HR-1998-29-A - Rt-1998-604
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1998-04-01 |
| Publisert: | HR-1998-00029-A - Rt-1998-604 (179-98) |
| Stikkord: | Strafferett, Narkotika |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Borgarting Lagmannsrett LB-1997-00945 M/03 - Høyesterett HR-1998-00029 B, snr 3/1998 |
| Parter: | Påtalemyndigheten (kst statsadvokat Berit Sagfossen) mot A (advokat Hans Stenberg-Nilsen) |
| Forfatter: | Gussgard, Tjomsland, kst dommer Lødrup, Stang Lund, Holmøy |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §34, §37d, LOV-1984-06-08-57 |
Borgarting lagmannsrett avsa 15 desember 1997 dom med slik domsslutning:
"1. A, født xx.xx.1963, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 tredje ledd 2. straffalternativ, jf første ledd, jf femte ledd, til en straff av fengsel i 16 - seksten - år.
Til fradrag i straffen går 781 - syvhundreogåttien - dager for utholdt varetektsfengsel.
2. I medhold av straffeloven §34, jf §37d inndras til fordel for statskassen vinning med 1000000 - en million - kroner innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.
3. Saksomkostninger idømmes ikke."
Dommen ble avsagt etter anke fra domfelte over Oslo byretts dom av 10 mars 1997 der han var gitt tilsvarende dom, men med kortere varetektsfradrag.
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av dommene.
Domfelte har påanket lagmannsrettens dom til Høyesterett. Anken gjelder lovanvendelsen under straffutmålingen, straffens lengde og inndragningen. Han har gjort gjeldende at det er uriktig rettsanvendelse når lagmannsretten har funnet at det foreligger særdeles skjerpende omstendigheter, slik at straffeloven §162 tredje ledd 2. straffalternativ kommer til anvendelse. Han mener inndragning ikke burde vært foretatt, i hvertfall ikke med et så høyt beløp. Han har særlig pekt på at det ikke er gjort noe beslag.
Jeg er kommet til at anken over lovanvendelsen og straffutmålingen må tas til følge, men at inndragningen bør opprettholdes.
Domfelte er funnet skyldig i ved fire anledninger i tiden våren 1994 til 9 september samme år å ha medvirket til innførsel av ca 3 kilo heroin med en renhetsgrad fra 47-55 %.
Ved lov av 8 juni 1984 nr 57 ble straffeloven §162 endret. Det ble fastsatt ulike strafferammer for narkotikaforbrytelsene vurdert etter deres grovhet. Etter annet ledd straffes grove narkotikaforbrytelser med fengsel inntil 10 år. Etter tredje ledd første straffalternativ er straffen fengsel fra 3 til 15 år dersom overtredelsen gjelder et meget betydelig kvantum. Under særdeles skjerpende omstendigheter kan fengsel inntil 21 år idømmes - annet straffalternativ.
Spørsmålet om øking av strafferammen fra den tidligere maksimumsstraffen på 15 år til 21 år var drøftet av Straffelovrådet i NOU 1982:25 Narkotikalovbrudd, ran og heleri. Rådet la til grunn at det i praksis ikke hadde vist seg noe egentlig behov for en høyere strafferamme, men uttalte blant annet (side 34):
"Rådet mener likevel at grunner kan tale for at det for de aller alvorligste narkotika forbrytelser blir adgang til å anvende lovens strengeste straff. ... Skulle man lykkes å få tak i en av de virkelig store organisatorer av den internasjonale handel med de aller farligste narkotika kunne det føles behov for å bruke lovens strengeste straff. En slik økning av strafferammen vil også kunne ha en viss symbolverdi, som uttrykk for samfunnets syn på straffverdigheten av forholdet, ... ."
I Ot.prp.nr.23 (1983-84) Om lov om endringer i straffeloven m v side 29 heter det om §162 tredje ledd 2. straffalternativ blant annet:
"I de alvorligste tilfelle foreslår departementet at maksimumsstraffen skal kunne gå opp til 21 år. Bestemmelsen tar primært sikte på det tilfelle at man skulle komme over en av de virkelig store bakmenn bak narkotikaomsetningen."
I Innst.O.nr.55 (1983-84) side 4 sa Justiskomitéen seg enig i at en heving av strafferammen til 21 år "kan verke rimeleg om ein skulle få tak i ein av dei store organisatorane", men understreker, i likhet med departementet, at denne økningen i strafferammen ikke må føre til en heving av det alminnelige straffenivå for narkotika.
