HR-1997-705-K - Rt-1997-2008
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-12-04 |
| Publisert: | HR-1997-00705-K - Rt-1997-2008 (545-97) |
| Stikkord: | Straffeprosess, Forsvarer, Salærfastsettelse |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1997-00705 K, jnr 362/1997, jnr 364/1997 og jnr 365/1997 |
| Parter: | Fridtjof Feydt Christine Hamborgstrøm Preben Høst |
| Forfatter: | Lund, Stang Lund, Matningsdal |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §171 |
Kjæremålene gjelder salærfastsettelse.
Advokatene Fridtjof Feydt og Preben Høst har vært oppnevnt som forsvarere for A. De to var også oppnevnt som forsvarere for B inntil 10 april 1997, da det oppsto interessemotsetning mellom A og B, og advokat Morten Kjensli ble oppnevnt som forsvarer for B. Advokat Christine Hamborgstrøm har vært oppnevnt som forsvarer for C.
Advokat Feydt og advokat Høst krevde salær med totalt kr 763 269,50 og advokat Hamborgstrøm med kr 468 951,50. Dette omfattet arbeid i forbindelse med ankeprøvingssaken, forberedelse forut for og under ankeforhandlingen, også utover rettsmøtetiden og krav om kompensasjon for bortfalte rettstimer.
Borgarting lagmannsrett fant kravet høyt, og i brev av 19 august 1997 ble advokatene varslet om at salærreduksjon ville bli vurdert. Advokat Feydt og advokat Hamborgstrøm fremsatte bemerkninger til dette i prosesskriv den 29 august 1997 og advokat Høst 31 august 1997.
I beslutning den 3 september 1997 fastsatte Borgarting lagmannsrett salæret for advokat Feydt til kr 503 987 og for advokat Høst til kr 139 170. I forhold til de inngitte arbeidsoppgaver var nedskjæringsbeløpet fordelt med kr 106 612,50 for advokat Feydt og kr 13 500 for advokat Høst. I egen beslutning samme dag fastsatte lagmannsretten samlet salær for advokat Hamborgstrøm til kr 389 414.
Lagmannsretten fant at arbeidet i ankeprøvingssaken langt oversteg det som var rimelig og nødvendig for å ivareta klientenes interesser, og at 40 timer, inkludert 9 timer som var dekket av byretten, var tilstrekkelig for en forsvarlig behandling av A og Bs anker. For C anså lagmannsretten 25 timer, inkludert 2,5 time som var dekket av byretten, tilstrekkelig.
Arbeidet som er oppført i anledning ankeprøvingssaken er på 183 timer og omfattet blant annet utarbeidelse av to støtteskriv, ett for A og C og ett for B. Det førstnevnte støtteskrivet var på 193 tekstsider og det andre på 18 tekstsider.
Lagmannsretten tok hensyn til at såvel advokat Feydt som advokat Bergstrand, som på dette tidspunktet bisto advokat Feydt, og advokat Hamborgstrøm var forsvarere i byretten. Videre ble det tatt hensyn til sakens omfang, kompleksitet, samt at det ble anket på ulike grunnlag. Det ble også tatt hensyn til at Bs sak var vanskelig rettslig sett.
Salæret i ankeprøvingssaken ble redusert med 74,5 timer for advokatene Feydt og Høst og 43,5 timer for advokat Hamborgstrøm.
Lagmannsretten fant videre at advokat Feydts arbeidsoppaver, for så vidt gjaldt forberedelse forut for og arbeid under ankeforhandlingen, ut over rettsmøtetiden, oversteg det som var rimelig og nødvendig for saken. Arbeidsoppgavene ble redusert med 100 timer for advokat Feydt, 25 timer for advokat Høst og 85 timer for advokat Hamborgstrøm.
Ankeforhandlingen varte fra 7 april til 23 juni 1997. Det ble brukt ca 200 timer over 39 rettsdager.
Lagmannsretten la også her vekt på at advokat Feydt og advokat Hamborgstrøm var forsvarere i byretten, og derfor hadde godt kjennskap til saksforholdet. Det samme gjaldt arbeidet med ankeprøvingssaken. De tiltaleposter som ble behandlet i lagmannsretten sto i det alt vesentlige i samme faktiske og rettslige stilling som for byretten.
