HR-1998-196-K - Rt-1998-579
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1998-03-31 |
| Publisert: | HR-1998-00196-K - Rt-1998-579 (174-98) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Fremleggelse av dokumentbevis, Foreldelse |
| Sammendrag: | Saken gjaldt krav om fremleggelse av dokumenter. |
| Saksgang: | Borgarting lagmannsrett LB-1997-00896 A, Høyesterett HR-1998-00196 K, jnr 78/1998 |
| Parter: | Hroar A Hansen (advokat Leif Ericsson) mot Kongsberg Gruppen ASA (advokat Henning E Asheim) |
| Forfatter: | Bugge, Gjølstad, Rieber-Mohn |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §250, §179, §189, §257, §258, §402, Foreldelsesloven (1979) §3, §9 |
Kjæremålssaken gjelder krav om fremleggelse av dokumenter, jf tvistemålsloven §250.
I stevning datert 22 juni 1996 har Hroar A Hansen saksøkt Kongsberg Gruppen ASA med krav om erstatning for avtalebrudd. Kravet ble fremmet som forliksklage 16 desember 1995. Kravet har sammenheng med en tidligere kontrakt mellom BTT Infosign AS og Norsk Forsvarsteknologi AS. Norsk Forsvarsteknologi AS er i dag en del av Kongsberg Gruppen ASA.
BTT Infosign AS inngikk høsten 1990 avtale med selskapet Bombardier om leveranse av informasjonstavler. Hovedprodusent av utstyret i leveransen skulle være Norsk Forsvarsteknologi AS. Det ble derfor inngått kontrakt mellom BTT Infosign AS og Norsk Forsvarsteknologi AS.
Bombardier hevet kontrakten med BTT Infosign AS den 15 desember 1992. Kontrakten mellom BTT Infosign AS og Norsk Forsvarsteknologi AS ble hevet den 7 januar 1993 av sistnevnte selskap. Det er på det rene at Norsk Forsvarsteknologi AS inngikk en kontrakt direkte med Bombardier i mars 1993. BTT Infosign AS gikk konkurs i 1995, og konkursboet skal være sluttet.
Hroar A Hansen var eneste aksjonær i BTT Infosign AS. Han hadde dessuten kausjonert for flere banklån som selskapet hadde tatt opp. Erstatningskravet mot Kongsberg Gruppen ASA gjelder tap som Hansen skal ha blitt påført som aksjonær og kausjonist.
Kongsberg byrett delte saken, slik at det ble forhandlet særskilt om hvorvidt erstatningskravet var foreldet. I dom avsagt 27 desember 1996 kom byretten til at kravet var foreldet og frifant Kongsberg Gruppen ASA.
Hroar A Hansen har påanket byrettens dom til Borgarting lagmannsrett. Også lagmannsretten har besluttet at det skal forhandles særskilt om foreldelsesspørsmålet. Under saksforberedelsen for lagmannsretten har Hansen krevet at motparten skal fremlegge dokumentbevis etter tvistemålsloven §250.
Borgarting lagmannsrett avsa 10 februar 1998 kjennelse med slik slutning:
"Krav om å gi pålegg til Kongsberg Gruppen ASA om å fremlegge kontrakt av mars 1993 mellom Norsk Forsvarsteknologi AS og Bombardier og korrespondansen mellom selskapene før kontrakten ble inngått tas ikke til følge."
Lagmannsretten bygget på at de aktuelle dokumentene ikke kunne regnes som bevis. Dette måtte gjelde uansett om spørsmålet om foreldelse skulle vurderes etter foreldelsesloven §3 nr 2 eller etter samme lov §9 nr 1.
Hroar A Hansen har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det anføres at kjæremålet gjelder feil faktum og feil rettsanvendelse.
Hansen gjør gjeldende at foreldelsesfristen ikke kan begynne å løpe før den skadegjørende handling ble foretatt. Motpartens plikt til å fremlegge dokumenter må derfor vurderes ut fra hvilke skadegjørende handlinger som Hansen faktisk har påberopt.
Hansen har påberopt en rekke forskjellige handlinger fra Norsk Forsvarsteknologi AS som ansvarsgrunnlag. Ett av grunnlagene er at selskapet handlet illojalt mot BTT Infosign AS i perioden fra november 1992 til mars 1993. Norsk Forsvarsteknologi AS tok da direkte kontakt med Bombardier for å oppnå en avtale med dette selskapet.
