HR-1998-108-S - Rt-1998-359
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1998-02-24 |
| Publisert: | HR-1998-00108-S - Rt-1998-359 (111-98) |
| Stikkord: | Straffeprosess, Privat straffesak, Tilbaketreden |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1998-00108 S, jnr 103/1998 |
| Parter: | |
| Forfatter: | Gussgard, Oftedal Broch, Bruzelius |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1981) §419, §388 |
Ved stevning av 3 oktober 1995 til Horten herredsrett reiste A og Landsforeningen for Eldre og Uføre privat straffesak mot X AS, ansvarlig redaktør B og journalist C. I prosesskrift av 3 mars 1997 fremsatte de saksøkte krav om hevning av saken, jf straffeprosessloven §419 annet ledd. Bakgrunnen for begjæringen var at retten den 24 februar 1997 sendte ut en vitnestevning til D som er As ektefelle. Vitnestevningen ble mottatt i retur den 27 februar 1997 påført følgende maskinskrevet tekst: "Vedlagt følger brev sendt advokat Per Danielsen og hans advokat Catrine Rosmer. På grunn av min mans hjerte sykdom og min Viplærskade trekkes saken."
Påtegningen er undertegnet av D og med opplysning om at det som vedlegg ligger kopi av 2 stk brev. Som vedlegg lå brev datert 24 februar 1997, skrevet på brevark tilhørende Landsforeningen for Eldre og Uføre, stilet til advokat Per Danielsen og med følgende tekst:
"Vedrørende Rettssaker.
På grunn av min kone og min egen helse trekker vi alle retsaker på vegne av A.
D og A er helsemessig i en slik forfatning av at noen flere retterganger greier vi ikke delta i fremover. Vi beklager men slik er vår situvasjon pr. dags dato."
Brevet er undertegnet både av A og D
Herredsretten avsa 10 november 1997 kjennelse med slik slutning:
"1. Saken vedrørende Landsforeningen for eldre og uføre heves.
2. Hevingsbegjæringen vedrørende A tas ikke til følge."
X AS m fl påkjærte herredsrettens kjennelse, slutningens pkt 2, til Agder lagmannsrett som 22 desember 1997 avsa kjennelse med slik slutning:
"Horten herredsretts kjennelse punkt 2 stadfestes."
X AS m fl har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det er anført at lagmannsrettens kjennelse er beheftet med saksbehandlingsfeil. Lagmannsretten har behandlet saken raskt, men det er en omfattende sak hvor kjæremålet foranlediget gjennomgåelse av sakens dokumenter utover de som ble innsendt. Provokasjonene i kjæremålet er ikke besvart av motparten, og det kan ha hatt betydning. Det må anses som en saksbehandlingsfeil at lagmannsretten ikke har vurdert alle anførslene fra de kjærende parter, herunder anførsler som det er anført at herredsretten ikke har drøftet. Det gjelder særlig det forhold at lagmannsretten ikke har vurdert bevisene i forhold til motpartens anførsel om at D er "syk og senil". Det var uriktig av lagmannsretten ikke å gjennomføre muntlig forhandling om kjæremålet - eller la avholde bevisopptak.
Det er videre anført at lagmannsretten har tolket straffeprosessloven §419 annet ledd feil, idet den har lagt til grunn strengere krav til sannsynliggjøring av tilbaketreden enn bestemmelsene krever. Det er antatt at det kan være situasjoner hvor partens opptreden må tolkes dithen at parten har trådt tilbake, selv om det ikke foreligger en uttrykkelig erklæring om dette fra parten overfor motparten eller retten.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
"Prinsipalt: Saken heves.
Subsidiært: Agder lagmannsretts kjennelse av 22.12.1997 i sak nr 97-01627 K oppheves og hjemvises til ny behandling i lagmannsretten.
I begge tilfelle: De kjærende parter tilkjennes saksomkostninger."
A har anført at saken var tilstrekkelig belyst for lagmannsretten ved det skriftlige materialet som forelå. Det er ikke grunnlag for å fastslå at han har har hatt kunnskap om eller medvirket til at D har uttrykt seg slik overfor herredsretten som hun gjorde. Hans brev til advokat Danielsen kan kun betraktes som en intern kommunikasjon, som ved en feil er kommet herredsretten i hende.
Lagmannsretten har tolket straffeprosessloven §419 annet ledd korrekt. Det må kreves en viss aktiv handling for at han skal anses å ha trådt tilbake.
Det er lagt ned slik påstand:
"1. Kjæremålet forkastes.
2. Kjæremålsmotparten tilkjennes saksomkostninger."
X AS m fl har inngitt ytterligere et prosesskrift av 18 februar 1998.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet gjelder lagmannsrettens saksbehandling og lovtolking. Dette kan utvalget prøve, jf straffeprosessloven §388.
Herredsretten la til grunn at A ikke direkte overfor retten hadde gitt uttrykk for at han trakk saksanlegget tilbake, og at han heller ikke på annen måte hadde forholdt seg slik at hans opptreden kunne tolkes som en tilbaketreden. Lagmannsretten har sluttet seg til dette. Det ble lagt til grunn at As ektefelle ikke hadde fullmakt til å representere sin mann under rettssaken, og at han verken hadde hatt kunnskap om eller medvirket til at hustruen uttrykte seg overfor herredsretten slik hun gjorde.
Kjæremålsutvalget kan ikke se at lagmannsretten har begått saksbehandlingsfeil i forbindelse med behandlingen av kjæremålet, eller at straffeprosessloven §419 annet ledd er uriktig fortolket. For at saksøker skal anses å ha trådt tilbake fra forfølgningen, må det kreves at dette klart fremgår. Kjæremålet synes i det vesentlige å gjelde lagmannsrettens bevisvurdering. Denne kan utvalget ikke prøve. Lagmannsrettens kjennelse kan ikke angripes med den begrunnelse at det skulle vært holdt muntlig forhandling, jf Rt-1994-1485.
Kjæremålet blir å forkaste. Kjæremålsmotparten tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg med kr 2 500.
Avgjørelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler X AS, B og C en for alle og alle for en 2 500 - totusenfemhundre - kroner til A innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelsen.