HR-1997-83-A - Rt-1997-1994
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-12-19 |
| Publisert: | HR-1997-00083-A - Rt-1997-1994 (541-97) |
| Stikkord: | Strafferett, Sedelighetsforbrytelse, Straffutmåling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Borgarting Lagmannsrett LB-1996-03505 M, Høyesterett HR-1997-00083 B, snr 32/1997 |
| Parter: | Påtalemyndigheten (Aktor: statsadvokat Vidar Helgheim) mot A (Forsvarer: advokat Ole A Bachke jr) |
| Forfatter: | Flock, Tjomsland, Aarbakke, Matningsdal, Aasland |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §195, §209, §162, §207, §211, §317, §35, §37b, §54, §62, §63, Fengselsloven (1958) §41, Våpenloven (1961) §31, §33, §8, Veitrafikkloven (1965) §24, §31, Tolloven (1966) §60, §61, Film- og videogramlova (1987) §13, §7 |
Fredrikstad byrett avsa 18 oktober 1996 dom med slik domsslutning:
"1. A, født xx.xx.1956, dømmes for overtredelse av straffeloven §195 første ledd, 2. straffalternativ, straffeloven §209, straffeloven §211 første ledd, litra b, straffeloven §211 første ledd, litra d, straffeloven §162 første ledd, straffeloven §317, første ledd, film- og videogramloven §13, jfr. §7, syvende ledd, våpenloven §31 første ledd jfr. §8, første og tredje ledd og vegtrafikkloven §31 første ledd jfr. §24 - sammenholdt med straffeloven §62 og §63 - til en straff av fengsel i 4 - fire - år.
Straffen inkluderer resttid med 1 år og 61 dager etter prøveløslatelse fra Eidsivating lagmannsretts dom av 20. mars 1992, jfr. fengselsloven §41 jfr. straffeloven §54 nr. 3. Til fradrag i straffen går 230 - tohundreogtretti - dager for utholdt varetektsfengsel.
2. A frifinnes for overtredelse av straffeloven §317 første ledd vedrørende en JVC videospiller, 1 Panasonic telefaks, 1 JVC videospiller HR, 1 Panasonic videospiller, 1 gull dameur, 1 gullring, 1 offroad sykkel og 2 firkantede gullanheng. Han frifinnes for overtredelse av våpenloven §33 første ledd jfr. §8, første og tredje ledd vedrørende en Krag Jørgensen rifle.
3. B, født xx.xx.1968, dømmes for overtredelse av straffeloven §195 første ledd, 2. straffalternativ, straffeloven §207, 2. straffalternativ, straffeloven §211 første ledd, litra b, straffeloven §211 første ledd, litra d, straffeloven §317 første ledd og film- og videogramloven §13 jfr. §7, syvende ledd - sammenholdt med straffeloven §62 og §63 - til en straff av fengsel i 3 - tre - år og 6 - seks - måneder. Straffen inkluderer resttid med 365 dager etter prøveløslatelse fra Eidsivating lagmannsretts dom av 20. mars 1992, jfr. fengselsloven §41 jfr. straffeloven §54 nr. 3. Til fradrag i straffen går 144 - etthundreogførtifire - dager for utholdt varetektsfengsel.
4. B frifinnes for overtredelse av tolloven §61, jfr. §60.
5. A og B dømmes til inndragning av 704 stk. videofilmer med pornografisk innhold, ca 50 stk. blader med pornografisk innhold og for As vedkommende 1 pistolpenn kal. 22, 1 avsaget haglgevær og 1 Baretta haglgevær, jfr. straffeloven §35 flg.
Dertil inndras 1 Krag Jørgensen rifle, jfr. straffeloven §37b.
6. A dømmes til innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse å betale oppreisning til C, født xx.xx.1987, med kr 75.000 - kronersyttifemtusen.
7. B dømmes til innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse å betale oppreisning til C, født xx.xx.1987, med kr 75.000 - kronersyttifemtusen.