Hroar A Hansen anfører at korrespondansen mellom Norsk Forsvarsteknologi AS og Bombardier er relevant bevismateriale i forhold til foreldelsesspørsmålet, uavhengig av om dette reguleres av foreldelsesloven §3 eller §9. Det faktum at motparten nekter å fremlegge dokumentene, viser at anførslene om illojalitet kommer til å bli styrket ved fremleggelsen. Det foreligger ingen annen rimelig forklaring på hvorfor motparten motsetter seg fremleggelse.
Hansen viser til at de faktiske omstendigheter rundt lojalitetsbruddet skjedde fra desember 1992 til mars 1993. Fristavbrudd skjedde ved forliksklagen 6 desember 1995 (antas å være feilskrift for 16 desember 1995). Erstatningskrav på grunnlag av illojalitet kan derfor ikke være foreldet.
Kjærende part har begjært bevisopptak for Høyesteretts kjæremålsutvalg etter tvistemålsloven §402. Han har bedt om at fem vitner avgir forklaring ved bevisopptaket.
Hroar A Hansen har lagt ned slik påstand:
"1. Kongsberg Gruppen AS pålegges å fremlegge kontrakt inngått mars 1993 mellom NFT og Bombardier.
2. Kongsberg Gruppen ASA pålegges å fremlegge korrespondansen mellom NFT og Bombardier fra november/desember 1992 og frem til kontraktsinngåelse i mars 1993."
Kongsberg Gruppen ASA anfører at lagmannsrettens kjennelse er riktig.
Kongsberg Gruppen ASA gjør gjeldende at Hroar A Hansen har påberopt påståtte forsinkelser, kvalitetsmangler, uhjemlet prisforhøyelse, uberettiget heving og illojalitet som erstatningsgrunnlag. Det er neppe korrekt å betegne disse omstendighetene som ulike ansvarsgrunnlag. Det er snakk om forskjellige forhold som til sammen, eller hver for seg, utgjør et påstått kontraktsmislighold. Det fremgår av et brev Hroar A Hansen sendte til Norsk Forsvarsteknologi AS den 14 oktober 1992 at han allerede da var fullt klar over det påståtte misligholdet. Erstatningskravet som gjøres gjeldende, oppstod følgelig før 14 oktober 1992.
I henhold til foreldelsesloven §3 nr 2, starter foreldelsesfristen for krav som oppstår ved mislighold, den dag mislighold inntrer. Hvorvidt det i ettertid også inntrer ytterligere forhold som isolert sett kan innebære et mislighold, må da bli uinteressant for fristens utgangspunkt.
Dokumentene som kreves fremlagt, ble utferdiget etter at foreldelsesfristen begynte å løpe. Dokumentene er da ikke "bevis" for foreldelsesspørsmålet, jf tvistemålsloven §250.
Kontrakten mellom Norsk Forvarsteknologi AS og Bombardier inneholder tekniske og kommersielle elementer som kontraktspartene ikke ønsker skal bli kjent for utenforstående. Kongsberg Gruppen ASA viser i denne forbindelse til reglene om tvangsfullbyrdelse av pålegg om fremleggelse av bevis i tvistemålsloven §257 og §258. Mindre viktige bevis kan ikke utleveres gjennom tvangsfullbyrdelse etter §258. Kravet fra Hroar A Hansen om fremleggelse av dokumenter kan således vise seg å være et utjenelig middel, og bør ikke forsinke eller utsette hovedforhandlingen.
Kjæremotparten mener at bevisopptak for Høyesteretts kjæremålsutvalg er unødvendig.
Kongsberg Gruppen ASA har lagt ned slik påstand:
"1. Borgarting lagmannsretts kjennelse stadfestes.
2. Begjæring om bevisopptak tas ikke til følge.
3. Kjæremotparten tilkjennes sakens omkostninger."
Høyesteretts kjæremålsutvalg har full kompetanse i saken og skal bemerke:
Plikt for parter og andre til å fremlegge skriftlige bevis er nærmere regulert i tvistemålsloven kapittel 19. Det er etter tvistemålsloven §250 en forutsetning for fremleggelsesplikten at skriftstykket er å anse som bevis. Hva som skal anses som bevis i saken, vil blant annet bero på det krav som skal avgjøres og det rettslige grunnlag som er påberopt, jf tvistemålsloven §189 første ledd nr 1 og Schei: Tvistemålsloven, bind II, side 121. I spørsmålet om en part skal pålegges å fremlegge bestemte skriftstykker, er retten i betydelig utstrekning henvist til å bygge på motpartens anførsler av faktisk og rettslig art. I forhold til tvistemålsloven §189 første ledd nr 1 uttaler Schei, bind II, side 21 at retten bør vise varsomhet med avskjæring av bevis hvor det kan være tvil.
