HR-1997-735-K - Rt-1997-2083
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-12-23 |
| Publisert: | HR-1997-00735-K - Rt-1997-2083 (575-97) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Inhabilitet, Saksomkostninger |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Frostating Lagmannsrett LF-1997-00942 K, Høyesterett HR-1997-00735 K, jnr 419/1997 |
| Parter: | A (advokat Øyvind J Vang) mot B (advokat Marianne Fallan Kristensen) |
| Forfatter: | Holmøy, Stang Lund, Rieber-Mohn |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §108, Tvistemålsloven (1915) §179, §403a, §404 |
Den 18 september 1997 fremsatte B en begjæring til X namsrett om tvangsfullbyrdelse av samværsrett til barn med A som motpart. I tilsvaret fra A ble det rettet inhabilitetsinnsigelse mot namsretten. Det ble vist til at sorenskriver C i en tidligere sak vedrørende midlertidig avgjørelse av daglig omsorg mellom de samme parter ved rettsmøtets start hadde uttalt at anmeldelsen mot B er et kampmiddel i anledning barnefordelingssaken, "ellers ville politiet reagert tidligere". Det ble vist til domstolloven §108, og bedt om at saken ble overført til en annen domstol.
Namsretten v/sorenskriver C avsa 6 november 1997 kjennelse med slik slutning:
"Begjæring om overføring av sak nr 97-00348 D v/X namsrett til annen domstol, avvises."
Det ble lagt til grunn at en inhabilitetsinnsigelse må fremmes mot navngitte dommere, og at det ikke forelå lovhjemmel for innsigelse mot en domstol. I kjennelsen tok sorenskriveren også standpunkt til sin egen habilitet, og kom til at han ikke var inhabil.
A innga kjæremål til Frostating lagmannsrett med påstand om at sorenskriveren måtte vike sete i saken og at saken måtte overføres til en annen domstol. Lagmannsretten avsa 14 november 1997 kjennelse med slik slutning:
"Sorenskriver C viker ikke sete i sak 97-348 D ved X namsrett."
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det er anført at lagmannsretten har tolket domstolloven §108 for snevert. Det fastholdes at sorenskriveren har uttalt seg slik det er vist til, og det bestrides at sitatet er tatt ut i fra sin sammenheng. Deretter viste sorenskriveren til at universitetsrektor D nylig på et kurs skal ha uttalt at det nå er på tide at dommerne begynner å gjennomskue incestanmeldelser i tilknytning til barnefordelingssaker. Sorenskriverens uttalelser har brent seg så fast i henne at hun har de største motforestillinger mot at sorenskriveren eller hans dommerfullmektig skal administrere og treffe avgjørelse i en namssak med en så nær forbindelse til barnesaken. Det normale vil være at standpunktene inntas etter at partene er hørt og eventuelt etter bevisføringen. Fortsatt er det vanskelig for henne å forklare seg om bakgrunnen for mistanken for sorenskriveren eller hans undergitte.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
"1. Sorenskriver C viker sete i sak 97-348 D ved X namsrett.
2. A tilkjennes saksomkostninger for X namsrett, Frostating lagmannsrett og Høyesteretts kjæremålsutvalg."
B har anført at lagmannsretten har undergitt inhabilitetsspørsmålet den helhetsvurdering loven krever. Lovanvendelsen er korrekt.
I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:
"1. Kjæremålet avvises.
2. B tilkjennes sakens omkostninger."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål, og utvalgets kompetanse er begrenset, jf tvistemålsloven §404 første ledd. Så langt kjæremålet gjelder lagmannsrettens tolking av domstolloven §108 kan det prøves av utvalget.
Lagmannsretten har lagt til grunn at sorenskriveren ikke har påstått eller vil påstå at incestanklagene er uberettiget i denne sak. Utvalget kan ikke etterprøve lagmannsrettens bevisbedømmelse i et videre kjæremål. De anførsler i kjæremålet som gjelder lagmannsrettens lovtolking, finner utvalget enstemmig klart at ikke kan føre fram. Kjæremålet blir derfor å forkaste i medhold av tvistemålsloven §403a.
Kjæremotparten har påstått seg tilkjent saksomkostninger for lagmannsretten og Høyesteretts kjæremålsutvalg med 2 000 kroner. Det ble ikke nedlagt påstand om saksomkostninger for lagmannsretten. Når krav om saksomkostninger ikke har vært framsatt for lagmannsretten, kan dette ikke kreves for utvalget, jf tvistemålsloven §179 og utvalgets kjennelse 23 desember 1997 i sak lnr 738 K/1997, jnr 360 og 361/ 1997 ( HR-1997-00738 K). Kjæremotparten tilkjennes etter dette saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg med 1000 kroner.
Slutning :
Kjæremålet forkastes.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler A til B 1000 - ettusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.