HR-1997-722-K - Rt-1997-2048
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-12-18 |
| Publisert: | HR-1997-00722-K - Rt-1997-2048 (563-97) |
| Stikkord: | Sivilprosess |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Gulating Lagmannsrett LG-1997-01554 K, Høyesterett HR-1997-00722 K, jnr 418/1997 |
| Parter: | A mot B (advokat Birger Bang) |
| Forfatter: | Lund, Stang Lund, Rieber-Mohn |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §146, §147, §148, §153, Tvistemålsloven (1915) §179, Barneloven (1981) §46 |
Saken gjelder kjæremål over lagmannsrettens kjennelse i sak om foreløpig avgjørelse av samværsrett, jf barneloven §46.
B og A inngikk ekteskap 10 august 1991. Samlivet opphørte ved faktisk separasjon 21 juni 1995. B og A har to felles barn: C, født xx.xx.1991, og D, født xx.xx.1993. Foreldrene inngikk i oktober 1995 avtale om felles foreldreansvar. Ifølge avtalen skulle moren ha daglig omsorg, mens faren fikk en utvidet samværsrett basert på detaljerte bestemmelser i avtalen.
Moren mener at denne avtalen ikke fungerer tilfredsstillende. Hun tok 2 juni 1997 ut stevning med krav om å bli tilkjent foreldreansvaret alene og den daglige omsorgen. Farens samværsrett skulle fastsettes etter rettens skjønn. I stevningen begjærte moren også midlertidig avgjørelse om foreldreansvaret og samværsretten.
Vedrørende begjæringen om midlertidig avgjørelse avsa X byrett 14 juli 1997 kjennelse med slik slutning:
"1. Retten treffer ikke midlertidig avgjørelse om foreldreansvaret.
2. C, født xx.xx.1991 og D, født xx.xx.1993, skal inntil saken er rettskraftig avgjort bo fast hos sin mor, B.
3. Inntil saken er rettskraftig avgjort skal C og D ha samvær med sin far A som følger:
a) A skal ha helgesamvær annenhver helg fra torsdag kl 14.00 alternativt barnehage/skoles sluttidspunkt, til påfølgende mandag morgen. A skal hente barna i skole/barnehage. Barna skal leveres i barnehage/skole mandag morgen. I tillegg tilkommer A ett ettermiddagssamvær pr. måned for å ivareta venne- og familiebegivenheter som fødselsdager o.l. B skal gis beskjed om slikt samvær senest 3 dager før. A skal besørge henting og bringing av barna, som må være tilbakelevert innen normal leggetid. Det forutsettes at slikt samvær finnes sted en ukedag, ikke helg.
b) Barna skal ha feriesamvær tre uker med hver av sine foreldre. Feriesamværet for A avvikles fra 26. juni 1997. Feriesamværet for B samme år avvikles i ukene 31, 32 og 33.
c) Juleferie mellom barn og foreldre for 1997 avvikles i samsvar med partenes avtale av 10. og 15. oktober 1995, gjengitt i dommen.
4. Saksomkostningsavgjørelsen utstår etter tvistemålsloven §179 første ledd 3. punktum."
Kjennelsen innebar at farens samværsrett ble noe innskrenket, ved at ettermiddagssamvær annenhver torsdag falt bort. Slikt samvær var en del av avtalen fra oktober 1995.
Faren påkjærte kjennelsen, bortsett fra punkt i 1 i slutningen, til lagmannsretten. Gulating lagmannsrett avsa 22 oktober 1997 kjennelse med slik slutning:
"1. Punktene 2, 3 a, 3 b og 3 c i X byretts kjennelse av 14. juli 1997 stadfestes.
2. Det fastsettes ikke særskilt samvær for A med barna i høstferien.
3. Kravet fra A om at lagmannsretten som midlertidig ordning skal fastsette at gjennomføring av partenes avtale er bidragsmessig sammenhengende delt omsorg, avvises.
4. Saksomkostninger for lagmannsretten blir ikke tilkjent.
5. Det gjøres ingen endringer i saksomkostningsavgjørelsen for byretten."
Kjennelsen ble postforkynt for A 29 oktober 1997.
I erklæring datert 12 november 1997 påkjærte A lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet ble innlevert på Gulating lagmannsretts kontor 13 november 1997. Påfølgende dag møtte A på lagmannsrettens kontor. Han ble da orientert om at kjæremålsfristen utløp 12 november 1997, og han ble tilrådet å søke om oppreisning etter domstolloven §153.
I kjæremålserklæringen til A er det anført at kjæremålet gjelder lagmannsrettens saksbehandling og tolkning av lovforskrift.
Kjærende part har lagt ned slik påstand:
"1. Prinsipalt. Gulating Lagmannsretts kjennelse i kjæremålssak nr 97 -01554 og X byretts kjennelse i sak 97 - 01371 A/01 om midl. avgjørelse oppheves.
2. Subsidiært. Avtale av 10/15 okt 1995 videreføres til rettskraftig avgjørelse foreligger.
3. A tilkjennes sakens omkostninger."
B har gjort gjeldende at kjæremålet må avvises som for sent fremsatt, jf tvistemålsloven §398. Det anføres at A heller ikke har søkt om oppreisning for fristoversittelsen.
Kjæremotparten har lagt ned slik påstand:
"1. Kjæremålet avvises.
2. B tilkjennes sakens omkostninger."
Høyesteretts kjæremålsutvalg finner at kjæremålet må avvises som for sent fremsatt.
Fristen for fremsettelse av kjæremål mot lagmannsrettens kjennelse er to uker fra forkynnelsen, jf tvistemålsloven §398 jf domstolloven §147. Kjennelsen ble postforkynt for A 29 oktober 1997. Fristen gikk da ut 12 november, jf domstolloven §148 annet ledd. I henhold til domstolloven §146 annet ledd skjer fristavbrytelse ved at kjæremålserklæringen er postlagt senest innen fristens utløp, det vil si senest 12 november. Alternativt kan erklæringen senest denne dag leveres retten innen kontortidens slutt. Det er ikke tilstrekkelig at erklæringen leveres på rettens kontor etter dette tidspunkt, men før eller samtidig som den ville ha kommet frem hvis den var blitt postlagt.
A leverte kjæremålserklæringen på lagmannsrettens kontor 13 november 1997. Kjæremålet er således fremsatt for sent. A ble 14 november gjort oppmerksom på av lagmannsretten at fristen utløp 12 november og han ble rådet til å begjære oppreisning. Oppreisning er ikke begjært.
Motparten har påstått seg tilkjent saksomkostninger. Kravet tas til følge. Omkostningene settes til kroner 500.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
1. Kjæremålet avvises.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler A 500 - femhundre - kroner til B innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.