HR-1997-734-K - Rt-1997-2080
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-12-23 |
| Publisert: | HR-1997-00734-K - Rt-1997-2080 (574-97) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Saksomkostninger |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1997-00734 K, jnr 407/1997 |
| Parter: | Jan Kristoffersen (advokat Geir Hungnes) mot Bærum Biloppretting Verksted AS (advokat Merete Bårdsen) |
| Forfatter: | Holmøy, Stang Lund, Rieber-Mohn |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §172, §179, §181, §404, Arbeidsmiljøloven (1977) §55 |
Saken gjelder kjæremål over saksomkostningsavgjørelse.
Asker og Bærum herredsrett avsa 21 august 1997 dom med slik slutning:
"I hovedsøksmålet:
1. Bærum Biloppretting Verksted AS dømmes til å betale til Jan Kristoffersen kr 4500,- -firetusenfemhundrekroner- med tillegg av 12% rente p.a. fra og med 15.01.97.
2. Hver av partene dekker sine egne saksomkostninger.
I motsøksmålet:
1. Jan Kristoffersen dømmes til å betale til Bærum Biloppretting Verksted AS erstatning med kr 4500,- -firetusenfemhundrekroner-.
2. Jan Kristoffersen betaler saksomkostninger til Bærum Biloppretting Verksted AS med kr 3000,- -tretusenkroner-."
Kravet i hovedsøksmålet gjaldt feriepenger, mens kravet i motsøksmålet gjaldt erstatning for urettmessig bruk av bedriftens lokaler ved utføring av "svart" billakkeringsarbeid.
Jan Kristoffersen påkjærte saksomkostningsavgjørelsen i hovedsøksmålet til Borgarting lagmannsrett, som 27 oktober 1997 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Kjæremålet forkastes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Jan Kristoffersen til Bærum Biloppretting Verksted AS 1 500 -ettusenfemhundre- kroner innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av denne kjennelse."
Jan Kristoffersen har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han har anført at lagmannsretten har anvendt loven feilaktig når retten har kommet til at vilkårene for å bruke tvistemålsloven §172 annet ledd 3. alternativ er til stede. Herredsretten har lagt til grunn at Kristoffersens krav på feriepenger ikke kan ses løsrevet fra den underliggende konflikten mellom partene, en konflikt som manifesterte seg i motsøksmålet. Herredsretten har dermed trukket inn forhold som gjelder motsøksmålet ved avgjørelsen av saksomkostningene i hovedsøksmålet. Dette er i strid med sikker rettspraksis. Saksomkostningene i hovedsøksmål og motsøksmål skal bedømmes uavhengig av hverandre. Dette må særlig gjelde når hovedsøksmålet i saken gjelder rettsstridig tilbakehold av feriepenger, jf arbeidsmiljøloven §55 nr 3.
Jan Kristoffersen har lagt ned slik påstand:
"1. Asker og Bærum herredsretts domsslutning punkt 2 i sak 97-961 A/02 oppheves.
2. Bærum Biloppretting Verksted AS betaler saksomkostninger for lagmannsretten og Høyesterett."
Bærum Biloppretting Verksted AS har anført at det forhold at motsøksmål var reist i saken, ikke begrenser adgangen til å bruke tvistemålsloven §172 annet ledd i hovedsøksmålet. De argumenter som selskapet anførte i motsøksmålet, ble også anført i hovedsøksmålet. Kristoffersen kan lastes for at han ikke aksepterte et helt åpenbart motkrav, at han holdt tilbake opplysninger under saksforberedelsen og at han nektet å diskutere løsninger på problemet han hadde påført sin tidligere arbeidsgiver. Bærum Biloppretting Verksted AS har videre anført at arbeidsmiljøloven §55 nr 3 ikke setter skranker for anvendelsen av tvistemålsloven §172 annet ledd. I denne saken hadde selskapet et åpenbart motkrav mot Kristoffersen. Det kan da bebreides ham at han ikke aksepterte motkravet.
Bærum Biloppretting Verksted AS har lagt ned slik påstand:
"1. Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.
2. Jan Kristoffersen dømmes til å erstatte Bærum Biloppretting Verksted AS' saksomkostninger ved kjæremålet med kr 1000,-."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at saken gjelder lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål, og utvalgets kompetanse er begrenset, jf tvistemålsloven §404. Så langt kjæremålet gjelder lagmannsrettens tolking av lovforskrift kan utvalget prøve lagmannsrettens kjennelse, jf samme bestemmelses nr 3.
Kjæremålet gjelder unntaksregelen i tvistemålsloven §172 annet ledd 3. alternativ om fastsettelse av saksomkostninger i tilfelle den vinnende part kan bebreides for at sak ble reist. Den kjærende part har anført at søksmål og motkrav skal bedømmes hver for seg både med hensyn til vilkårene for å tilkjenne og størrelsen av saksomkostninger. Herredsretten har uriktig trukket inn forhold vedrørende motsøksmålet ved avgjørelse av saksomkostninger i hovedsøksmålet.
Lagmannsretten har om fortolkningen av §172 annet ledd uttalt:
"Herredsretten har begrunnet sin saksomkostningsavgjørelse med at det må legges den vinnende part til last at det er kommet til sak. Til støtte for dette har herredsretten pekt på at kravet om feriepenger ikke kan ses løsrevet fra den underliggende konflikten mellom partene, en konflikt som manifesterte seg i motsøksmålet.
Lagmannsretten kan ikke se at herredsretten har tolket reglene i tvistemålsloven §172 annet ledd uriktig. Lagmannsretten er avskåret fra å overprøve herredsrettens bevisvurdering."
Utgangspunktet er at hovedsøksmålet og motsøksmålet skal vurderes hver for seg ved avgjørelse av saksomkostningene. Utvalget bemerker at verken lagmannsretten eller herredsretten som lagmannsretten viser til, har pekt på forhold som kan begrunne at dette utgangspunkt fravikes. Når den kjærende part legges til last at det kom til sak, er dette en vurdering som knytter seg til motsøksmålet. Den kjærende parts krav på feriepenger har rettslig sett ingen sammenheng med erstatningskrav reist ved motsøksmålet, se i denne forbindelse forbudet mot trekk i lønn og feriepenger i arbeidsmiljøloven §55 nr 3. Unntaket i samme regel bokstav e gjelder bare i de tilfelle arbeidstakeren skriftlig har erkjent erstatningsansvar for forsettlig eller grovt uaktsom skade eller tap påført virksomheten i forbindelse med arbeidet, eller dette er fastslått ved dom, eller arbeidstakeren rettstridig fratrer stillingen.
Lagmannsretten og herredsretten har etter dette bygd på feil forståelse av tvistemålsloven §172 annet ledd. Lagmannsrettens kompetanse har vært begrenset etter §181 annet ledd. Utvalget finner av praktiske grunner at både lagmannsrettens kjennelse og herredsrettens dom for så vidt angår avgjørelsen av saksomkostningspørsmålet i hovedsøksmålet må oppheves, og saken hjemvises til fortsatt behandling ved herredsretten.
Den kjærende part har påstått seg tilkjent saksomkostninger for lagmannsretten og for Høyesteretts kjæremålsutvalg. Utvalget finner at saksomkostninger bør avgjøres i den dom eller kjennelse som avslutter saken, jf tvistemålsloven §179 første ledd 3. punktum.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Lagmannsrettens kjennelse og herredsrettens dom, domsslutningen punkt 2 i hovedsøksmålet, oppheves og saken hjemvises til fortsatt behandling for herredsretten.
Avgjørelse av saksomkostninger utstår til den dom eller kjennelse som avslutter saken.