedlagt slik påstand:
"Prinsipalt:
Kjæremålet forkastes.
Subsidiært:
Lagmannsrettens beslutning stadfestes."
Den 6 oktober 1997 avsa X herredsrett dom i saken med slik domsslutning:
"A utskrives."
Ved prosesskrift 27 oktober 1997 har A fastholdt at hun har rettslig interesse i å få overprøvet lagmannsrettens kjennelse. Det er nedlagt slik endret påstand:
"Lagmannsrettens kjennelse oppheves."
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Kjæremålssaken gjelder As begjæring om at tvangsmedisineringen av henne skulle opphøre noen tid forut for hovedforhandlingen i herredsretten, slik at hun kunne forklare seg uten at hun var påvirket av medisiner. Etter at herredsrettens dom 27 oktober 1997 har gitt henne medhold i kravet om utskriving, har hun ikke lenger rettslig interesse i å få prøvet nevnte begjæring. At hun er uenig i herredsrettens forutsetning i domsgrunnene om at hun har en alvorlig sinnslidelse, kan ikke begrunne en slik rettslig interesse.
Saken bli etter dette å avvise.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Saken avvises.