Hopp til innhold

HR-1997-728-K

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse
Dato: 1997-12-18
Publisert: HR-1997-00728k
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: Høyesterett HR-1997-00728K , jnr 396/1997.
Parter: Frank Wassdahl mot Kjell Chr Ulrichsen (advokat Arne Os).
Forfatter: Lund, Matningsdal, Rieber-Mohn
Lovhenvisninger: Tvistemålsloven (1915) §407, Domstolloven (1915) §108, §162, §405, §415, EMK (1999), EMK (1999), Tvangsfullbyrdelsesloven (1992) §4-18


Frank Wassdahl har 14 november 1997 for annen gang begjært gjenopptakelse av Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse 31 oktober 1997 som hadde følgende slutning:

"Kjæremålet forkastes.

I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Frank Wassdahl 3 000 - tretusen - kroner til Kjell Ulrichsen innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse."

Kjennelsen innebar at Oslo namsretts kjennelse 6 desember 1996 om at Frank Wassdahl skulle fravike leilighet i Bryggegaten 22 i Oslo, ble rettskraftig. Wassdahl hadde påkjært kjennelsen til Borgarting lagmannsrett som stadfestet den ved kjennelse 7 mars 1997. Denne kjennelsen ble opphevet av Høyesteretts kjæremålsutvalg ved kjennelse 30 april 1997, jf Rt-1997-763. Lagmannsretten stadfestet påny namsrettens kjennelse ved kjennelse 9 september 1997. Det var Wassdahls kjæremål over denne kjennelsen som ble forkastet ved den kjennelsen som nå begjæres gjenopptatt. Wassdahls første begjæring om gjenopptakelse av denne kjennelsen ble forkastet av Høyesteretts kjæremålsutvalg ved kjennelse 14 november 1997, lnr 660/1997 ( HR-1997-00660 K).

Gjenopptakelsesbegjæringen av 14 november 1997 er inngitt av Wassdahl selv. I brev 20 november 1997 ga kjæremålsutvalget frist for retting av enkelte mangler, blant annet at begjæringen ikke var underskrevet eller medunderskrevet av advokat. Feilen er rettet ved at advokat Sverre O Simonsen 27 november 1997 har skrevet et prosesskrift som han opplyser fungerer som både en medundertegning og en presisering av begjæringen. Han angir seg ikke som prosessfullmektig.

Kjæremålsutvalget har 25 november 1997 avslått begjæring fra Wassdahl om å beslutte at rettskraften av fravikelseskjennelsen foreløpig skal bortfalle, jf tvistemålsloven §162 første ledd jf §415.

Wassdahl har sendt inn en rekke brev og andre dokumenter, blant annet betenkninger av professor dr juris Carl August Fleischer. Ved gjengivelsen av Wassdahls anførsler er det naturlig å legge til grunn den presisering av anførslene Wassdahl har foretatt gjennom prosesskrift fra advokat Simonsen 27 desember 1997.

Gjenopptakelse er for det første krevet i medhold av tvistemålsloven §405 med den begrunnelse at høyesterettsdommer Hans Flock, en av de dommerne som var med på å avsi kjennelsen 31 oktober 1997, var inhabil etter domstolsloven §108. Det er vist til betenkninger fra professor dr juris Carl August Fleischer, blant annet en betenkning som kommenterer kjæremålsutvalgets begrunnelse for å forkaste den første begjæringen om gjenopptakelse.

For det annet er gjenopptakelse krevet i medhold av tvistemålsloven §407 nr 6 fordi det hevdes å være opplyst nye kjensgjerninger som åpenbart ville ha ført til et annet resultat dersom utvalget hadde kjent til dem. Utvalget synes ikke å ha vært klar over at Ulrichsen benyttet gal adresse slik at Wassdahl verken fikk påkravet etter tvangsfullbyrdelsesloven §4-18, eller varsel om begjæringen om tvangsfravikelse, før namsretten avsa sin kjennelse. Videre - hevdes det - har Ulrichsen gjentagne ganger nektet å motta tilbudt oppgjør. Utvalget synes ikke å ha vært klar over at Wassdahl overfor lagmannsretten hadde påberopt seg konvensjon 4 november 1950 om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter (EMK) artikkel 6. Saksbehandlingsfeilene hevdes å være nye for utvalget og av en slik art at utvalget måtte ha kommet til et annet resultat om de var blitt opplyst.

