HR-1997-95-K - Rt-1997-314
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-02-17 |
| Publisert: | HR-1997-00095-K - Rt-1997-314 (88-97) |
| Stikkord: | Familierett, Barnerett, Omsorgsovertakelse, Frist for iverksettelse |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1997-00095 K, jnr 55/1997 |
| Parter: | A (advokat Torgeir G Hovind) mot Ski kommune (advokat Turid Berger). |
| Forfatter: | Holmøy, Backer, Coward |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §477, Barnevernloven (1992) §4-13, §404, §1-1, Barnevernloven (1992) |
Saken gjelder spørsmålet om en begjæring om utsatt gjennomføring av vedtak om omsorgsovertakelse avbryter seksukersfristen i barnevernloven §4-13 2. punktum.
Fylkesnemnda for sosiale saker i Oslo og Akershus fattet 13 september 1996 vedtak om omsorgsovertakelse for B (født januar 1987). Den 1 oktober 1996 reiste guttens mor, A, sak mot Ski kommune for å få en rettslig overprøving av vedtaket, og 11 oktober 1996 begjærte hun utsatt iverksettelse av fylkesnemndas vedtak, jf tvistemålsloven §477.
Under saksforberedelsen for Indre Follo herredsrett ble det reist spørsmål om fylkesnemndas vedtak var bortfalt som følge av at vedtaket ikke var satt i verk innen seksukersfristen i barnevernloven §4-13. Under henvisning til at As begjæring om utsatt iverksettelse hadde avbrutt seksukersfristen, at vedtaket da fremdeles sto ved lag og at saken hun hadde reist dermed ikke var gjenstandsløs, besluttet herredsretten 29 november 1996 å fremme saken. Beslutningen ble påkjært til Borgarting lagmannsrett, som 9 januar 1997 avsa kjennelse med slik slutning:
"Herredsrettens beslutning stadfestes."
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet oppgis å gjelde lagmannsrettens bevisbedømmelse og rettsanvendelse. Det hevdes at lagmannsretten tar feil når den har kommet til at seksukersfristen i barnevernloven §4-13 er avbrutt ved hennes begjæring om utsatt iverksettelse. Seksukersfristen kan kun avbrytes ved kommunens handling, og i den konkrete saken har kommunen ikke utvist noen aktivitet som kan ha avbrutt fristen. Dersom kommunen ikke ønsket å gjennomføre vedtaket om omsorgsovertakelse før retten hadde tatt stilling til den kjærende parts begjæring om utsettelse, kunne kommunen bedt fylkesnemnda om fristutsettelse etter barnevernloven §4-13 siste punktum. Som støtte for at lagmannsrettens avgjørelse er uriktig, vises det særlig til Frostating lagmannsretts kjennelse i sak 94-307 K ( LF-1994-00307 K).
Når seksukersfristen er utløpt, er vedtaket om omsorgsovertakelse bortfalt, og noen rettslig overprøving av vedtaket skal derfor ikke finne sted. Det er nedlagt slik påstand:
"Saken nr. 96-00792 A/01 avvises fra Indre Follo Herredsrett."
Ski kommune har tatt til motmæle, og hevder at lagmannsrettens forståelse av barnevernloven §4-13 er riktig. Det at tiltak fra kommunens side avbryter seksukersfristen, innebærer ikke at ikke også rettslige skritt tatt av barnets mor kan avbryte denne. Frostating lagmannsretts avgjørelse løser, etter kjæremotpartens mening, ikke saken. Den legger til grunn en streng tolkning av lovens ordlyd - noe som er i strid med forutsetningen i blant annet Rt-1993-721 og Rt-1995-1076. I disse avgjørelsene ble det forutsatt at barnevernloven §4-13 2. punktum nettopp ikke kan fortolkes strengt etter sin ordlyd.
Det er nedlagt slik påstand:
"Borgarting lagmannsretts kjennelse stadfestes og sak nr. 96-00792 A/01 fremmes."
Høyesteretts kjæremålsutvalg, som etter tvistemålsloven §404 har begrenset kompetanse, skal bemerke:
Kjæremålet er som nevnt oppgitt å gjelde lagmannsrettens bevisbedømmelse og rettsanvendelse. Utvalget behandler saken som et kjæremål over lagmannsrettens lovtolking, som utvalget har kompetanse til å prøve.
Utvalget er enig med de tidligere retter i at bestemmelsen i barnevernloven §4-13 2. punktum må tolkes slik at seksukersfristen avbrytes når det er begjært utsatt iverksettelse etter unntaksbestemmelsen i tvistemålsloven §477. Denne tolking tilsies av sterke reelle hensyn, herunder barnevernloven alminnelige formål jf loven §1-1. Utvalget kan også for øvrig slutte seg til den begrunnelse som herredsretten, med tilslutning av lagmannsretten, har gitt.
Etter utvalgets mening foreligger det ikke rettspraksis av avgjørende betydning for saken.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste.
Ski kommune har ikke krevet saksomkostninger.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.