HR-1997-716-K - Rt-1997-2040
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-12-11 |
| Publisert: | HR-1997-00716-K - Rt-1997-2040 (560-97) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Oppreisning, Prosessfullmektig, Advokatrett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Borgarting Lagmannsrett LB-1996-00958 A, Høyesterett HR-1997-00716 K, jnr 404/1997 |
| Parter: | Erik Gran (advokat Trygve Fjeld) mot Sparebanken NOR (advokat Hans-Richard Steinholt) Stephen Lauridsen (advokat Audun Gjøstein) |
| Forfatter: | Holmøy, Lund, Stang Lund |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §153, Tvistemålsloven (1915) §44, Tvangsfullbyrdelsesloven (1992) §11-34 |
Kjæremålet gjelder begjæring om oppreisning for oversittelse av ankefristen i tvangsfullbyrdelsesloven §11-34 annet ledd.
Etter begjæring fra Sparebanken NOR ble det gjennomført tvangssalg av eiendommen gnr 61 bnr 119 i Asker på grunnlag av tinglyst pantobligasjon på eiendommen. De saksøkte i saken er Erik Gran og Elna Gran.
Asker og Bærum namsrett avsa 19 januar 1996 kjennelse med slik slutning:
"Bud stort kr 1150000 avgitt av Stephen Lauridsen ved tvangsdekningssalg av gnr. 61 bnr. 119 i Asker tilhørende Elna Gran stadfestes."
Erik Gran påanket namsrettens kjennelse til Borgarting lagmannsrett. Anken ble inngitt etter fristen i tvangsfullbyrdelsesloven §11-34 annet ledd, og det ble begjært oppreisning for oversittelse av ankefristen. Asker og Bærum herredsrett avsa kjennelse 7 mars 1996 med slik slutning:
"Begjæring om oppreisning for oversittelse av ankefristen over stadfestelses- kjennelsen datert 19. januar 1996 tas ikke til følge."
Erik Gran påkjærte namsrettens kjennelse til Borgarting lagmannsrett, som avsa kjennelse 7 mai 1996 med slik slutning:
"1. Begjæring om oppreising for oversittelse av ankefrist tas til følge.
2. Saksomkostninger for lagmannsretten tilkjennes ikke."
Borgarting lagmannsrett avsa kjennelse i ankesaken 1 juli 1997 med slik slutning:
"1. Anken forkastes.
2. Erik Gran pålegges å betale saksomkostninger for lagmannsretten til: a. Sparebanken NOR, med kr 36700,- - trettisekstusensjuhundrekroner-. b. Stephen Lauridsen med kr 45000,- - førtifemtusenkroner-.
Oppfyllelsesfristen for beløpene er 2 - to -uker."
Lagmannsrettens kjennelse er den 3 juli 1997 sendt til partenes prosessfullmektiger til forkynning. Kjennelsen er vedtatt forkynt av Erik Grans daværende prosessfullmektig, advokat Niels-Christian Holm, den 28 juli 1997. Som grunn til forsinkelsen er oppgitt feriefravær.
Erik Gran har erklært anke til Høyesterett over lagmannsrettens kjennelse. Ankeerklæringen er fremsatt for lagmannsretten på rettens kontor den 12 august 1997.
Ved brev 14 august 1997 fra Borgarting lagmannsrett er Erik Gran gjort oppmerksom på at anken er fremsatt for sent i forhold til ankefristen på én måned fra avsigelsen av lagmannsrettens kjennelse, og på adgangen til å begjære oppreisning for oversittelse av fristen, jf domstolloven §153.
Advokat Trygve Fjeld har på vegne av Erik Gran begjært oppreisning for oversittelse av ankefristen. Borgarting lagmannsrett avsa kjennelse 2 oktober 1997 med slik slutning:
"Oppreisning innrømmes ikke."
Advokat Trygve Fjeld har på vegne av Erik Gran påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det er i hovedsak anført:
Lagmannsretten ga selv uttrykk for feil rettsoppfatning vedrørende ankefristen da Erik Gran møtte på rettens kontor den 11 august 1997 for å inngi muntlig anke. Gran ble da fortalt at fristen ikke var utløpt. Det er således ikke bare Grans tidligere prosessfullmektig som er å bebreide for misforståelse av fristreglene.
Dessuten burde lagmannsretten, i betraktning av at kjennelsen i ankesaken ble avsagt i ferietiden, tatt visse forholdsregler for å unngå de problemer som her er oppstått: Retten burde undersøkt om advokaten var til stede på dette tidspunkt, eller om eventuelt en kollega som kunne følge opp saken, var til stede. Retten burde dessuten presisert i sin kjennelse at ankefristen utløp én måned etter avsigelsen.
Det er grunnlag for å gi oppreisning ut fra vilkåret om "særlige omstendigheter", jf domstolloven §153. Lagmannsretten har to ganger vurdert saksforholdet i hovedsaken, og vurderingene er ulike. Kjennelsen av 1 juli 1997 er ikke i samsvar med vurderingene som ble gjort i kjennelsen av 7 mai 1996 angående begjæringen om oppreisning for oversittelse av fristen for å anke til lagmannsretten. Følgelig er ikke kjennelsen av 1 juli 1997 så utvilsom som lagmannsretten legger til grunn ved sin vurdering av vilkåret om "særlige omstendigheter" i domstolloven §153.
Det er lagt ned slik påstand:
"1. Erik Grans begjæring om oppreisning for fristoversittelse i ankesaken taes til følge.