Kjæremålsutvalget har forstått den kjærende parts krav om dokumentfremleggelse slik at det iallfall delvis er bygget på en anførsel om at kjæremotparten har pådratt seg et selvstendig deliktansvar for illojal opptreden fra daværende Norsk Forsvarsteknologi AS i tidsrommet desember 1992 - mars 1993. Om det forholder seg slik, vil kunne være avgjørende for å kartlegge utgangspunktet for foreldelsesfristen, jf foreldelsesloven §9, og således for spørsmålet om et eventuelt erstatningskrav er foreldet. I kjæremålserklæringen heter det:
"Den kjærende part anfører at det er et selvstendig rettsbrudd fra NFT's side at de sannsynligvis allerede i november/desember 1992 tok opp direkte kontakt med BN med det formål å kontrahere direkte med BN og sannsynligvis gjennom dette skaffe seg høyere priser på produktet enn det NFT var berettiget til etter avtalen mellom BTT og NFT."
I kjærende parts prosesskrift av 6 desember 1997 til Borgarting lagmannsrett anføres det om fremleggelseskravet blant annet:
"For krav nr 2, aksjonærens erstatningskrav på vegne av kreditorfellesskapet og på egne vegne, har [antas at "NFT" her er utelatt] etter den ankende parts anførsel et deliktansvar som grunner seg på NFT's handlinger etter BTT's søksmålsvarsel 14.10.92. ...."
Kjæremålsutvalget tar ikke stilling til grunnlaget for disse anførsler. Men når det påberopes et deliktansvar for kjæremotparten som følge av dennes opptreden frem til mars 1993, og dette anføres som et selvstendig ansvarsgrunnlag, blir foreldelsesfristens utgangspunkt i tilfelle å beregne etter foreldelsesloven §9 nr 1. Om den påberopte illojale opptreden fra kjæremotpartens side også skulle gi grunnlag for erstatningsansvar ved kontraktsbrudd, og foreldelsesfristen for dette ansvaret reguleres av lovens §3 nr 2, hindrer ikke det anvendelse av §9 nr 1 for deliktsansvarets vedkommende, jf Kjønstad/Tjomsland: Foreldelsesloven (1983), side 75-76.
På denne bakgrunn finner kjæremålsutvalget at kravet om fremleggelse av korrespondansen mellom Norsk Forsvarsteknologi AS og Bombardier fra november/desember 1992 til kontraktsinngåelsen i mars 1993 må tas til følge. Det er fra kjæremotpartens side ikke anført at denne korrespondansen inneholder noe som det ikke er vitneplikt om, jf tvistemålsloven §250 første ledd.
For så vidt angår kravet om fremleggelse også av selve kontrakten mellom Norsk Forsvarsteknologi AS og Bombardier fra mars 1993, kunne det reises tvil om denne er relevant som bevis. I prosesskrift av 6 desember 1997 til Borgarting lagmannsrett har kjærende part blant annet anført:
"Et moment i erstatningsberegningen vil dessuten være den fortjeneste NFT urettmessig fikk ved kontrakten med BN, og kontrakten står derfor sentralt både med hensyn til foreldelsesspørsmålet for krav nr 2 og erstatningsberegningen for krav nr 2."
Kjæremålsutvalget har ut fra det som her angis vanskelig for å se at en eventuell fortjeneste for Norsk Forsvarsteknologi AS etter kontrakten med Bombardier, har betydning for de ansvarsbetingende forhold og kunnskapen om disse som i tilfelle blir bestemmende for foreldelsesfristens utgangspunkt. Kravet om fremleggelse av kontrakten tas således ikke til følge.
Kjæremålsmotparten har krevet saksomkostninger. Spørsmålet om saksomkostninger utstår til den dom eller kjennelse som avslutter saken, jf tvistemålsloven §179 første ledd 3. punktum.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Kongsberg Gruppen ASA pålegges å fremlegge korrespondansen mellom Norsk Forsvarstekonologi AS og Bombardier fra november/desember 1992 og frem til kontraktsinngåelse i mars 1993.
2. Kravet om å pålegge Kongsberg Gruppen ASA å fremlegge kontrakt mellom Norsk Forsvarsteknologi AS og Bombardier inngått i mars 1993 tas ikke til følge.
3. Spørsmålet om saksomkostninger utstår.