I forhold til det program som var satt opp for saken, bortfalt enkelte dager og andre dager ble forkortet. Advokat Feydt krevde kompensasjon for dette med 57,5 timer, advokat Høst med 60 timer og advokat Hamborgstrøm med 56,5 timer.
Bortsett fra advokat Høsts krav, godtok ikke lagmannsretten kompensasjonskravene. Det var ikke grunnlag for å gi full kompensasjon for ubenyttet rettsmøtetid, idet det ikke kunne legges til grunn at det ikke var mulig å utføre annet inntektsgivende arbeid eller arbeid av arbeidsbesparende karakter som senere kunne nyttes til inntektsgivende arbeid. Flere av rettsmøtetimene som falt bort, ble varslet i god tid.
Lagmannsretten reduserte kompensasjonstapet skjønnsmessig med 25 timer for advokat Feydt og 20 timer for advokat Hamborgstrøm.
Advokatene Feydt, Høst og Hamborgstrøm har påkjært beslutningene til Høyesteretts kjæremålsutvalg. I felles prosesskrift har de i det vesentlige anført følgende:
Advokatene Feydt, Hamborgstrøm og Bergstrand, som på den tiden var oppnevnt som forsvarere, ryddet allerede høsten 1996 plass til Skriksaken ved å overlate en rekke saker til andre advokater. Dette gjorde de fordi lagmannsretten krevde at saken skulle ferdigbehandles til sommeren 1997.
Når det gjelder ankeprøvingssaken var det nødvendig med et omfattende arbeid. Byrettens dom var på ett hundre sider, og det vrimlet av faktiske og rettslige feil. Det vises i den forbindelse til støtteskrivet til ankeerklæringen.
Det ser for øvrig ut som om lagmannsretten, når man gjør fradrag for det nedsatte salæret, har benyttet den nåværende salærsats på kr 540 i stedet for kr 525 som var salærsatsen den gang.
Skriksaken har vært enormt arbeidskrevende, og den klart mest arbeidskrevende har vært As sak. A fikk henvist sin anke på nesten alle tiltalepunkter, med unntak av noen tilståtte forhold i byretten, samt tiltalepunktene for overtredelse av straffeloven §171. Når det gjelder tiltalepunktene for overtredelse av straffeloven §171, ble disse imidlertid tatt med i utdragene til påtalemyndigheten, og ble også påberopt som bevis flere ganger under rettssaken, slik at det var nødvendig å forberede også disse forhold.
Tyveriet av Skrik var det forhold som dokumentmessig utgjorde den overveiende del av det sakskompleks som ble behandlet ved Borgarting lagmannsrett. Det var også på dette punkt de fleste vitner var innkalt.
Det var opprinnelig innkalt ca 170 vitner, og under saken kom det til ytterligere noen vitner. I saken mot A var det innkalt ca 145 vitner. Selv om bare 104 vitner ble ført, var det nødvendig å forberede saken for alle vitnenes vedkommende.
I tillegg til dokumentene vedrørende de faktiske forhold i saken, hadde påtalemyndigheten utarbeidet en "økonomisk profil" vedrørende A. Denne inneholder omfattende dokumentasjon - bankbilag, selvangivelser, kjøp og salg av leiligheter, botid og regninger på hotell, kjøp av biler, restaurantbesøk og annet forbruk. Først 4 juni 1997 ble det klarlagt fra påtalemyndighetens side at bevisføringen rundt økonomidelen ikke ble nødvendig, og en rekke vitner kunne frafalles. Det hadde likevel vært nødvendig å gå nøye inn på dokumentasjonene vedrørende disse spørsmål.
Denne delen av komplekset har lagmannsretten ikke hatt kjennskap til. Så lenge dette er tilfellet, må det være vanskelig å vurdere om forsvarere har brukt for mye tid på gjennomgåelse av saksdokumenter, arbeid med vitner og egne saksdokumenter vedrørende økonomidelen.
Når det gjelder ankeprøvingssaken, vises det til at retten jo i vesentlig grad har redusert dette salæret, mens arbeidet med ankeprøvingssaken brukes som et argument også for å redusere salæret under ankebehandlingen i lagmannsretten.