8. Saksomkostninger ilegges ikke."
A anket dommen til Borgarting lagmannsrett. Ankeforhandlingen gjaldt straffutmålingen. Lagmannsretten avsa 18 juni 1997 kjennelse med slik slutning:
"1. Anken forkastes.
2 . Til fradrag i straffen går 493 - firehundreognittitre - dager for utholdt varetektsfengsel.
3. Saksomkostninger ilegges ikke."
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av dommene.
Domfelte har anket over straffutmålingen.
Jeg er kommet til at anken må forkastes.
Det helt dominerende forhold ved straffutmålingen er overtredelsen av straffeloven §195 første ledd 2. straffalternativ og §209. Den utuktige omgangen skjedde ved én anledning, i løpet av en times tid en aften i februar 1995. De straffbare handlinger ble begått under medvirkning av domfeltes ektefelle og rettet seg mot ektefellens 7 år gamle datter som hun et halvt år i forveien hadde fått tilbakeført omsorgen for. Handlingene besto i ett tilfelle av vaginalt samleie mellom domfelte og barnet, flere tilfeller med domfeltes penis mot barnets kjønnsorgan, samt flere tilfeller hvor domfelte førte sin penis inn i barnets munn. Videre slikket moren barnet på kjønnsorganet. De seksuelle handlingene skjedde i forskjellige stillinger hvor barnet i noen grad var instruert på forhånd. Det er i saken opplyst detaljer av sterkt krenkende karakter som jeg ikke går nærmere inn på.
Det særegne ved saken er at domfeltes motiv ikke var egen seksuell tilfredsstillelse, men derimot av økonomisk karakter. Om dette heter det i lagmannsrettens dom:
"Tiltalte og hans kone hadde ... planlagt å starte forretning med salg og utleie av videoer, salg av sexundertøy og av andre sexartikler. Vareinnkjøpene ble påbegynt ved årsskiftet 1994/95. Lagmannsretten legger til grunn at de i denne forbindelse, dvs kort tid etter prøveløslatelsen, planla å lage en pornofilm med seg selv som aktører. De bestemte seg da også for å ta med fornærmede, som er datter av tiltaltes kone, under opptaket. De hadde anskaffet en dildo, som fornærmede skulle trene med. ... Lagmannsretten legger videre til grunn at opptaket fant sted ut fra et rent profittmotiv. Hensikten var å distribuere filmen for salg."
Jeg tilføyer i denne forbindelse at de 704 videofilmer og de ca 50 blader med pornografisk innhold som ble inndratt i henhold til punkt 5 i byrettens domsslutning, hadde tilknytning til den forretningsvirksomhet som lagmannsretten omtaler.
Det er fra forsvarerens side gjort gjeldende at den idømte straff er for streng ut fra straffutmålingspraksis i saker om overtredelse av straffeloven §195 jf §209. Prosedyren for Høyesterett har særlig vært knyttet til hvilken betydning domfeltes profittmotiv skal tillegges ved straffutmålingen, betydningen av at fornærmede allerede på forhånd var psykisk skadet og spørsmålet om retten i dette tilfelle ved straffutmålingen bør unnlate å ta med resttid etter forutgående soning.
Hva det første spørsmål angår, bemerker jeg at det spesielle motiv som domfelte i dette tilfelle hadde for å begå seksuelle overgrep mot stedatteren, bør vektlegges som et klart skjerpende moment ved straffutmålingen. Det er anført at fornærmedes opplevelse av handlingen og de etterfølgende skadevirkninger neppe i nevneverdig grad ville være influert av denne særegne omstendighet, men dette kan jeg ikke legge vekt på. Domfeltes motiv for overgrepene innebærer en særlig kynisk utnyttelse av fornærmede, selv om videoen i dette tilfelle ble beslaglagt før den var blitt kopiert og distribuert, og fornærmede dermed ble spart for den fremtidige belastning ved usikkerheten rundt eksistensen av en slik film. Det er her tale om en planlagt virksomhet, innrettet mot det mål å tjene penger ved produksjon og salg av barnepornografi. Jeg nevner i denne forbindelse at fornærmede ved ett av de orale samleiene ble påført håndjern, og at dette ble gjort for å skape en ekstra filmatisk effekt av særlig interesse for en del av det publikum videoen var beregnet på. Også allmennpreventive grunner tilsier at seksuelt misbruk av barn i en slik sammenheng bør straffes særlig strengt.
