HR-1997-85-K - Rt-1997-303
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-02-20 |
| Publisert: | HR-1997-00085-K - Rt-1997-303 (83-97) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Saksomkostninger, Tvangsfullbyrdelse, Kjæremålsutvalgets kompetanse |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Hålogaland lagmannsrett LH-1996-00994 K - Høyesterett HR-1997-00085 K, jnr 38/1997 |
| Parter: | Arbor-Hattfjelldal AS (advokat Albert Holand) mot Multi-Teknologipark Mosjøen AS (advokat Harald Hauso). |
| Forfatter: | Holmøy, Backer, Coward |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §172, Tvangsfullbyrdelsesloven (1992) §3-4, §181, §404 |
Saken gjelder kjæremål over lagmannsrettens avgjørelse av omkostningskrav i sak for namsretten.
Arbor-Hattfjelldal AS utviklet på 80-tallet et system for datastyring av sponplateproduksjon. Arbor Mosjøen AS ble i 1988 åpnet for produksjon av tregipsplater. Leveransen av styringsprogram for produksjonen ble utført av blant annet Arbor-Hattfjelldal AS. Etter at Arbor Mosjøen AS gikk konkurs i 1991, inngikk konkursboet og Arbor-Hattfjelldal AS en avtale vedrørende opphavsrettighetene til styringssystemet.
Nespo AS, som etter konkursen overtok Arbor Mosjøen AS sitt produksjonsanlegg, gikk konkurs i 1995. Produksjonsanlegget ble i 1996 solgt til Multi-Teknologipark Mosjøen AS, og hjemmelen ble overført 16 oktober 1996. I forbindelse med at Multi-Teknologipark Mosjøen AS ønsket å starte ny virksomhet i fabrikkanlegget, ble det planlagt salg av produksjonsutstyret i lokalene sammen med styringsprogrammet for produksjonsprosessen.
Etter begjæring om midlertidig forføyning fra Arbor-Hattfjelldal AS, avsa Alstahaug namsrett den 23 november 1996 kjennelse med slik slutning:
"1. Multi-Teknologipark Mosjøen AS pålegges å unnlate salg av det EDB-baserte styringssystemet som er oppmontert på gnr 194 bnr 28, 46, 64, og 67 i Vefsn før diskettene til det EDB-baserte styringsprogrammet er utlevert til Arbor-Hattfjelldal AS eller dets fullmektig, og dessuten at programmets datainformasjon fra diskettene er slettet fra datamaskinenes lagringsmedie av Siemens AS på oppdrag fra Arbor-Hattfjelldal AS.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke."
Multi-Teknologipark Mosjøen AS påkjærte kjennelsen, og Hålogaland lagmannsrett avsa den 21 desember 1996 kjennelse med slik slutning:
"1. Kjæremålet forkastes.
2. Multi-Teknologipark Mosjøen A/S betaler Arbor-Hattfjelldal A/S kr 2500,- - kronertotusenfemhundre00/100- i saksomkostninger for lagmannsretten innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av kjennelsen."
Det nærmere saksforhold fremgår av de tidligere kjennelser.
Arbor-Hattfjelldal AS har i rett tid påkjært kjennelsen for så vidt gjelder omkostningskravet for namsretten til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det er i det vesentlig anført:
Lagmannsretten har foretatt feil lovanvendelse når den kun uttaler at den ikke finner grunnlag for å endre saksomkostningsavgjørelsen i namsretten. Det er feil lovforståelse når tvistemålsloven §172 annet ledd er anvendt for så vidt "det helt eller delvis kan legges den vindende til last, at det er kommet til sak". Det var tvistemålsloven §172 første ledd som skulle vært anvendt.
Arbor-Hattfjelldal AS brakte saken inn for namsretten umiddelbart etter at Multi-Teknologipark Mosjøen AS hadde ervervet sin rett og hjemmel til tvistegjenstanden. Noen mulighet for å bringe saken inn for retten forelå ikke før Multi-Teknologipark Mosjøen AS ble kjent for Arbor-Hattfjelldal AS. Dette skjedde etter hjemmelsoverføringen til produksjonsanlegget ble tinglyst 16 oktober 1996. Før dette var Arbor-Hattfjelldal AS uvitende om hvem som var eier av produksjonsanlegget.
Overfor konkursboet til Arbor Mosjøen AS hadde Arbor Hattfjelldal AS, før Multi-Teknologipark Mosjøen AS sitt kjøp, oppnådd erkjennelse av at opphavsretten ikke ville bli angrepet. Saksanlegg mot konkursboet var derfor unødvendig. Saksanlegg mot rettsforgjengerne til tvistegjenstanden ville heller ikke avverge behov for rettslig klarhet overfor MultiTeknologipark Mosjøen AS, som er et nystiftet selskap, til kjøpsformålet.
