HR-1997-94-K - Rt-1997-312
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-02-21 |
| Publisert: | HR-1997-00094-K - Rt-1997-312 (87-97) |
| Stikkord: | Arbeidsrett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1997-00094 K, jnr 63/1997 |
| Parter: | Bodø Industri AS (advokat Håvard Rogdar) mot A (advokat Hjallis Bakke). |
| Forfatter: | Holmøy, Backer, Coward |
| Lovhenvisninger: | Arbeidsmiljøloven (1977) §58A, §61, Tvistemålsloven (1915) §404 |
Fordi han ikke ville motta tilbudet om nytt arbeid ved Sivilforsvarets lager i Bodø, ble A oppsagt fra sin stilling ved den vernede bedriften Bodø Industri AS 2 mai 1996.
Ved stevning til Salten herredsrett 24 september 1996 påsto han oppsigelsen ugyldig og krevde samtidig midlertidig avgjørelse med krav om å få stå i stillingen til saken er endelig avgjort.
Salten herredsrett avsa 28 november 1996 kjennelse med slik slutning:
"1. A gis rett til å gjeninntre i stillingen ved Bodø Industri AS og fortsette i denne stillingen frem til rettskraftig dom foreligger i saken.
2. Saksomkostningsspørsmålet utstår til behandlingen av hovedsaken."
Bodø Industri AS påkjærte kjennelsen til Hålogaland lagmannsrett som 10 januar 1997 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Herredsrettens kjennelse stadfestes.
2. Saksomkostningsavgjørelsen utstår til den dom eller kjennelse som avslutter saken."
Bodø Industri AS har påkjært kjennelsen til Høyesteretts kjæremålsutvalg og anført at det ikke er grunnlag for å tolke arbeidsmiljøloven §61 nr 4 siste ledd innskrenkende slik lagmannsretten har gjort. Etter denne bestemmelsen gjelder retten til å fortsette i stillingen ikke for deltakere i arbeidsmarkedstiltak som sies opp fordi de skaffes annet arbeid.
Det foreligger ikke lovmessig grunnlag for å forskjellsbehandle ulike typer arbeidsmarkedstiltak i forhold til arbeidsmiljøloven §61 nr 4 siste ledd. Ut fra lovens forarbeider er det neppe grunnlag for å forskjellsbehandle ulike kategorier av yrkeshemmede innenfor vernede bedrifter. Lovens ordlyd er klar, og den inneholder ingen unntak for dem som har vært lenge på tiltaket slik som A.
Den kjærende part hevder at attføringsformålet gjelder like fullt selv om arbeidstaker har vært hos samme arbeidsgiver i flere år. Både arbeidstakers arbeidskontrakt og attføringsplan har overføring til annet arbeid som mål. Når skifte av arbeidsplass er grundig utredet av attføringsutvalget og varsel om skifte er gitt på forhånd, bør fortsatt vegring få betydning for retten til å stå i stilling mens tvist verserer for domstolen.
Subsidiært hevder den kjærende part at arbeidstakers vegring mot å ta det tilbudte arbeidet, må kvalifisere til kjennelse om fratredelse fordi det synes urimelig å opprettholde arbeidet mens tvisten verserer, jf arbeidsmiljøloven §61 nr 4 annet ledd.
Den kjærende part har nedlagt slik påstand:
"1. Lagmannsrettens kjennelse oppheves (prinsipalt).
2. Stillingen fratres mens saken verserer for domstolen (subsidiært).
3. Kjæremotparten betaler sakens omkostninger."
Kjæremålsmotparten har påstått kjæremålet avvist. Det retter seg mot bevisbedømmelse og lovanvendelse som Høyesteretts kjæremålsutvalg ikke kan prøve.
Kjæremålsmotparten har nedlagt slik påstand:
"Prinsipalt: Saken avvises.
Subsidiært: Lagmannsrettens kjennelse stadfestes."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker:
Det foreligger et videre kjæremål, der utvalgets kompetanse er begrenset etter tvistemålsloven §404. Utvalget kan i det foreliggende tilfelle bare prøve lagmannsrettens lovtolking.
Bestemmelsene om arbeidstakerens rett til å fortsette i stillingen etter at søksmål om gyldigheten av en oppsigelse er reist og inntil saken er rettskraftig avgjort, finnes i arbeidsmiljøloven §61 nr 4. I fjerde ledd i nr 4 er det bestemt at retten til å fortsette i stillingen ikke gjelder for deltakerere i arbeidsmarkedstiltak i regi av eller i samarbeid med arbeidsmarkedsetaten som sies opp fordi vedkommende skaffes ordinært arbeid. Bestemmelsen står ved siden av de bestemmelser man har i arbeidsmiljøloven §58A nr 1 c) om midlertidig tilsetting når vedkommende deltar i arbeidsmarkedstiltak, der oppsigelsesvernet og retten til å fortsette i stillingen når det er reist søksmål er mer begrenset, jf §58A nr 2 og 4.
I lagmannsrettens kjennelse heter det:
"Kjæremålet gjelder i hovedsak spørsmålet om A arbeidsforhold i Bodø Industrier A/S er et ledd i et midlertidig arbeidsmarkedstiltak. Av saksdokumentene fremgår det at Bodø Industrier A/S regnes som en vernet bedrift, og at A har arbeidet i bedriften i 9 år. Hovedtvisten gjelder bl.a. spørsmålet om hans ansettelsesforhold i bedriften har en slik karakter av midlertidighet og innhold at det faller inn under denne type tiltak, og om A i tilfelle hadde rett til å avslå den tilbudte stilling i Sivilforsvaret."
Deretter uttales det at lagmannsretten ikke kan se at herredsrettens bevisbedømmelse og lovanvendelse er feil når den har kommet til at §61 nr 4 fjerde ledd her ikke kommer til anvendelse.
Kjæremålsutvalget kan ikke se at det er riktig å sondre mellom forskjellige typer arbeidsmarkedstiltak etter arbeidsmiljøloven §61 nr 4 fjerde ledd, f eks slik at vernede bedrifter skulle falle utenom. Bestemmelsen må også brukes etter sin ordlyd selv om vedkommendes tilknytning til bedriften er langvarig.
Lagmannsrettens kjennelse blir etter dette å oppheve. Opphevelsen bør også omfatte herredsrettens kjennelse. Da det ikke er noe ytterligere å overveie i lavere instans, er det ikke nødvendig å hjemvise saken.
Saksomkostninger tilkjennes etter omstendighetene ikke for noen instans.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Lagmannsrettens og herredsrettens kjennelser oppheves.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke for noen instans.