Det fremgår av sakkyndig vurdering til lagmannsretten fra psykolog Knut Rønbeck at fornærmede forut for dette overgrepet var blitt utsatt for markant omsorgssvikt, og at hun på dette tidspunkt over en tid hadde hatt et behandlingsopplegg som dagpasient ved en barnepsykiatrisk klinikk. Det er i anken til Høyesterett fremhevet at man ikke har holdepunkter for at hun ved overgrepet ble påført psykiske skader utover de som hun allerede hadde.
I den sakkyndige vurdering til lagmannsretten uttaler psykolog Rønbeck blant annet følgende:
"Det er ikke slik at barn som allerede er bærere av en skade eller lyte, er mindre mottagelige for skadevirkninger av seksuelle eller andre traumer. Det motsatte er tilfelle. Barn som har hatt det vanskelig og som sliter med å finne et trygt fotfeste for sin fungering og utvikling, har en økt sårbarhet for ytterligere traumatiseringer."
Den sakkyndige konkluderer med at fornærmede gjennom foreldrenes overgrep mot henne var påført en alvorlig merskade. Lagmannsretten la dette til grunn ved straffutmålingen. Det er ikke for Høyesterett fremkommet opplysninger som gir grunn til å se annerledes på dette spørsmålet.
Domfelte ble 14 oktober 1994 løslatt på prøve fra soning av dom på fengsel i 3 år og 6 måneder for grov narkotikaforbrytelse med en resttid på ett år og 61 dager. Prøvetiden ble satt til ett år. Lagmannsretten har i vår sak fastsatt straffen som en fellesstraff med denne resttiden, jf straffeloven §54 nr 3 og fengselsloven §41. Jeg er enig i at straffen bør utmåles på denne måten. De første av de straffbare handlinger som den nye domfellelsen gjelder, er begått allerede kort tid etter prøveløslatelsen, og det seksuelle overgrep overfor stedatteren fant som nevnt sted rundt fire måneder etter dette tidspunkt. Ytre sett er det stor ulikhet mellom en grov narkotikaforbrytelse etter straffeloven §162 annet ledd og utuktig omgang med en mindreårig. Men domfeltes motiv har ved begge disse anledninger vært økonomisk vinning. Dette gjelder gjennomgående også ved de øvrige forhold som han tidligere er straffedømt for.
Sammenlignet med den foreliggende rettspraksis ved utmåling av straff for overtredelser av straffeloven §195 første ledd 2. straffalternativ og §209, kan en straff på fengsel i 4 år for en enkelt overtredelse synes streng. Dette gjelder selv om det tas hensyn til at straffen inkluderer en reststraff, og også omfatter andre mindre alvorlige straffbare overtredelser. Heller ikke den omstendighet at domfeltes forhold ligger på grensen mot den strengere bestemmelsen i straffeloven §195 annet ledd, er tilstrekkelig til å idømme en så streng straff. Når jeg likevel er blitt stående ved at anken må forkastes, skyldes dette at jeg legger betydelig vekt på den planlagte, kyniske utnyttelse av fornærmede til økonomisk vinning som i dette tilfelle har funnet sted. I tillegg har jeg også tatt hensyn til at tiltalte som nevnt tidligere er domfelt en rekke ganger for økonomisk motiverte forbrytelser.
Jeg stemmer for denne kjennelse:
Anken forkastes.