2. Erik Gran tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg."
Stephen Lauridsen har inngitt tilsvar i saken og i det vesentlige anført:
Erik Grans tidligere prosessfullmektig kan lastes for at anken til Høyesterett ikke ble inngitt i rett tid. Advokater må forutsettes å kjenne lovens regler om rettsmiddelfrister på de områder advokaten påtar seg oppdrag. Advokaten burde tatt forholdsregler slik at oppfølging av fristen kunne vært håndtert i ferien.
Det foreligger ikke særlige omstendigheter ellers som taler for oppreisning. I denne sammenheng må det tas hensyn til at det nå er gått meget lang tid siden Lauridsens bud på eiendommen ble stadfestet. Saken bør nå avklares uten ytterligere utsettelse.
Det er ikke sannsynliggjort at lagmannsrettens kjennelse av 1 juli 1997 er gal. Denne kjennelsen er tatt etter saksforberedelse og hovedforhandling i ankesaken, og er basert på en grundig bevisvurdering og rettsanvendelse. Kjennelsen av 7 mai 1996 er derimot basert på mer preliminære vurderinger og har nå liten interesse.
Stephen Lauridsen har lagt ned slik påstand:
"1. Oppreisning innrømmes ikke.
2. Stephen Lauridsen tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg med kr 2000."
Sparebanken NOR har inngitt tilsvar og i det vesentlige anført:
Advokatbevillingsnemnden har opplyst at advokat Trygve Fjelds advokatbevilling er tilbakekalt med virkning fra 30 oktober 1997. I henhold til tvistemålsloven §44 første ledd kan bare advokater brukes som prosessfullmektig for Høyesteretts kjæremålsutvalg. Ettersom Trygve Fjeld ikke har advokatbevilling, kan han ikke opptre som prosessfullmektig for den kjærende part. Dersom ikke Erik Gran utbedrer feilen, ved for eksempel å skaffe seg ny prosessfullmektig som fyller lovens krav, må saken avvises.
Til spørsmålet om oppreisning bemerkes at det skal meget til for å godta at oversittelse av fristen ikke kan legges parten eller hans prosessfullmektig til last. Den som vil nytte seg av ankeretten, må gjøre seg kjent med fristen og innrette seg slik at han også blir kjent med kjennelsen så tidlig at han kan anke innen fristen, jf Rt-1996-1321. Erik Grans daværende prosessfullmektigs manglende kunnskap om fristen, kan følgelig ikke anses som unnskyldelig. Det kan ikke legges vekt på at dommeren i lagmannsretten mottok anken uten å kommen- tere spørsmålet om ankefrist.
Det foreligger ikke særlige omstendigheter i saken som gjør at det skal gis oppreisning. Ved denne vurderingen må det legges stor vekt på sannsynligheten for at anken vil føre frem. I denne saken er det overveiende sannsynlig at anken ikke vil føre frem. Lagmannsrettens kjennelse av 7 mai 1996 angående oppreisning for oversittelse av fristen for å anke namsrettens kjennelse, bygget på den faktumbeskrivelse som ble gitt av Erik Gran, et faktum som ved lagmannsrettens realitetsbehandling i ankesaken viste seg å være feil.
Sparebanken NOR har lagt ned slik påstand:
"PRINSIPALT:
1. Kjæremålet avvises dersom det ikke fremskaffes lovlig prosessfullmektig.
SUBSIDIÆRT:
2. Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.
BÅDE PRINSIPALT OG SUBSIDIÆRT:
3. Sparebanken NOR tilkjennes saksomkostningene for Høyesteretts kjæremålsutvalg med kr 3000,-."
Høyesteretts kjæremålsutvalg, som har full kompetanse i saken, skal bemerke:Avvisningspåstanden fra Sparebanken NOR er betinget av at "det ikke fremskaffes lovlig prosessfullmektig". Kjæremålsutvalget har fått opplyst i Advokatbevillingsnemnden at advokat Fjeld har bragt vedtaket om tilbakekall av hans advokatbevilling inn for retten, og at det i den forbindelse er gitt oppsettende virkning slik at han pr i dag har advokatbevilling. Avvisningspåstanden tas derfor ikke til følge.
Vilkåret for å gi oppreisning er at det er sannsynliggjort at fristforsømmelsen ikke kan legges parten eller hans prosessfullmektig til last, eller at særlige omstendigheter ellers taler for oppreisning. Utvalget finner at fristforsømmelsen i dette tilfelle kan legges den daværende prosessfullmektig til last. I tillegg til lagmannsrettens begrunnelse vises til at det ved advokatens tilbakekomst fra ferie enda var noen dager igjen til ankefristen utløp den 1 august. At advokaten eventuelt ikke har hatt kjennskap til fristregelen, kan ikke godtas som unnskyldelig.
At parten selv etter det opplyste ikke ble gjort oppmerksom på fristoversittelsen da han fremsatte rettsmiddelbegjæring på lagmannsrettens kontor 12 august, kan etter utvalgets mening ikke tillegges betydning, idet fristen på dette tidspunkt allerede var utløpt.
Utvalget finner heller ikke at det foreligger andre særlige grunner for å gi oppreisning i dette tilfelle. Den kjærende part har i relativt omfattende prosesskriv ikke sannsynliggjort at lagmannsrettens kjennelse 1 juli 1997 er uriktig. Den kjærende part har 2 desember 1997 anmodet om nok en fristutsettelse til lørdag 3 januar 1998 for å kunne gi en ytterligere begrunnelse for oppreisningsbegjæringen. Utvalget har ikke funnet grunn til å imøtekomme anmodningen.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste.
Kjæremålsmotpartene tilkjennes saksomkostninger for kjæremålsutvalget i samsvar med sine påstander.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
Kjæremålet forkastes.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Erik Gran til Stephen Lauridsen 2 000 - totusen - kroner og til Sparebanken NOR 3 000 - tretusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av kjennelsen.