HR-1998-1-S - Rt-1998-57
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1998-01-05 |
| Publisert: | HR-1998-00001-S - Rt-1998-57 (11-98) |
| Stikkord: | Straffeprosess, Saksomkostninger |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1998-00001 S, jnr 586/1997 |
| Parter: | |
| Forfatter: | Holmøy, Lund, Matningsdal |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1981) §436, Straffeloven (1902) §192, §228, §49, §62, §441, §442 |
Saken gjelder kjæremål over saksomkostningsavgjørelse, jf straffeprosessloven §442 annet ledd.
Borgarting lagmannsrett avsa 24 oktober 1997 dom med slik domsslutning:
"1. A, født xx.xx.xxxx, dømmes for overtredelse av straffeloven §192 første ledd 2. straffalternativ, jf §49, og straffeloven §228 første ledd sammenholdt med straffeloven §62 til fengsel i 1 - ett - år og 6 - seks - måneder. Til fradrag i straffen går 242 - tohundreogførtito - dager for utholdt varetektsarrest.
2. A frifinnes for de forhold som er omhandlet i tiltalebeslutningens punkt I og punkt II a.
3. A dømmes til å betale saksomkostninger med 5000 -femtusen - kroner."
Saken er behandlet etter den gamle prosessordningen og pådømt i lagmannsretten i første instans.
A anket lagmannsrettens dom for så vidt angår straffutmålingen. Kjæremålsutvalget henviste anken til Høyesterett ved beslutning 5.12.97.
Domfelte har også angrepet saksomkostningsavgjørelsen i domsslutningens punkt 3. Denne del av rettsmiddelerklæringen behandles som et særskilt kjæremål, jf straffeprosessloven §442 2. punktum. Det er anført at lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse er i strid med loven. Lagmannsretten har ikke gitt noen begrunnelse eller vurdering av erstatningsansvaret eller beløpets størrelse. Lagmannsrettens begrunnelse er så snau at det er umulig å ta stilling til om omkostningsoppgaven er i strid med loven. Dommen påstås derfor opphevet forsåvidt gjelder saksomkostninger pga mangelfulle domsgrunner.
Det er videre en saksbehandlingsfeil at lagmannsretten har ilagt saksomkostninger uten at ankende part har fått anledning til å uttale seg om spørsmålet eller størrelsen på omkostningene. Straffeprosessloven §441 4. punktum hevdes i denne forbindelse å være overtrådt og det vises til Rt-1995-1367. Det er nedlagt slik påstand:
"Lagmannsrettens dom, domsslutningen punkt 3, oppheves."
Påtalemyndigheten er kjent med kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Etter straffeprosessloven §442 2. punktum kan utvalget prøve om lagmannsrettens omkostningsavgjørelse er i strid med loven. Herunder kan også prøves om det hefter noen saksbehandlingsfeil ved omkostningsavgjørelsen.
Idømmelse av saksomkostninger i en fellende dom er i samsvar med hovedreglen i straffeprosessloven §436 første ledd. Noen begrunnelse for at saksomkostninger idømmes, kreves i alminnelighet ikke. Beløpets størrelse kan ikke prøves ved kjæremål. Lagmannsrettens omkostningsavgjørelse er i samsvar med aktors påstand, gjengitt i rettsboken side 9-10. Domfelte har derfor hatt anledning til å uttale seg om omkostningsspørsmålet. Saken skiller seg derfor fra kjennelsen i Rt-1995-1367 som domfelte viser til.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.