HR-1997-737-K - Rt-1997-2085
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-12-23 |
| Publisert: | HR-1997-00737-K - Rt-1997-2085 (576-97) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Oppreisning |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Gulating Lagmannsrett LG-1997-01529, Høyesterett HR-1997-00737 K, jnr 408/1997 |
| Parter: | Arne Jektvik mot KS AS Arnco Container V, dets konkursbo (advokat Ole-Jakob Foss) |
| Forfatter: | Holmøy, Lund, Stang Lund |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §153, Tvistemålsloven (1915) §297, §404 |
Saken gjelder oppreisning for oversittelse av ankefrist og lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse.
Stavanger forliksråd avsa 7 mai 1996 uteblivelsesdom med slik slutning:
"Uteblivelsesdom i sak nr 9501495, avsagt i Stavanger forliksråd 07.11.95, hvor innklagede ble dømt til å betale klager kr 60190,00 med 12% årlig rente av kr 53159,00 fra 07.11.95 til betaling skjer, samt saksomkostninger kr 970,00 stadfestes. I tillegg må innklagede betale klagers representant 2 møtegebyr, til sammen kr 260,00."
I dommen var ankefristen oppgitt å være to måneder.
Uteblivelsesdommen ble forkynt for Arne Jektvik 23 mai 1996. Han begjærte oppfriskning 14 juni 1996. Stavanger forliksråd avslo begjæringen i kjennelse 10 oktober 1996. Etter kjæremål fra Arne Jektvik ble forliksrådets kjennelse stadfestet ved Stavanger byretts kjennelse 28 februar 1997. Arne Jektvik påkjærte byrettens kjennelse til Gulating lagmannsrett, som 30 mai 1997 stadfestet byrettens kjennelse. Kjennelsen ble forkynt 4 juni 1997.
Den 2 juli 1997 anket Arne Jektvik forliksrådets uteblivelsesdom til Stavanger byrett, som avsa kjennelse 11 juli 1997 med slik slutning:
"Sak nr. 97-00787 A ved Stavanger byrett avvises."
Arne Jektvik påkjærte kjennelsen til Gulating lagmannsrett. Han fremsatte samtidig begjæring om oppreisning for oversittelse av ankefristen. Lagmannsretten avsa 14 oktober 1997 kjennelse med slik slutning:
"1. I kjæremålsaken: Kjæremålet forkastes.
2. I oppreisningssaken: Begjæringen om oppreisning tas ikke til følge.
3. Arne Jektvik betaler innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av kjennelsen til KS AS Arnco Container V, dets konkusbo saksomkostninger med kr 7500,- -kronersjutusenfemhundrede-."
Arne Jektvik har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Utvalget legger til grunn at kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse av oppreisningsbegjæringen og saksomkostninger. Arne Jektvik har anført at han ble forledet av forliksrådet til å tro at ankefristen var to måneder til tross for at fristen bare var på en måned. Han har videre anført at det hefter flere feil ved forliksrådets uteblivelsesdom. Det er Verdal forliksråd, ikke Stavanger forliksråd som er rett verneting. Jektvik fikk ikke innkalling til møtet i Stavanger forliksråd. Han fikk ikke møtet utsatt til tross for at han ga beskjed om at han var bortreist den aktuelle dagen og kunne møte noen dager senere. Resultatet er at han er dømt til å betale et beløp som en annen skylder, og det uten at han er gitt anledning til å gi sin versjon av saken. Arne Jektvik har videre anført at lagmannsretten har fastsatt et altfor høyt beløp i saksomkostninger til KS AS Arnco Container V, dets konkursbo.
KS AS Arnco Container V, dets konkursbo har anført at kjæremålet må avvises. Arne Jektvik har ikke nedlagt påstand og det fremkommer således ikke hvilken endring Jektvik ønsker. Kjæremålet er ikke begrunnet i at lagmannsrettens avgjørelse er uriktig. Lagmannsrettens kjennelse er en avgjørelse etter kjæremål, og må avvises idet ingen av unntakene i tvistemålsloven §404 kommer til anvendelse. Under enhver omstendighet har lagmannsretten korrekt lagt til grunn at Jektvik i kjæremålet dit ikke anførte at byrettens avvisningsavgjørelse var uriktig. Kjæremålet skulle derfor korrekt forkastes.
Vilkårene for å gi oppreisning etter domstolsloven §153 er ikke oppfylt, idet det ikke foreligger særlige omstendigheter som taler for oppreisning. Ved Gulating lagmannsretts kjennelse 30 mai 1997 i oppfriskningsspørsmålet ble det rettskraftig avgjort at Stavanger forliksråd er rett verneting. Det har da ingen hensikt å gi oppreisning ettersom det kun er feil verneting som er anført i anken. Det er videre anført at Jektvik er den eneste av kommandittistene i selskapet som ikke har erkjent konkursboets krav om innbetaling av ansvarskapital.
Det anføres videre at fristoversittelsen var grovt uaktsom. Da den første uteblivelsesdommen i saken ble avsagt, fikk Jektvik oversendt rettledning om anke og oppfriskning av uteblivelsesdommer. I rettledningen er de riktige fristene oppgitt. Det må antas at Jektvik den gangen satte seg inn i fristreglene, og derfor burde visst at ankefristen som var oppgitt i den andre uteblivelsesdommen var feilaktig. Jektviks prosessfullmektig burde satt seg inn i fristreglene. Han hadde god tid til dette ettersom uteblivelsesdommen ble avsagt mer enn 1 år før anke ble inngitt.
Det bestrides at det er grunnlag for å redusere det beløp Jektvik skal betale i saksomkostninger for lagmannsretten.
KS AS Arnco Container V, dets konkursbo har lagt ned slik påstand:
"Prinsipalt: Kjæremålet avvises.
Subsidiært: Kjæremålet forkastes.
Atter subsidiært: Gulating lagmannsretts kjennelse i sak nr. 97-01529 stadfestes.
I alle tilfelle tilkjennes KS AS Arnco Container, dets konkursbo saksomkostninger med NOK 3000,-."
Høyesteretts kjæremålsutvalg, som har full kompetanse i saken, skal bemerke: Utvalget finner at vilkårene for oppreisning etter domstolsloven §153 er til stede.
Det legges vekt på at det i uteblivelsesdommen var opplyst at ankefristen var to måneder regnet fra forkynnelsen av dommen. Parten selv kan ikke bebreides for at han innrettet seg etter en slik skriftlig opplysning fra en domstol. At han - som anført av kjæremotparten - hadde fått rettledning om ankefristen i forbindelse med den tidligere uteblivelsesdom, kan etter forholdene ikke føre til en annen vurdering.
Utvalget finner videre at den advokat som fikk i oppdrag å inngi ankeerklæring, iallfall ikke er noe vesentlig å bebreide for at han innrettet seg etter den opplysning som var gitt i uteblivelsesdommen. Det bemerkes at han fikk oppdraget bare få dager før ankefristen utløp.
Utvalget finner etter dette at det foreligger særlige omstendigheter for at oppreisning gis, jf domstolsloven §153 første ledd, 2. alternativ. Det er ikke holdepunkter for at fristoversittelsen var forsettlig, noe som heller ikke er gjort gjeldende i saken.
Den kjærende part har ikke krevet saksomkostninger.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Begjæringen om oppreisning tas til følge.
Lagmannsrettens kjennelse, slutningens punktene 1 og 3, og herredsrettens kjennelse oppheves.