HR-1998-227-K - Rt-1998-698
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1998-04-21 |
| Publisert: | HR-1998-00227-K - Rt-1998-698 (203-98) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Saksomkostninger, Jordskifte |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Eidsivating Lagmannsrett LE-1996-00005 A, Høyesterett HR-1998-00227 K, jnr 102 og 103/1998 |
| Parter: | I. Karl P Vestby, Torgal Flermoen, Per Odd Solli (advokat Gerhard Sanderød) mot Mary Nyhuus Sætre, Karl Gleditsch, Wenche Møystad, Gina Uglem v/Bente Uglem, Unni Margrethe Nyhuus Ensrud, Jorun Nyhuus Dalen, Bjørg Nyhuus Gaarden, Borregaard og Kiær v/Ola Bakken, Arne Larsen, Hans Petter Nyhuus, Borgny Nyhuus v/Ivar Pettersen, Petra Pettersen v/Borgny Nyhuus v/Ivar Pettersen, Oddmund Nyhuus, Trygve Brenden, Grøndalen Sameieskog, Johan Einar Nyhuus dødsbo, Christian Andersen, Per Ifarnes m fl, Per og Ola Ravnkleven, Gunvor Norderud, Jan Halvard Bakken, Erna Bakken Skogli, Karin Bakken, Nelly Synnøve Kjernli, Edel Ingebjørg Hansen, Kari Bakken, Ivar Nysæter, Ella Oddlaug Hansen, Inger Karin Olsen, Solveig Nyhuus, Eli og Guro Hjerpeseth Øverby, Kristine Fredriksen, Hans Sæthre m fl, Olav Sæthre (advokat Jonny Holen) og II. Carl Helge Guldbakke mot Karl P Vestby, Torgal Flermoen, Per Odd Solli (advokat Gerhard Sanderød) |
| Forfatter: | Bugge, Aarbakke, Rieber-Mohn |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §175, §176, §180, §181, §174, Tvistemålsloven (1915) |
I en jordskiftesak som var påanket fra flere sider til Eidsivating lagmannsrett ble ankebehandlingen delt opp slik at enkelte tvistepunkter ble behandlet særskilt. I prosesskrift 14 april 1997 trakk Karl P Vestby m fl anken forsåvidt gjaldt sydgrensen for jordskifteområdet og begjærte denne del av saken hevet i forhold til de ankemotparter som dette angikk.
Lagmannsretten avsa 21 januar 1998 kjennelse med slik slutning:
"1. Saken heves.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Karl P Vestby, Torgal Flermoen og Per Odd Solli - én for alle og alle for én - til Mary Nyhuus Sætre, Karl Gleditsch, Wenche Møystad, Gina Uglem v/Bent Uglem, Unni Margrethe Nyhuus Ensrud, Jorun Nyhuus Dalen, Bjørg Nyhuus Gaarden, Borregaard og Kiær v/Ola Bakken, Arne Larsen, Hans Petter Nyhuus, Borgny Nyhuus v/Ivar Pettersen, Petra Pettersen v/Borgny Nyhuus v/Ivar Pettersen, Oddmund Nyhuus, Trygve Brenden, Grøndalen Sameieskog, Johan Einar Nyhuus dødsbo, Christian Andersen, Per Ifarnes mfl, Per og Ola Ravnkleven, Gunvor Norderud, Jan Halvard Bakken, Erna Bakken Skogli, Karin Bakken, Nelly Synnøve Kjernli, Edel Ingebjørg Hansen, Kari Bakken, Ivar Nysæter, Ella Oddlaug Hansen, Inger Karin Olsen, Solveig Nyhuus, Eli og Guro Hjerpseth Øverby, Kristine Fredriksen, Hans Sætre m fl og Olav Sætre i fellesskap v/advokat Jonny Holen 200.000 - tohundretusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelsen, med tillegg av 12 - tolv - prosent forsinkelsesrente fra forfallstidspunkt.
3. For øvrig bærer partene sine egne omkostninger."
Ankemotpartene representert ved advokat Holen ble tilkjent saksomkostninger, jf punkt 2 i slutningen, mens de øvrige ankemotparter som ikke var representert ved advokat, ikke ble tilkjent saksomkostninger, jf pkt 3 i slutningen. Saksforholdet for øvrig fremgår av lagmannsrettens kjennelse.
Karl P Vestby m fl har i rett tid påkjært lagmannsrettens avgjørelse av saksomkostningsspørsmålet til Høyesteretts kjæremålsutvalg, idet det er anført at det er lagt feil rettsanvendelse til grunn, jf tvistemålsloven §181 annet ledd. Lagmannsretten har avgjort spørsmålet i henhold til tvistemålsloven §180 annet ledd jf §175 første ledd, men saken må regnes som dels vunnet og dels tapt og skulle derfor ha vært avgjort etter tvistemålsloven §174 første ledd, eventuelt annet ledd. De kjærende parter har anført at de har fått medhold i en del av anken ved at pkt 1 i jordskifterettens dom ble opphevet ved lagmannsrettens kjennelse 14 februar 1997. Det er ikke riktig slik lagmannsretten legger til grunn at saksomkostningsspørsmålet skal avgjøres separat for hvert enkelt ankepunkt om lagmannsretten av praktiske grunner finner å dele opp ankebehandlingen.
