HR-1997-736-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-12-23 |
| Publisert: | HR-1997-00736k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Borgarting Lagmannsrett LB-1997-03032 K, Høyesterett HR-1997-00736K , jnr 437/1997 |
| Parter: | A (advokat Birger H Vandvik) mot B (advokat Else S Gjesti) |
| Forfatter: | Holmøy, Lund, Stang Lund |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §403, §401, §404, Barneloven (1981) §44, Barneloven (1981) |
Saken gjelder midlertidig avgjørelse i tvist om foreldreansvar, daglig omsorg og samvær etter barneloven.
Ved stevning 2 oktober 1997 til X byrett reiste B sak mot sin tidligere ektefelle A med krav om at hun alene skal ha foreldreansvar og daglig omsorg for deres datter, og at faren ikke skal ha samvær med datteren. Samtidig begjærte mor midlertidig avgjørelse fram til saken er rettskraftig avgjort.
X byrett avsa 14 oktober 1997 kjennelse med slik slutning:
"1. B skal alene ha foreldreansvaret og daglig omsorg for fellesbarnet C inntil rettskraftig avgjørelse foreligger.
2. A har ikke rett til samvær med fellesbarnet C inntil rettskraftig avgjørelse foreligger."
Kjennelsen ble avsagt uten at far fikk anledning til å uttale seg.
A påkjærte kjennelsen til Borgarting lagmannsrett som 14 november 1997 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. X byretts kjennelse av 14.10.1997 stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler A til B 3 500,- - tretusenfemhundre - kroner innen 2 - to - uker fra denne kjennelses forkynnelse."
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet er rettet mot lagmannsrettens saksbehandling. Han anfører at lagmannsretten burde innkalt til muntlig forhandling om kjæremålet, jf tvistemålsloven §403 tredje ledd. Han har videre anført at han burde fått frist for å uttale seg til mors tilsvar til kjæremålet. Han har pekt på at han tilbød å legge fram utskrift fra datterens forklaring i dommeravhør 22 september 1997 på Oslo politikammer. I avhøret fremkommer ikke opplysninger som underbygger at far skal ha forgrepet seg mot datteren. Straffesaken ble 14 november 1997 henlagt fordi intet straffbart forhold er funnet bevist, noe som skulle tilsi at lagmannsrettens kjennelse omgjøres.
A har lagt ned slik påstand:
"1. A og B skal sammen ha foreldreansvaret og B skal ha den daglige omsorgen for fellesdatteren C frem til rettskraftig avgjørelse i hovedsaken foreligger.
2. A skal ha alminnelig samvær etter barneloven §44 med C frem til rettskraftig avgjørelse i hovedsaken foreligger.
3. A tilkjennes sakens omkostninger."
B har anført at det ikke hefter feil ved lagmannsrettens saksbehandling. Muntlig behandling av et kjæremål skal bare skje hvis det foreligger "særlige grunner". Det er ikke anført noe i kjæremålet som skulle tilsi at så er tilfelle i denne saken. Det er ingen saksbehandlingsfeil at det ikke ble gitt anledning til umiddelbar bevisføring ved lagmannsrettens behandling av kjæremålet. Politiets henleggelse av straffesaken mot A er påklaget. Uansett gjelder en annen bevisvurdering i den sivile saken enn i straffesaken. Det vises til Rt-1994-940.
B har lagt ned slik påstand:
"1. Kjæremålet forkastes og Borgarting lagmannsretts kjennelse av 14.11.1997 stadfestes.
2. B tilkjennes saksomkostninger for Høyesterett med kr 3000,-."
Høyesteretts kjæremålsutvalg, som har full kompetanse etter tvistemålsloven §404, skal bemerke:
Kjæremålet er rettet mot lagmannsrettens saksbehandling. Som saksbehandlingsfeil er påberopt at lagmannsretten skulle ha innkalt til mutlig forhandling om kjæremålet etter tvistemålsloven §403 tredje ledd, og at den kjærende part burde fått frist til å uttale seg om tilsvaret til lagmannsretten.
Etter §403 tredje ledd beror det på rettens skjønn om det skal innkalles til muntlig forhandling om et kjæremål. Da §403 tredje ledd er en unntaksbestemmelse, er det etter utvalgets mening ingen saksbehandlingsfeil at lagmannsretten ikke uttrykkelig har vurdert om muntlig forhandling burde holdes.
Utvalget finner heller ikke at det er noen saksbehandlingsfeil at den kjærende part ikke fikk frist til å uttale seg om tilsvaret til lagmannsretten. Tilsvaret inneholdt ikke nye faktiske opplysninger som medførte at det måtte forelegges den kjærende part, jf §401 annet ledd.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste.
Kjæremotparten tilkjennes saksomkostninger for kjæremålsutvalget med 2 000 kroner.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
Kjæremålet forkastes.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler A til B 2 000 - totusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.