Hopp til innhold

HR-1997-78-S - Rt-1997-272

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse
Dato: 1997-02-07
Publisert: HR-1997-00078-S - Rt-1997-272 (68-97)
Stikkord: Straffeprosess, Gjenopptakelse
Sammendrag:
Saksgang: Høyesterett HR-1997-00078 S, jnr 432/1996
Parter:
Forfatter: Lund, Aarbakke, Oftedal Broch
Lovhenvisninger: Straffeprosessloven (1981) §391, Straffeloven (1902) §34, §37d, §62, §63, Tolloven (1966) §15, §24, §60, §61, §63, §65, §66, Ligningsloven (1980) §12-3, §4-2, Alkoholloven (1989) §10-1, §2-1, §3-1, §8-1


Oslo byrett avsa dom den 25 april 1994 som for A har slik domsslutning:

"3. A, født xx.xx.1946, dømmes for overtredelse av tolloven §61 jf. §60 jf. §24, tolloven §61 jf. §66 jf. §15, alkoholloven §10-1 første ledd jf. tredje ledd jf. §2-1, alkoholloven §10-1 første ledd jf. §8-1, alkoholloven §10-1 første ledd jf. §3-1, første ledd og ligningsloven §12-3 nr. 1 bokstav a jf. §4-2, alt sammenholdt med straffeloven §62 og §63, til en straff av fengsel i 2 - to - år og 6 - seks - måneder.

Han frifinnes for overtredelse av tolloven §61 jf. §60 jf. §63 og tolloven §65 jf. §60.

Til fradrag i straffen kommer 59 - femtini - dager for utholdt varetekt.

Han må tåle inndragning til fordel for statskassen av hjemmebrentanlegg med tilbehør beslaglagt 01.03.94, jf. straffeloven §34 jf. §37d."

A begjærte fornyet behandling ved lagmannsrett, men dette ble nektet ved Høyesteretts kjæremålsutvalgs beslutning av 27 februar 1995. A anket da over straffutmålingen, og Høyesterett avsa 21 november 1995 dom som for A har slik domsslutning:

"1. Anken fra A forkastes."

Saken er inntatt i Rt-1995-1760.

A har den 7 november 1996 begjært gjenopptakelse av Høyesteretts dom av 21 november 1995 for så vidt gjelder straffutmålingen. Begjæringen er begrunnet med at det er fremkommet nye opplysninger som er egnet til å føre til at han idømmes en vesentlig mildere straff, jf straffeprosessloven §391 nr 3. Det er vist til de samme anførsler som tidligere er fremsatt overfor Oslo byrett og Borgarting lagmannsrett i henholdsvis gjenopptakelsesbegjæring og kjæremål. Hensett til den straff som er utmålt for A i forhold til de øvrige domfelte, synes han å ha blitt dømt som en hovedmann i saken. Det er fremlagt opplysninger om at C var den som sto bak innførselen, og de forhold han er dømt for gir bare holdepunkter for at han spilte en ganske underordnet rolle.

Oslo statsadvokatembeter har anført at fokuseringen på Cs rolle i liten grad får betydning for domfeltes egen rolle når det gjelder befatning med innførsel av sprit til Norge. Den straff som er utmålt for domfelte er knyttet opp til hans rolle som mottaker av sprit her i Norge. Han er ikke domfelt eller straffet for å ha innført spriten til Norge. Hvorvidt C hadde et større eller mindre ansvar for innførselen av spriten blir i denne sammenheng uten betydning.

Høyesteretts kjæremålsutvalg finner at vilkårene for gjenopptakelse ikke foreligger. Utvalget skal bemerke:

Gjenopptakelsesbeggjæringen retter seg mot Høyesteretts dom av 21 november 1995. I dommen er det lagt til grunn at

"A betalte kr 10 000 i forbindelse med innførselen, og at han sammen med B skulle sørge for at sjåførene fikk ca kr 240 000. Også A spilte dermed en sentral og meget viktig rolle i forbindelse med innførselen av brennevinet".

Det fremgår av dommen at denne rollen refererer seg til tidsrommet etter at brennevinet var ført over grensen til Norge. Det ble således ikke lagt til grunn at A hadde befatning med partiet før dette tidspunkt. De forhold som er trukket frem i gjenopptakelsesbegjæringen og de dokumenter det der vises til, er i første rekke knyttet til opplysninger om Cs rolle ved innførelsen av partiet til Norge. Det kan ikke ses at disse forhold er egnet til å endre den vurdering av A' forhold som ble lagt til grunn av Høyesterett. Utvalget finner således at det som anføres av domfelte ikke er egnet til å føre til en vesentlig mildere straff for ham, jf straffeprosessloven §391 nr 3.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

Gjenopptakelse tillates ikke.