Subsidiært er det anført at lagmannsretten burde ha anvendt unntaksbestemmelsen i tvistemålsloven §175 første ledd 1. alternativ. Omkostningskravet er for øvrig urimelig høyt, jf tvistemålsloven §176 første ledd.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
"Eidsivating lagmannsretts kjennelse av 21. januar 1998 oppheves.
Saken henvises til ny behandling for lagmannsrett.
Karl P. Vestby, Torgal Flermoen og Per O. Solli tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg."
Mary Nyhuus Sætre m fl har anført at det er riktig at saksomkostningsspørsmålet skal avgjøres separat for hvert enkelt ankepunkt. Når det gjelder jordskifterettens domsslutning pkt 1 ble det lagt ned felles påstand om hjemvisning til fortsatt behandling for jordskifteretten. Karl P Vestby fremsatte i denne sammenheng ikke krav om saksomkostninger, og det kan da ikke kreves i ettertid. Det er ikke grunnlag for å anvende unntaksbestemmelsen i tvistemålsloven §175 første ledd, og det er ikke tilkjent saksomkostninger i strid med tvistemålsloven §176 første ledd.
Det er lagt ned slik påstand:
"1. Prinsipalt: Kjæremålet tas ikke til følge.
2. Subsidiært: Kjæremotpartene tilkjennes saksomkostninger til Høyesteretts kjæremålsutvalg NOK 15.000 med tillegg av 12 % forsinkelsesrente fra kjennelsens forfallstidspunkt til betaling finner sted."
Carl Helge Guldbakke har i rett tid påkjært lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han har i det vesentlige anført at han burde få godtgjørelse for det arbeid og de utgifter han har hatt for å vareta sine interesser i saken selv om han ikke har benyttet advokat. Han har også anført at det er en saksbehandlingsfeil at lagmannsrettens avgjørelse er truffet av forberedende dommer.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
"1. Eidsivating lagmannsretts kjennelse av 21. januar 1998 stadfestes for så vidt angår punkt 1 i kjennelsens slutning.
2. Karl P. Vestby og Torgal Flermoen tilpliktes in solidum til å betale den kjærende part den av retten fastsatte godtgjørelse for de utgifter og det nødvendige arbeid han er blitt påført for å ivareta sine interesser under sakens behandling i jordskifteretten, lagmannsretten og i Høyesteretts kjæremålsutvalg, med tillegg av 10 - ti - prosent forsinkelsesrente fra forfallstidspunktet."
Karl P Vestby m fl har anført at det kun er i spesielle tilfelle at en part kan kreve godtgjørelse for eget arbeid i forbindelse med en sak. Det kan kun prøves om omkostningsspørsmålet er avgjort i strid med loven, jf tvistemålsloven §181 annet ledd
Det er lagt ned slik påstand:
"1. Eidsivating lagmannsretts kjennelse av 21. januar 1998 stadfestes for så vidt gjelder pkt. 1 og pkt. 3.
2. Carl Helge Guldbakke dømmes til å betale saksomkostninger for Høyesterett til Karl P.Vestby og Torgal Flermoen med kr 1000.-."
Høyesteretts kjæremålsutvalg behandler de to kjæremål sammen, og bemerker innledningsvis at kjæremålsutvalgets kompetanse i begge kjæremål er begrenset ved tvistemålsloven §181 annet ledd, til å prøve om lagmannsrettens avgjørelse av saksomkostningsspørsmålet er i strid med loven. Etter sikker rettspraksis kan kjæremålsutvalget også prøve lagmannsrettens saksbehandling vedrørende saksomkostningsspørsmålet.
Kjæremålsutvalget behandler først kjæremålet fra Karl P Vestby m fl.
Dette kjæremålet gjelder prinsipalt det forhold at lagmannsretten har anvendt tvistemålsloven §180 annet ledd jf §175 første ledd. Det er anført at lagmannsretten skulle ha anvendt tvistemålsloven §180 annet ledd jf §174, idet saken er dels vunnet dels tapt.
Den jordskiftesaken for lagmannsretten som saksomkostningsavgjørelsen knytter seg til - sak 96-00005 A - omfatter flere tvistepunkter. Av disse ble ett tvistepunkt påkjent ved lagmannsrettens kjennelse 14 februar 1997, som er rettskraftig. Her var det ikke nedlagt påstand om saksomkostninger fra de parter som fikk medhold. En del andre tvistepunkter er pådømt ved lagmannsrettens dom 2 juli 1997, som også er rettskraftig. Her var det nedlagt påstand om saksomkostninger, som lagmannsretten har tatt standpunkt til.