Det er svært lite høyesterettspraksis vedrørende §162 tredje ledd 2. straffalternativ. Rt-1995-238 er av en viss interesse. Saken gjaldt tre personer som var dømt til henholdsvis 11, 11 og 14 års fengsel for overtredelse av §162 første ledd og tredje ledd 1. straffalternativ for innførsel av 5030 gram heroin med en styrkegrad på 28 % fra Tsjekkia til Norge. Stoffet var gjemt i en bil, kjørt av to av de domfelte. Den tredje skulle motta stoffet i Oslo, og opplysningene om hans opptreden kunne tyde på at han hadde en mer sentral rolle i organisasjonen enn de to andre. Det var tale om et av de største beslag av heroin som til da var gjort i Norge, og innførselen ble betegnet som meget profesjonelt utført. Førstvoterende uttalte blant annet:
"Aktor hadde nedlagt påstand om at straffeloven §162 tredje ledd 2. punktum skulle få anvendelse, men forholdet til bestemmelsen i 2. punktum er ikke drøftet i dommen. Det må - slik partene er enige om - legges til grunn at domfellelsene gjelder straffeloven §162 tredje ledd 1. punktum. Aktor har for Høyesterett ikke angrepet dette, og jeg kan for min del heller ikke se at det er grunnlag for å anvende denne bestemmelse som ifølge lovforarbeidene primært tar sikte på "de virkelig store bakmenn bak narkotikaomsetningen", ...".
Rt-1995-471 - den såkalte "stuersaken" - gjaldt blant andre en person som ble dømt etter det strengeste straffalternativ i §162 tredje ledd. Han var funnet skyldig i å ha arrangert innførsel til Norge fra Thailand av ca 5,5 kg heroin, ca 80 kg marihuana og ca 12 000 tabletter Captagon. Han hadde tidligere arbeidet som stuer ved en flyplass i Norge. Hans kunnskap om rutinene ved flyplassen og hans forbindelser med dem som arbeidet der, var kynisk utnyttet ved innførselen. Lagmannsretten hadde ikke funnet det tvilsomt at han måtte karakteriseres som en stor bakmann, og Høyesterett fant det riktig å dømme etter tredje ledd 2. straffalternativ.
Lagmannsretten har lagt til grunn at domfelte var hovedmannen bak innførselen. Han hadde kontrollen og styringen med den heroinen som ved fire anledninger i 1994 ble innført til Norge av en kurér. Han organiserte virksomheten i Nederland og sørget for at en annen tok seg av det nødvendige apparat i Oslo. Lagmannsretten uttaler at domfelte har innrettet seg slik at andre har måttet utføre de risikable deler av forholdet, herunder transporten av betalingen tilbake til Nederland. Denne bevisbedømmelse legger jeg til grunn for min vurdering av hans forhold.
Saken gjelder et meget betydelig kvantum heroin, men slik jeg ser det, er det ikke grunnlag for å anvende §162 tredje ledd 2. straffalternativ. Ut fra forarbeidene må bestemmelsen forstås slik at den primært tar sikte på de virkelig store bakmenn i narkotikatrafikken. Det er mulig at allerede det kvantum saken gjelder, medfører at bestemmelsen ikke kan anvendes, men uansett kan jeg ikke se at det foreligger opplysninger som tilsier at domfelte hører til denne kategori. At han har organisert innførselen, som er foretatt på en svært ordinær måte, kan ikke være tilstrekkelig til å si at det foreligger særdeles skjerpende omstendigheter.
Etter min mening må forholdet subsumeres under §162 første ledd, jf tredje ledd 1. straffalternativ, jf femte ledd. Maksimumsstraffen er da 15 år. Ved Høyesteretts dom inntatt i Rt-1997-670 ble en av domfeltes medskyldige - mottakeren i Oslo, som også hadde deltatt i planleggingen - dømt til fengsel i 13 år. Det ble lagt til grunn at han hadde en sentral rolle ved innførselen og omsetningen av heroinen, men at han hadde et ledd over seg i virksomheten. Dette var domfelte i vår sak. Jeg finner at straffen for domfelte må settes høyere og er blitt stående ved en straff på fengsel i 14 år.
Domfelte er overført til soning.
Når det gjelder inndragningen, har lagmannsretten lagt til grunn at han har mottatt til sammen minst 1 million kroner for den heroinen som ble innført. Jeg kan ikke se at det er grunnlag for noen endring i inndragningen.
Jeg stemmer for denne dom:
Lagmannsrettens dom - domsslutningen punkt 1 første avsnitt - endres til å lyde:
A, født xx.xx.1963, dømmes for forbrytelse mot straffeloven §162 første ledd jf tredje ledd 1. straffalternativ, jf femte ledd, til en straff av fengsel i 14 - fjorten - år.
For øvrig forkastes anken.