HR-1997-92-S - Rt-1997-299
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-02-20 |
| Publisert: | HR-1997-00092-S - Rt-1997-299 (81-97) |
| Stikkord: | Strafferett, Brudd på samfunnstjenestevilkår |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1997-00092 S, jnr 58/1997 |
| Parter: | |
| Forfatter: | Holmøy, Backer, Coward |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §28c, §28b, Straffeprosessloven (1981) §388, §452 |
A, født xx.xx.1973, ble ved Nord-Troms herredsretts dom av 4 oktober 1994 ilagt en straff på 50 timers samfunnstjeneste, subsidiært fengsel i 40 dager.
Fra Kriminalomsorg i frihet i Troms ble det 23 november 1995 gitt bruddmelding der det fremgår at han nektet å gjøre samfunnstjeneste da han ikke fikk utsettelse på en fengselsstraff som var usonet. A hadde da en usonet dom fra Hålogaland lagmannsrett av 14 februar 1993 på 1 år og 4 måneders fengsel. Han påbegynte soningen av denne straffen 1 juli 1996.
Etter begjæring fra politiet om fullbyrdelse av den subsidiære fengselsstraffen avsa Nord-Troms forhørsrett 11 november 1996 kjennelse med slik slutning:
"Politiets begjæring av 10. oktober 1996, om fullbyrding av den subsidiære fengselsstraff idømt ved Nord-Troms herredsretts dom av 4. oktober 1996, tas ikke til følge."
Politiet påkjærte kjennelsen til Hålogaland lagmannsrett, som 23 desember 1996 avsa kjennelse med slik slutning:
"Ved Nord-Troms herredsretts dom av 4. oktober 1994 ble A, født xx.xx.1973, idømt en subsidiær fengselsstraff på 40 dager. Den subsidiære fengselsstraffen skal i sin helhet fullbyrdes, jf straffeloven §28c."
Kjennelsen er avsagt med to mot én stemme.
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det er anført at kjæremålet gjelder fortolkningen av straffeloven §28c og spørsmålet om når det foreligger alvorlig brudd på forutsetningene for samfunnstjeneste. Hans utsagn til Kriminalomsorg i frihet 23 november 1995 må i normaltilfelle betraktes som et alvorlig brudd. Med et normaltilfelle menes at en dom etter å ha blitt rettskraftig deretter får sin fullbyrdelsesordre innen rimelig tid. Her foreligger imidlertid flere særskilte forhold som gjør at saken i betydelig grad avviker fra et normaltilfelle. Påtalemyndigheten må bære ansvaret for at det gikk lang tid før fullbyrdelse av dommen fra lagmannsretten ble iverksatt. Det vises til straffeprosessloven §452. Det gikk lang tid før Kriminalomsorg i frihet fikk beskjed om å iverksette samfunnstjeneste, og det vises til straffeloven §28b annet ledd hvor rask iverksettelse av samfunnstjenestedommer presiseres. Det gir det underlige resultat at politiet arbeider for fullbyrdelse av den første dommen samtidig som Kriminalomsorg i frihet arbeider for å gjennomføre samfunnstjenestedommen. I denne situasjon burde ikke Kriminalomsorg i frihet presset på fullbyrdelse av samfunnstjenestedommen før den lange fengselsstraffen var sonet. Det synes meningsløst for en domfelt å skulle fullføre samfunnstjeneste for så å gå like inn på soning av en dom på 1 år og 4 måneder. Når han i frustrasjon uttaler at han ikke vil utføre samfunnstjeneste, var han sterkt opptatt av at han hadde en lang soning foran seg. Under disse omstendigheter kan ikke hans utbrudd betraktes som et "alvorlig brudd" som i henhold til straffeloven §28c første ledd gir grunnlag for omgjøring.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
"Politiets begjæring av 10. oktober 1996 om fullbyrding av den subsidiære fengselsstraff idømt ved Nord-Troms herredsretts dom av 4. oktober 1996, tas ikke til følge."
Politiet, som tiltrer flertallets begrunnelse, har påstått kjæremålet forkastet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at saken gjelder et videre kjæremål, slik at utvalgets kompetanse er begrenset etter straffeprosessloven §388.
Kjæremålet er angitt å gjelde tolkingen av en lovbestemmelse - straffeloven §28c, nærmere bestemt vilkåret om at den domfelte "alvorlig ... bryter forutsetningene for samfunnstjenesten". Det er på det rene at den domfelte i saken i en samtale med Kriminalomsorg i frihet har gitt uttrykk for at han ikke aktet å utføre samfunnstjenesten. Lagmannsrettens flertall uttaler blant annet:
"Når en domfelt - før tjenesten er kommet i gang - klart tilkjennegir at han ikke vil gjennomføre den, så er dette et åpenbart brudd, og det er klart nok alvorlig, slik loven krever.
Flertallet er enig med mindretallet i at det er uvanlig - og vel uheldig - at det gis dom på samfunnstjeneste samtidig som det foreligger en eldre, usonet fengselsdom av en forholdsvis betydelig lengde. Flertallet kan imidlertid ikke se at dette endrer anvendelsen av §28c på forholdet."
Utvalget kan ikke se at det her er gitt uttrykk for noen uriktig tolking av straffeloven §28c. Det som er anført i kjæremålet, gjelder ellers til dels den konkrete anvendelsen av bestemmelsen, som utvalget ikke kan prøve.
Kjæremålet må etter dette forkastes.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.