Hopp til innhold

HR-1998-108-K - Rt-1998-372

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse
Dato: 1998-02-26
Publisert: HR-1998-00108-K - Rt-1998-372 (115-98)
Stikkord: Sivilprosess, Anke over rettsforlik, Oppreisning
Sammendrag:
Saksgang: Høyesterett HR-1998-00108 K, nr 26/1998
Parter: Windy City AS (advokat A. C. Stray Ryssdal) mot Den Norske Bank ASA (advokat Ole-Jacob Hansen)
Forfatter: Dolva, Gussgard, Oftedal Broch
Lovhenvisninger: Domstolloven (1915) §154, §135, Tvistemålsloven (1915) §286, §287


Saken gjelder begjæring om oppreisning for oversittelse av frist for å erklære anke over rettsforlik inngått i lagmannsretten.

Den Norske Bank AS og Windy City AS inngikk 10 november 1992 rettsforlik i sak for Eidsivating lagmannsrett. Avgjørelsen i lagmannsretten er benevnt "rettsforlik og kjennelse". På vegne av Windy City AS ble rettsforliket undertegnet av Shum Chit Yu og av selskapets prosessfullmektig.

Windy City AS har 19 november 1997 erklært anke til Høyesterett over rettsforliket. Selskapet har samtidig begjært oppreisning for oversittelse av ankefrist. I prosesskrift til Borgarting lagmannsrett 19 desember 1997 har Windy City AS presisert grunnlaget for anken og begjæringen om oppreisning.

Windy City AS har anført at de absolutte fristene i domstolloven §154 første og annet ledd ikke er til hinder for at oppreisning kan gis. Oppreisningsbegjæringen er begrunnet med at Shum Chit Yu under rettsmøtet i lagmannsretten var uvitende om at han etter domstolloven §135 hadde rett til å ha tolk til stede. Han ble under forhandlingene aldri opplyst om dette. Han ble først klar over bestemmelsen under en samtale med en venn den 7 eller 8 november 1997. Språkproblemer medførte at Shum Chit Yu ikke forstod innholdet av rettsforliket i 1992, noe som må medføre at rettsforliket er ugyldig.

Shum Chit Yu har overholdt fristen i domstolloven §154 første ledd. Den absolutte treårsfristen for å begjære oppreisning i domstolloven §154 annet ledd kommer etter den kjærende parts syn ikke til anvendelse. Bestemmelsen nevner ikke anke over rettsforlik. Eidsivating lagmannsrett avsa riktig nok den 10 november 1992 også kjennelse om heving av saken, men anken retter seg mot selve rettsforliket, ikke mot hevningskjennelsen.

Dersom domstolloven §154 annet ledd skal gjelde, vil det medføre at Windy City AS er bundet av et rettsforlik som avtalerettslig sett er ugyldig.

Det er en saksbehandlingsfeil etter tvistemålsloven §286 annet ledd nr 4 at Shum Chit Yu ikke ble gjort oppmerksom på retten til å ha tolk til stede. Dette forholdet tilsier også at treårsfristen i domstolloven §154 annet ledd ikke kan få anvendelse.

Dersom retten skulle komme til at domstolloven §154 annet ledd også gjelder for anke over rettsforlik, ber Windy City AS om en anvisning på hvorvidt det i stedet er mulig å gå til nytt søksmål om gyldigheten av rettsforliket.

Windy City AS har lagt ned slik påstand:

"Det gis oppreisning mot oversittelse av ankefrist.

Rettsforlik 10. november 1992 oppheves.

Windy City AS tilkjennes saksomkostninger."

Den norske Bank ASA gjør gjeldende at fristen for å begjære oppreisning er utløpt etter domstolloven §154 annet ledd. Det vises til tvistemålsloven §286 første ledd som fastslår at rettsforlik har virkning som en rettskraftig dom. Det ordinære rettsmidlet mot rettsforlik er anke, jf tvistemålsloven §287. Reelle hensyn tilsier ikke ulike løsninger for anke over henholdsvis dom og rettsforlik.

For så vidt gjelder anken, anfører Den norske Bank ASA subsidiært at det ikke forelå noe grunnlag for at Eidsivating lagmannsrett skulle oppnevne tolk for Shum Chit Yu. Unnlatelse av å oppnevne tolk utgjør uansett ikke noen saksbehandlingsfeil som innebærer at rettsforliket må oppheves etter tvistemålsloven §286 annet ledd nr 4.

Den norske Bank ASA har lagt ned slik påstand:

"1. Prinsipalt:

Begjæringen om oppreisning avvises.

2. Subsidiært:

Anken om at rettsforlik av 10. november 1992 oppheves tas ikke til følge.

3. I begge tilfeller:

Den norske Bank ASA tilkjennes saksomkostninger."

Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:

Windy City AS har begjært oppreisning for oversittelse av ankefristen for rettsforlik inngått 10 november 1992 for daværende Eidsivating lagmannsrett. Den ankende part har i begjæringen blant annet anført at man er klar over regelen i domstolloven §154 annet ledd, men antar at regelen ikke er til hinder for at det gis oppreisning i et tilfelle som det foreliggende.

Kjæremålsutvalget er ikke enig i dette. Det framgår av tvistemålsloven §286 første ledd at rettsforlik har virkning som en rettskraftig dom. Selv om det gjelder visse særregler, se paragrafens annet ledd, kan utvalget ikke se at det ved spørsmål om oppreisning er grunn til ikke å anvende fristregelen i domstolloven §154 annet ledd også på rettsforlik. Treårsfristen er her oversittet, og begjæringen om oppreisning må avvises.

Dette fører til at også anken må avvises.

Kjæremålsutvalget finner ikke grunn til å gå inn på spørsmålet om det er mulig å reise nytt søksmål om gyldigheten av rettsforlik.

Ankemotparten har nedlagt påstand om saksomkostninger. Kravet tas til følge med kr 3 000.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning :

Begjæringen om oppreisning avvises.

Anken avvises.

I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Windy City AS til Den norske Bank ASA 3 000 - tretusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.