HR-1997-79-S - Rt-1997-273
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-02-07 |
| Publisert: | HR-1997-00079-S - Rt-1997-273 (69-97) |
| Stikkord: | Straffeprosess, Forsvarer, Bostedsforbehold, Sivilprosess, Kjæremålsfristen |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1997-00079 S, jnr 490/1996 |
| Parter: | |
| Forfatter: | Bugge, Schei, Flock |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915), Rettshjelpsloven (1980) §28a, Straffeprosessloven (1981) §78, Tvistemålsloven (1915) §396, §404, §107 |
Kjæremålet gjelder lagmannsrettens avvisning av kjæremål.
I september 1996 var A varetektsfengslet i Bergen landsfengsel. Han ønsket advokat John Christian Elden i Oslo som forsvarer. Advokat Elden begjærte seg oppnevnt ved brev av 6 september 1996 til Bergen forhørsrett, og han ba om at bostedsforbeholdet ble opphevet. Forhørsretten oppnevnte ham ved brev av 16 september, men slik at bostedsforbeholdet ikke ble opphevet.
Ved brev av 18 september 1996 til forhørsretten ba forsvareren om at beslutningen ble omgjort forsåvidt angikk bostedsforbeholdet. Ved brev 17 oktober meddelte forhørsretten at den ikke ville omgjøre beslutningen. 16 november 1996 sendte forsvareren inn As kjæremål datert 6 november over forhørsrettens beslutning om ikke å oppheve bostedsforbeholdet. Gulating lagmannsrett avsa 27 november 1996 kjennelse med slik slutning:
"Kjæremålet avvises."
Lagmannsretten la til grunn at kjæremålet var for sent fremsatt.
A har påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Forsvareren har anført at han først i begynnelsen av november 1996 sendte A underretning om forhørsrettens beslutning 16 september, og at A fikk underretningen 6 november s.å. At han ikke sendte A underretningen tidligere, har sammenheng med at han hadde bedt forhørsretten omgjøre sin beslutning, og at forhørsretten brukte lang tid på å ta stilling til dette. Det er vanligvis ikke forsvarerens ansvar å meddele siktede rettens beslutninger.
Under saksforberedelsen for kjæremålsutvalget har utvalget tatt opp spørsmålet om As rettslige interesse i lys av straffeprosessloven §107 annet ledd. Dette er det svart på ved forsvarerens brev av 21 desember 1996.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at det ved kjæremål over fastsettelse av salær til en forsvarer er tvistemålsloven regler som kommer til anvendelse, se straffeprosessloven §78 annet ledd og rettshjelploven §28a annet ledd. Det samme gjelder for de øvrige avgjørelser som domstolene treffer etter salærforskriften, jf §10 første ledd 1. punktum i denne forskriften. Det foreliggende kjæremål gjelder en kjennelse hvor lagmannsretten avviste et kjæremål over en avgjørelse fra byretten som for sent fremsatt. Kompetansebegrensningen i tvistemålsloven §404 får da ikke anvendelse, jf Schei: Tvistemålsloven bind II side 358.
Utvalget bemerker videre at en forsvarer som blir oppnevnt med bostedsforbehold, uten hinder av straffeprosessloven §107 annet ledd må ha adgang til å kreve dekket hos klienten sine utgifter til reise og godtgjørelse for fravær, om dette er avtalt eller forutsatt mellom forsvarer og klient, jf Ot.prp.nr.35 (1978-79) side 139. Kjæremål over byrettens avgjørelse må kunne framsettes av siktede forutsatt at det foreligger slik avtale eller forutsetning, jf tvistemålsloven §396.
Lagmannsretten har i sin avvisningskjennelse lagt til grunn at siktede av sin forsvarer fikk underretning om byrettens beslutning om ikke å oppheve bostedsforbeholdet, og at dette måtte ha skjedd i forbindelse med at forsvareren i brev av 18 september 1996 ba byretten om å revurdere sitt standpunkt. Advokat Elden har i tilknytning til det videre kjæremål gitt følgende opplysninger om dette:
"Som forsvarer så jeg ikke grunn til å gi noen særlig meddelelse til klienten om den første ubegrunnede avgjørelse all den tid jeg forventet at forhørsrettens begrunnede beslutning ville foreligge innen rimelig tid etter at jeg hadde begjært omgjøring. Av forsvarers brev fremgår at underretning ble sendt til A primo november, og den ble mottatt av ham etter kontroll i fengselet m.v. 6. november d.å. Kjæremål er erklært samme dato og etter gjenstand for tilsvarende utkontroll i fengselet mottatt av forsvarer noen dager senere. Kjæremålet ble videre ekspedert til lagmannsretten 16. s.m. med følgebrev."
Utvalget legger etter dette til grunn at siktede ikke mottok noen underretning om byrettens beslutning av 16 september 1996 før den 6 november samme år. Kjæremålet til lagmannsretten var følgelig fremsatt innen utløpet av kjæremålsfristen på to uker. Det vises til bestemmelsen i rettshjelploven §28a tredje ledd om når kjæremålsfristen begynner å løpe.
Etter dette blir kjæremålet å fremme for Gulating lagmannsrett.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet fremmes for Gulating lagmannsrett.