Hovedforhandlingen i byretten var slutt i desember 1995, og det alt vesentlige av arbeidet med ankeprøvingssaken var ferdig i februar 1996. Skriksaken i lagmannsretten gikk fra april 1997 til sommeren samme år. Selv om det er lettere å friske opp en sak når man har vært igjennom dokumentene og en hovedforhandling tidligere, må det foretas full ny forberedelse. Dette gjelder spesielt i en sak som var så omfattende og faktisk komplisert som i dette tilfellet.
I forhold til de vitner som ble ført i byretten, var det kommet til en rekke nye vitner under lagmannsrettsbehandlingen.
De kjærende parter har i kjæremålet gitt en oversikt over de timene det kreves kompensasjon for.
Når man berammer en så omfattende sak som den foreliggende, er det nødvendig både for å holde praksisen og kontoret i gang, at man i relativt stor grad vet når man skal være i retten, når man kan møte klienter, skrive prosesskrift, forberede den saken man holder på med, koordinere vitner osv.
Det ble under saksforberedelsen gitt klar beskjed om hvilke dager som var rettsdager og hvilke som skulle settes opp som reservedager, og hvor lenge man skulle holde på hver dag under hovedforhandlingen.
Dersom forsvarere i denne type saker ikke skal få muligheter for kompensasjon, blir det antakelig temmelig umulig å finne kvalifiserte advokater til å påta seg langvarige straffesaker. De kjærende parter viser til Rt-1997-118, og hevder det ikke er gått ut over retningslinjene som er gitt der.
En stor del av kompensasjonskravet skyldes at advokat Kjensli kom inn som ny forsvarer. Et kompliserende moment var at han hadde berammede saker som han måtte gjennomføre. Dette var hans forutsetning for å påta seg vervet som forsvarer for B. Et annet moment var at Kjensli trengte tid på å forberede seg. Selv om man forsøkte å behandle andre forhold enn de som gjaldt B, var det ofte man ikke greide å fylle dagen, og man måtte avslutte rettsdagen tidligere enn beregnet. Kompensasjonskravet knytter seg således dels til dager hvor advokat Kjensli foreberedte Skriksaken og dels til rettsdager Kjensli prosederte andre saker. De kjærende parters kompensasjonskrav kan derfor ikke sammenlignes med advokat Kjenslis slik lagmannsretten har gjort.
De kjærende parter har nedlagt slik felles påstand:
"1. Med unntak av 3,5 timer vedrørende advokat Feydts, henholdvis advokat Hamborgstrøms salær, fastsettes salæret for advokatene Feydt, Hamborgstrøm og Høst iht. de innsendte salæroppgaver.
2. De kjærende parter tilkjennes saksomkostninger."
Høyesteretts kjæremålsutvalg, som har full kompetanse i saken, skal bemerke:Lagmannsrettens skjønnsmessige nedsettelse av salærkravene til det som antas å være rimelig og nødvendig for en forsvarlig behandling fra forsvarerenes side, jf salærinstruksen §6 annet ledd, kan vanskelig settes til side med mindre rettens skjønn er lite rimelig eller uforsvarlig, jf blant annet Rt-1997-250 med videre henvisninger.
Nedsettelsen skjedde etter at advokatene var underrettet om at en reduksjon ville bli vurdert, og etter at de deretter hadde avgitt uttalelser og begrunnet sine krav. Lagmannsretten må antas å ha vurdert alle de omstendigheter advokatene påberopte til støtte for kravene, herunder det som ble anført om arbeid i tilknytning til utarbeiding av en "økonomisk profil" for A. Det fremgår direkte av beslutningene at retten, ved fastsettelse av salær i ankesaken, tok hensyn til den reduksjon som ble foretatt for ankeprøvingssaken, og at det ble benyttet riktig salærsats ved beregning av reduksjonen. Retten har vurdert kompensasjonsspørsmålet i forhold til hver av advokatene.
Lagmannsretten har i sine beslutninger trukket frem forhold retten har sett som sentrale. Disse forholdene er relevante ved salærfastsettelsen. Utvalget kan ikke se at lagmannsrettens skjønnsmessige salærfastsettelser er lite rimelige eller uforsvarlige.
Kjæremålene må forkastes.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
Kjæremålene forkastes.