Frank Wassdahl har nedlagt slik påstand:

"Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse av 31. oktober 1997 gjenopptas til fornyet behandling."

For en eventuell ny behandling er følgende påstand nedlagt:

"Kjennelser av Borgarting lagmannsrett den 9. september 1997 og Oslo namsrett den 6. desember 1996 oppheves og saken hjemvises til ny behandling i Oslo namsrett."

I prosesskrift av 5 desember 1997 har Kjell Chr Ulrichsen ved sin prosessfullmektig, advokat Arne Os, tatt til gjenmæle mot gjenopptakelsesbegjæringen. Han anfører blant annet at det var postnummeret som var feil i påkravet, mens navn og gatenavn var riktig. Ved kontakt med postombringeren har man fått opplyst at Wassdahl er vel kjent, og posten kom frem til ham selv om feil postnummer var benyttet.

Wassdahls anførsel om at han forgjeves har tilbudt Ulrichsen oppgjør for skyldig husleie, bestrides av Ulrichsen. Wassdahl har konsekvent unnlatt å komme til avtalte møter og har aldri tilbudt fullt oppgjør for skyldig leie.Frank Wassdahl har fått gjenpart av prosesskriftet av 5 desember d å.

Kjell Chr Ulrichsen har nedlagt slik påstand:

"1. Saken avvises.

2. Frank Wassdahl dømmes til å betale saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg med kr 2000,-.

3. Frank Wassdahl og adv. Sverre O. Simonsen dømmes til å betale rettergangsbot fastsatt etter rettens skjønn."

Høyesteretts kjæremålutvalg skal bemerke:

Gjenopptakelsebegjæringen er for det første begrunnet i at dommer Hans Flock, som var med på å avsi kjennelsen av 31 oktober i år, var inhabil etter domstolsloven §108. Denne anførselen ble vurdert av Høyesteretts kjæremålsutvalg i kjennelsen av 14 november i år, og utvalget viser til det som da ble uttalt. Det er ikke anført nye forhold av betydning for vurderingen av inhabilitetsspørsmålet.

Den anførte opplysning om at Ulrichsen benyttet feil adresse, slik at Wassdahl hverken fikk påkrav fra utleier eller varsel fra namsretten, er heller ikke noen ny kjensgjerning, jf tvistemålsloven §415, jf §407 første ledd nr 6. Den var grunnlag for anførselen om saksbehandlingsfeil som ble vurdert av Høyesteretts kjæremålsutvalg i kjennelsen av 31 oktober i år. Anførselen førte ikke frem, med den begrunnelse at avgjørelsestemaet ved lagmannsrettens behandling den 9 september 1997 var begrenset til spørsmålet om skyldig leiebeløp.

Den anførte opplysning om at Ulrichsen gjentatte ganger har nektet å motta tilbudt oppgjør, er ikke en omstendighet som har vært ukjent for Wassdahl, jf tvistemålsloven §407 annet ledd.

Videre anføres det at Høyesteretts kjæremålsutvalg ikke synes å ha vært oppmerksom på at Wassdahl, under henvisning til den europeiske menneskerettighetskonvensjons artikkel 6, gjorde gjeldende overfor lagmannsretten at namsretten hadde begått saksbehandlingsfeil. Som Høyesteretts kjæremålsutvalg fremhever i kjennelsen av 31 oktober i år, uttalte lagmannsretten at den ikke gikk inn på anførslene om saksbehandlingsfeil, da den hadde full kompetanse med hensyn til sakens realitet. Denne del av lagmannsrettens begrunnelse ble ikke angrepet i Wassdahls kjæremål over kjennelsen. Avgjørelsestemaet ved den nye lagmannsrettsbehandlingen var da begrenset til spørsmålet om skyldig leiebeløp, jf ovenfor. Det var følgelig ingen saksbehandlingsfeil at lagmannsretten ikke vurderte om det forelå saksbehandlingsfeil i namsretten.Gjenopptakelsesbegjæringen har ikke ført frem. Kjæremotparten har påstått seg tilkjent saksomkostninger med kroner 2 000. Kravet tas til følge.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

1. Begjæringen om gjenopptakelse forkastes.

2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Frank Wassdahl 2.000 - totusen - kroner til Kjell Chr Ulrichsen innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.