HR-1997-77-S - Rt-1997-270
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-02-07 |
| Publisert: | HR-1997-00077-S - Rt-1997-270 (67-97) |
| Stikkord: | Straffeprosess, Oppnevnelse av sakkyndig |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Borgarting Lagmannsrett LB-1996-03505 M - Høyesterett HR-1997-00077 S, jnr 54/1997 |
| Parter: | |
| Forfatter: | Bugge, Stang Lund, Flock |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §195, Våpenloven (1961) §31, §8 |
A, født xx.xx.1956, ble ved Fredrikstad byretts dom 18 oktober 1996 idømt en straff av fengsel i fire år for overtredelse av bl a straffeloven §195 første ledd 2. straffalternativ. Dommen gjaldt bl a sedelighetsforbrytelser mot domfeltes stedatter. Ved Borgarting lagmannsretts beslutning 11 desember 1996 ble domfeltes anke over straffutmålingen henvist til ankeforhandling, med unntak av dom for overtredelse av våpenloven §31 første ledd, jf §8 første og tredje ledd.
I anken fremsatte domfelte begjæring om oppnevnelse av sakkyndige, herunder barnepsykiatrisk sakkyndig til å uttale seg om fornærmede var påført en "alvorlig merskade". I begjæringen om oppnevnelse av barnepsykiatrisk sakkyndig ble det anført:
"Vedrørende straffutmålingen, så har retten for øvrig funnet det bevist at B som følge av handlingen er påført alvorlig merskade. Hvorvidt dette er tilfellet, fremstår som et særdeles komplisert spørsmål. Under hovedforhandlingen ble det således dokumentert uttalelser som viser at B gjennom flere år har hatt betydelige vanskeligheter. Under oppholdet på Sarpsborg barnehjem hadde hun også vært utsatt for seksuelle overgrep fra andre barn. Videre ble det bekreftet at B lenge før overgrepet på grunn av sine vanskeligheter hadde fått plass ved X Barnepsykiatrisk Klinikk. Hvorvidt og eventuelt i hvilket omfang B har blitt påført en merskade som følge av overgrepet, fremstår på denne bakgrunn som uklart. Hensett til at omfanget av den skade som B eventuelt har blitt påført vil stå sentralt ved straffutmålingen, så begjæres oppnevnt barnepsykiatrisk sakkyndig til å uttale seg om spørsmålet. Vedkommende barnepsykiater bør ikke ha kontor i Østfold."
Lagmannsretten avslo begjæringen 23 januar 1997. I beslutningen heter det:
"Jeg finner ikke grunn til å oppnevne sakkyndig til å uttale seg om amfetamins betydning for seksualdriften, eller fotosakkyndig til å uttale seg om kvaliteten på den videofilm som er tatt opp.
Etter omstendighetene bør heller ikke barnepsykiatrisk sakkyndig oppnevnes. Eventuell psykiatrisk fagekspertise bør benyttes overfor fornærmede i behandlingsøyemed, ikke som undersøkelse til bruk i rettssaken."
Domfelte har i rett tid påkjært beslutningen om ikke å oppnevne barnepsykiatrisk sakkyndig til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det er sammenfatningsvis anført:
Byretten har funnet det bevist at fornærmede allerede før overgrepet var psykisk skadet, men at hun i tillegg som følge av domfeltes handling er påført en alvorlig merskade. Domfelte bestrider at fornærmede er påført noen slik merskade. Hensett til at byretten har ansett merskaden som et klart skjerpende forhold, er det et stort behov for barnepsykiatrisk sakkyndig. For byretten var det ikke oppnevnt slik sakkyndig og retten støttet seg derfor helt på uttalelser fra de leger som behandler fornærmede. Disse anses ikke å ha den tilstrekkelige objektivitet, i det uttalelsene mer fremstod som partsinnlegg enn objektive uttalelser om fornærmedes skader.
Påtalemyndigheten har inngitt uttalelse 3 februar 1997
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet gjelder lagmannsrettens beslutning om ikke å ta til følge forsvarerens begjæring om å oppnevne barnepsykiatrisk sakkyndig, og utvalget har full kompetanse.
Hvorvidt og i hvilket omfang fornærmede i en sak om seksuelle overgrep mot mindreårige blir påført midlertidige eller varige skadevirkninger, er ett av flere momenter ved utmålingen av straff. To leger ved X barnepsykiaktriske klinikk ble ført som sakkyndige vitner for byretten, og en av legene hadde avgitt en sakkyndig uttalelse. Byretten fant det klart straffskjerpende at overgrepet skjedde overfor et barn som allerede var skadet. Byretten fant det også bevist at fornærmede var påført alvorlig merskade, men uttaler seg ikke nærmere om hvilken betydning dette kunne få for utmålingen av straffen, jf dommen side 16 første avsnitt.
Domfelte bestrider at de seksuelle overgrep har påført fornærmede merskade, og begjærer oppnevnt barnepsykiatrisk sakkyndig. Lagmannsretten tok ikke begjæringen til følge med den begrunnelse at "psykiatrisk fagekspertise bør benyttes overfor fornærmede i behandlingsøyemed, ikke som undersøkelse til bruk i rettssaken." Utvalget bemerker at en henvisning til fornærmedes situasjon og hennes behandlingsbehov ikke kan brukes som begrunnelse for å avslå den foreliggende begjæring om oppnevning av sakkyndig. Selv om byretten ikke har uttalt seg om betydningen av den merskaden som retten fant bevist, kan dette bli et forhold lagmannsretten må vurdere ved utmåling av straffen. Lagmannsretten må ta stilling til oppnevning av barnepsykiatrisk sakkyndig ut fra hensynet til sakens - herunder straffespørsmålets - fullstendige opplysning. Retten må herunder vurdere om de leger som ga forklaring for byretten er behandlende leger for fornærmede, og om dette medfører at en annen lege bør oppnevnes som sakkyndig.
Kjæremålsutvalget finner etter dette enstemmig at lagmannsrettens beslutning om ikke å ta til følge forsvarerens begjæring om oppnevning av barnepsykiatrisk sakkyndig bør oppheves og hjemvises til ny behandling.
Slutning:
Lagmannsrettens beslutning i sak 96-03505 M om ikke å ta til følge begjæringen om å oppnevne barnepsykiatrisk sakkyndig oppheves og hjemvises til ny behandling.