Ved bostyrers brev av 20 juni 1996, ble Arbor-Hattfjelldal AS varslet om at det enda ikke hadde funnet sted noen levering som satte opphavsretten i fare. Arbor-Hattfjelldal AS reagerte imidlertid umiddelbart ved brev av 1 november 1996 til Multi-Teknologisenter Mosjøen AS, da hjemmelsovergangen ble kjent. Fra dette tidspunktet måtte Multi-Teknologipark Mosjøen AS bære risikoen for hvilken rettslig avklaring som ville bli nødvendig, og hvilke kostnader dette måtte medføre.
Under enhver omstendighet må lagmannsrettens kjennelsesgrunner anses for knappe til at lovanvendelsen kan prøves. Kjæremålet kreves for så vidt opphevet.
Det antas at bevisvurderingen direkte knyttet til omkostningsspørsmålet kan prøves av kjæremålsretten. Det er nedlagt slik påstand:
"1. Den kjærende part tilkjennes saksomkostninger for namsretten i henhold til oppgave.
2. Subsidiært: Lagmannsrettens kjennelse oppheves og hjemvises til ny behandling.
3. Den kjærende part tilkjennes omkostninger i nærværende kjæremål med kr 4.970 hvorav salær utgjør kr 2.000 og rettsgebyr kr 2970."
Multi-Teknologipark Mosjøen AS har i sitt tilsvar i det vesentlige anført:
Namsretten begrunnet sin anvendelse av tvistemålsloven §172 annet ledd med at saken etter rettens mening burde vært brakt inn på et tidligere tidspunkt, slik at sak om midlertidig forføyning kunne vært unngått. Namsrettens uttalelse må forstås på bakgrunn av at Arbor-Hattfjelldal AS helt siden august 1992, overfor forskjellige konkursbo, gjeldsforhandlingsbo og driftsselskap, har hevdet sin rett, uten å få denne rettslig avklart. Arbor-Hattfjelldal AS har gjennom årene gjort forskjellige utspill, uten at de ville ta skrittet fullt ut ved stevning for å avklare spørsmålet.
Anvendelsen av midlertidig forføyning mot Multi-Teknologipark Mosjøen AS, som er et selskap som i utgangspunktet kun er interessert i bedriftens lokaler, er tuftet på et personlig ønske fra den tidligere styreformannen i Arbor Hattfjelldal AS om å hindre salg av maskinene, og ikke noe egentlig ønske om å sikre seg rettighetene, noe han kunne gjort for lenge siden.
På bakgrunn av dette, må lagmannsrettens kjennelse med hensyn til omkostningsspørsmålet stadfestes.
Det er nedlagt slik påstand:
"1. Hålogaland Lagmannsretts omkostningsavgjørelse i sak nr. 96-994 K stadfestes.
2. Kjæremotparten tilkjennes saksomkostninger stor kr. 2000,-."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker:
Det foreligger et videre kjæremål over lagmannsrettens fastsettelse av saksomkostningene for namsretten. Kjæremålsutvalgets kompetanse er begrenset både ved tvistemålsloven §404 og §181 annet ledd.
Namsretten har unnlatt å tilkjenne den vinnende part saksomkostninger etter tvangsfullbyrdelsesloven §3-4, jf tvistemålsloven §172 annet ledd, alternativet om at det kan legges denne part til last at det er kommet til sak. Begrunnelsen er at etter namsrettens mening burde saken på et tidligere tidspunkt være brakt inn for retten, slik at sak om midlertidig forføyning kunne vært unngått. Lagmannsretten har kommet til samme resultat, med en bemerkning om at den ikke finner grunnlag for å endre namsrettens omkostningsavgjørelse. Kjæremålsutvalget oppfatter dette slik at lagmannsretten slutter seg til namsrettens begrunnelse.
Spørsmålet om det helt eller delvis kan legges den vinnende part til last at det kom til namsrettssak fordi denne part ikke tidligere hadde avklart det materielle rettsspørsmål, er etter kjæremålsutvalgets oppfatning av utpreget skjønnsmessig karakter, og faller utenfor utvalgets kompetanse i et kjæremål som det foreliggende. Utvalget kan heller ikke se at det er begått en saksbehandlingsfeil ved at spørsmålet ikke er drøftet i større bredde av lagmannsretten.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste.
Saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg tilkjennes med kr 2000, slik det er nedlagt påstand om.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler ArborHattfjelldal AS til Multi-Teknologipark Mosjøen AS 2 000 - totusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.