HR-1998-102-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1998-02-24 |
| Publisert: | HR-1998-00102s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1998-00102S , jnr 46/1998 |
| Parter: | |
| Forfatter: | Gussgard, Flock, Bruzelius |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §106, Straffeprosessloven (1981) §390, §108, Domstolloven (1915), §388 |
Bergen byrett avsa 9 februar 1993 dom i straffesak mot A . Den 27 juli 1996 fremsatte A en begjæring til byretten om gjenopptakelse av straffesaken. Han gjorde gjeldende at byrettens daværende justitiarius, August Rathke, var inhabil og at dermed samtlige av byrettens dommere var inhabile, herunder rettens formann i den aktuelle straffesak, byrettsdommer Njaal Sæveraas, jf straffeprosessloven §390.
Byretten, med en annen dommer og nye meddommere, avsa 4 september 1997, etter at en tidligere kjennelse var blitt opphevet av lagmannsretten, kjennelse med slik slutning:
"Begjæringen om gjenopptakelse forkastes."
A påkjærte kjennelsen til Gulating lagmannsrett som 6 november 1997 avsa kjennelse med slik slutning:
"Kjæremålet forkastes."
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han kjærer over lovtolkningen forsåvidt gjelder forståelsen av domstolloven §106 og §108 i forhold til Rathke og Sæveraas. For øvrig påkjærer han lagmannsrettens saksbehandling. I prosesskrift av 8 februar 1998 har han utdypet kjæremålet.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
"Byrettens kjennelse og lagmannsrettens kjennelser oppheves, og hjemvises til ny behandling ved byretten."
Statsadvokaten har ikke hatt ytterligere å anføre, og viser til tidligere uttalelser.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke: Det dreier seg her om et videre kjæremål og utvalgets kompetanse er begrenset, se straffeprosessloven §388.Som kjæremålsgrunner er angitt lagmannsrettens saksbehandling og tolkingen av domstolloven §106 og §108. Det fremgår imidlertid ikke av kjæremålet eller det senere prosesskrift av 8 februar 1998 hvilken eller hvilke saksbehandlingsfeil som skal være begått. Etter de opplysninger som foreligger, kan utvalget ikke se at det hefter feil ved lagmannsrettens saksbehandling.
I kjæremålet er angitt at lagmannsretten skal ha bygget på en uriktig fortolking av domstolloven §106 og §108. Angrepet mot lagmannsrettens lovtolkning her knytter seg til straffeprosessloven §390, som gir adgang til gjenopptagelse når dommeren i den tidligere straffesak var inhabil, jf de nevnte bestemmelser i domstolloven. Lagmannsretten har ut fra en bedømmelse av opplysningene i saken konkludert med at dommeren i den straffesak som begjæres gjenopptatt, ikke hadde slik tilknytning til saken eller til involverte personer at det har gjort ham inhabil. Uttalelsene gir ikke uttrykk for noen lovtolking som utvalget kan prøve og lagmannsretten kan heller ikke sees å ha gitt uttrykk for noen uriktig lovforståelse.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
Kjæremålet forkastes.