HR-1997-80-S - Rt-1997-291
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-02-11 |
| Publisert: | HR-1997-00080-S - Rt-1997-291 (76-97) |
| Stikkord: | Straffeprosess, Varetektsfengsling, Kausjon |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1997-00080 S, jnr 68/1997 |
| Parter: | |
| Forfatter: | Holmøy, Backer, Coward |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1981) §184, Straffeloven (1902) §162, §171, §188, §388 |
A, som er siktet for overtredelse av straffeloven §162 første ledd, jf annet ledd, jf femte ledd, ble ved Karmsund forhørsretts kjennelse av 20 januar 1997, undergitt fortsatt varetektsfengsling frem til 17 februar 1997 kl 1500.
Etter kjæremål fra A avsa Gulating lagmannsrett den 28 januar 1997 kjennelse med slik slutning:
"Kjæremålet forkastes."
A har i rett tid påkjært kjennelsen til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det gjøres gjeldende at lagmannsretten har foretatt en uriktig fortolkning av straffeprosessloven §171 første ledd forsåvidt gjelder grunnvilkåret for fengsling, samt av det spesielle fengslingsvilkåret i straffeprosessloven §171, første ledd nr 1, jf §184 annet ledd, jf §188.
Det anføres at basert på etterforskningen er det ikke lenger skjellig grunn til mistanke. Når lagmannsretten gir uttrykk for at dette kravet er oppfylt, må den ha senket beviskravet til under sannsynlighetsovervekt. Det må godtgjøres å være mer sannsynlig at siktede har begått handlingen enn at han ikke har det. Det eneste holdepunktet mot siktede er at han var i leiligheten på X den 19 august 1996. Her ble det senere funnet betydelige mengder heroin. Siktede var samme dag også innom et skogsområde der det ble funnet heroin nedgravd i terrenget. Det er imidlertid ikke gjort tekniske funn som kan knytte siktede opp mot funnstedet eller boksen med heroin som ble gravet frem.
Lagmannsretten har også tolket loven feil når den ut fra sakens dokumenter finner at det foreligger en nærliggende grunn til å frykte at siktede vil unndra seg strafforfølgning dersom han nå løslates. Siktede har sterk tilknytning til Norge i form av langvarig opphold, samboer og en sønn. At siktedes familie i Kosovo er villig til å stille et betydelig beløp i kausjon, sier ikke mer enn at han kommer fra velstående forhold og at han har et normalt og greit forhold til sin familie hjemme.
A kan heller ikke forstå hvorfor kausjon ikke kan anvendes. Lagmannsrettens manglende begrunnelse på dette punkt anføres i seg selv å kunne utgjøre en saksbehandlingsfeil. Rimelighet tilsier at lagmannsretten begrunner sitt standpunkt, slik at det kan etterprøves. Kausjonsinstituttet anvendes ifølge rettspraksis lite, men det endrer ikke det faktum at bestemmelser om sikkerhetsstillelse er nedfelt av lovgiver, og at etter forarbeidene vil saker som denne representere selve typetilfellet av bestemmelsens anvendelsesområde.
A krever seg etter dette løslatt, subsidiært at lagmannsrettens kjennelse oppheves.
Påtalemyndigheten er kjent med kjæremålet og kan ikke se det foreligger verken saksbehandlingsfeil eller lovtolkningsfeil fra lagmannsretten. Det er derfor nedlagt påstand om at kjæremålet forkastes.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Det foreligger et videre kjæremål over lagmannsrettens kjennelse, og kjæremålsutvalget har da begrenset kompetanse etter straffeprosessloven §388.
Utvalget kan ikke se at lagmannsretten har bygget på en uriktig lovtolking når det gjelder kravet om skjellig grunn til mistanke i straffeprosessloven §171 første ledd. Det tilføyes at lagmannsrettens begrunnelse også tilfredsstiller kravene i §184 annet ledd 3. punktum.
Utvalget kan heller ikke se at lagmansretten har bygget på en uriktig tolking av straffeprosessloven §171 første ledd nr 1.
For så vidt angår sikkerhetsstillelse istedenfor varetektsfengsling, fremgår det av lagmannsrettens premisser at lagmannsretten har vurdert dette spørsmålet, og funnet at siktedes forslag om kausjon ikke var noen hensiktsmessig substitutt for varetektsfengsling. Loven stiller ikke ytterligere krav til begrunnelsen på dette punkt, jf straffeprosessloven §184 annet ledd. Lagmannsrettens bevisvurdering og konkrete rettsanvendelse kan ikke prøves ved videre kjæremål.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.