Kjæremålet gjelder lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse vedrørende et tvistepunkt hvor anken ble trukket og ankesaken hevet. Lagmannsretten har behandlet dette tvistepunktet som en sak for seg i forhold til saksomkostningsreglene, og har begrunnet dette slik:
"Ankemotpartenes saksomkostningskrav for lagmannsretten knytter seg til den delen av sakskomplekset som nå heves, nemlig tvisten om sydgrensa. Ved vurderingen av hvilken bestemmelse som skal legges til grunn for avgjørelsen av kravet, er det ikke grunnlag for å trekke inn andre deler av saksforholdet. På samme måte som tvistene om østgrensa (lagmannsrettens saker nr 96-00006 og 96-00007 A) og vestgrensa (den delen av sak 96-00005 A som ble avgjort ved lagmannsrettens dom 2 juli 1997), har dette vært et selvstendig tvistepunkt, som i forhold til saksomkostningsreglene må ses på som én sak. At det er en god del bakgrunnsstoff som er felles for de ulike tvistene, er ikke til hinder for at de ulike grensetvistene i vår sammenheng må betraktes som selvstendige saker. Lagmannsretten peker i denne forbindelse blant annet på at partsforholdet varierer fra grensetvist til grensetvist ......... ."
Kjæremålsutvalget finner at lagmannsretten ved dette ikke har avgjort saksomkostningsspørsmålet i strid med tvistemålsloven. Når en jordskiftesak omfatter flere grensetvister, med tildels forskjellige parter, og lagmannsretten har besluttet å avgjøre tvistene hver for seg, og uten utsettelse av saksomkostningsavgjørelsen vedrørende den enkelte tvist, kan utvalget ikke se at lagmannsretten har hatt annet valg enn å avgjøre saksomkostningsspørsmålet etter tvistemålsloven §180 annet ledd jf §175 første ledd, for den tvisten som ankesaken ble hevet for.
Lagmannsretten har vurdert anvendelse av unntaksreglene i tvistemålsloven §175 første ledd, men har ikke funnet grunnlag for dette. Kjæremålsutvalget kan ikke se at det her foreligger noen saksbehandlingsfeil fra lagmannsrettens side, eller at lagmannsretten har bygget på en uriktig lovtolkning.
Kjæremålsutvalget kan heller ikke se at lagmannsretten har bygget på en uriktig tolkning av tvistemålsloven §176 første ledd. Lagmannsretten har vurdert omkostningspåstanden, og det som er anført i kjæremålet, dreier seg i hovedsak om lagmannsrettens bevisbedømmelse, som er bindende for kjæremålsutvalget.
Kjæremålet har ikke ført frem, og de kjærende parter må erstatte kjæremålsmotpartene deres saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg. Saksomkostningene fastsettes i samsvar med påstanden til 15 000 kroner.
Kjæremålsutvalget behandler så kjæremålet fra Carl Helge Guldbakke.
Først bemerkes at det ikke er en saksbehandlingsfeil at avgjørelsen av saksomkostningsspørsmålet er truffet av forberedende dommer i forbindelse med at denne avsier kjennelse om hevning av en del av ankesaken, jf Schei: Tvistemålsloven med kommentarer I side 333.
Når det gjelder tolkningen av tvistemålsloven §176 i forhold til den kjærende part, bemerkes at det er "omkostninger" som kan kreves erstattet. Dette er i utgangspunktet utgifter. I Rt-1987-1563 er uttalt at "en part bare under særlige omstendigheter "kan" få godtgjørelse gjennom saksomkostningsavgjørelsen for arbeidet han personlig har måttet yte i anledning saken". Lagmannsretten har om den kjærende parts arbeid med den foreliggende sak uttalt:
"Det er ingen særlige omstendigheter som tilsier at han, i motsetning til sakens øvrige parter, skal ha godtgjørelse for å ha gått gjennom og kommentert det som er kommet fram av materiale og argumenter under saksforberedelsen. Kommentarene har ikke bidratt til sakens opplysning."
Kjæremålsutvalget finner at lagmannsretten ikke har bygget på en uriktig lovtolkning, heller ikke når det gjelder den kjærende parts transportutgifter. Lagmannsrettens bevisbedømmelse kan utvalget ikke prøve.
Kjæremålet har ikke ført frem og den kjærende part må erstatte kjæremålsmotpartene deres saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg. Saksomkostningene fastsettes i samsvar med påstanden til 1 000 kroner.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
I kjæremålssak jnr 102/1998:
Kjæremålet forkastes.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Karl P Vestby, Torgal Flermoen og Per Odd Solli én for alle og alle for én til Mary Nyhuus Sætre m fl i fellesskap v/advokat Jonny Holen 15 000 - femtentusen - kroner med tillegg av 12 - tolv - prosent forsinkelsesrente fra kjennelsens forfallstidspunkt til betaling skjer. Forfallstidspunktet er 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.
I kjæremålssak jnr 103/1998:
Kjæremålet forkastes.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Carl Helge Guldbakke til Karl P Vestby, Torgal Flermoen og Per Odd Solli i fellesskap 1 000 - ettusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.