HR-1998-36-A - Rt-1998-1262
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1998-08-27 |
| Publisert: | HR-1998-00036-A - Rt-1998-1262 (336-98) |
| Stikkord: | Strafferett, Sedelighetsforbrytelse, Straffutmåling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Borgarting lagmannsrett - Høyesterett HR-1998-00036 A, snr 19/1998. |
| Parter: | Påtalemyndigheten (Aktor: statsadvokat Marit Bakkevig) mot A (Forsvarer: advokat Ole Jakob Bae). |
| Forfatter: | Aarbakke, Skoghøy, Matningsdal, Gussgard, Aasland |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §193, §195, §212, §39, §213, §62, §63 |
Dommer Aarbakke: Halden byrett avsa 11 mars 1997 dom med slik domsslutning:
"1. A, født xx.xx.1959 dømmes for overtredelse av straffeloven §195, første ledd 1. og 2. straffalternativ jfr. annet ledd, straffeloven §193, første ledd 1. straffalt. og straffeloven §212, første ledd nr. 3 - sammenholdt med straffeloven §62 og §63 - til en straff av fengsel i 4 - fire - år og 6 - seks - måneder. Til fradrag i straffen går 32 -trettito - dager for utholdt varetektsfengsel.
2. Påtalemyndigheten gis med hjemmel i straffeloven §39 nr. 1 bemyndigelse til å anvende sikringsmidler overfor A, født xx.xx.1959 for et tidsrom av inntil 5 - fem - år. Sikringsbemyndigelsen gjelder litra a og b - dog slik at litra c, d, e og f kan anvendes dersom A bryter vilkår satt med hjemmel i litra a eller b.
3. A, født xx.xx.1959 dømmes til innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av dommen å betale oppreisning til B, født xx.xx.1982 med kr 50.000 - femtitusen - til C, født xx.xx.1980 med kr 50.000 - femtitusen - og til D, født xx.xx.1978 med kr 10.000 - titusen -.
4. Saksomkostninger ilegges ikke."
Både domfelte og påtalemyndigheten påanket dommen. Domfeltes anke gjaldt bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, mens påtalemyndighetens anke gjaldt utformingen av sikringsbemyndigelsen. Domfeltes anke ble henvist til ankeforhandling, og Borgarting lagmannsrett avsa 19 februar 1998 dom med slik domsslutning:
"1. A, født xx.xx.1959, dømmes for overtredelse av straffeloven §195 første ledd, 1. og 2. straffalternativ, jf annet ledd, og straffeloven §193 første ledd 1. straffalternativ, sammenholdt med straffeloven §62, til en straff av fengsel i 4 - fire - år og 6 - seks - måneder. Til fradrag i straffen går 32 - trettito - dager for utholdt varetekt.
2. Påtalemyndigheten gis bemyndigelse til å anvende sikringsmidler som nevnt i straffeloven §39 nr 1 litra a) - f) for et tidsrom av inntil 5 - fem -år.
3. A, født xx.xx.1959, dømmes til innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse å betale oppreisning til B, født xx.xx.1982, med kr 50.000 - femtitusen -, til C, født xx.xx.1980, med kr 50.000 - femtitusen - og til D, født xx.xx.1978, med kr 10.000 -titusen -.
4. A ilegges saksomkostninger til det offentlige med kr 5.000 - femtusen -.
5. A frifinnes for det forhold som omtalt i tiltalebeslutningen post III."
Lagmannsrettens dom ble avsagt under dissens når det gjaldt straffutmålingen, idet lagrettens ordfører stemte for en straff av fengsel i 3 år og 6 måneder.
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av dommene.
Domfelte har anket over straffutmålingen og sikringsbemyndigelsen. Ved Høyesteretts kjæremålsutvalgs beslutning 14 mai 1998 ble anken over straffutmålingen, men ikke anken over sikringsbemyndigelsen, tillatt fremmet.
Jeg er kommet til at anken må tas til følge ved at straffen nedsettes.
Domfellelsen gjelder følgende forhold:
I perioden fra sommeren 1992 til april 1994 oppsøkte domfelte jevnlig et offentlig innendørsbad i X i Sverige. I badet ble han kjent med flere mindreårige kosovoalbanske gutter. Disse var kommet til Sverige som asylsøkere sammen med sine familier. Overfor to av guttene, E og C, som var fettere og begge 12 - 13 år gamle, begikk domfelte seksuelle overgrep. Overfor E fant overgrepene sted frem til april 1993, da han flyttet fra stedet. Overfor C fant overgrepene sted fra april 1993 til april 1994. Overgrepene besto i forskjellige former for utuktig omgang, herunder gjensidig masturbering, flere orale samleier og forsøk på anale samleier. Høsten 1994 ble domfelte kjent med familien BD. Mens domfelte var barnevakt for B, som var 12 - 13 år gammel, begikk han seksuelle overgrep mot B. Tilsvarende overgrep ble begått mens B besøkte domfelte i hans hjem. Domfellelsen omfatter ett analt samleie, enkelte orale samleier og at han fikk B til å masturbere seg.
Høsten 1994 hadde domfelte besøk i sitt hjem av D, som var 16 år. Domfelte masturberte D mens han sov på grunn av rus.
Straffutmålingen må sees i sammenheng med sikringsbemyndigelsen, jf Rt-1994-1213.
Domfeltes personlige reaksjon på strafforfølgningen og hans situasjon for øvrig, som forsvareren har påberopt som formildende moment, er etter min mening nokså typisk for tilfelle som det foreliggende, og kan ikke tillegges betydning, jf uttalelser av førstvoterende i den avgjørelsen det er gitt et kortreferat av i Rt-1993-371. Straffutmålingen må i utgangspunktet bygge på de objektive forhold. Ved vurderingen av disse legger jeg en viss vekt på endringslov 22 mai 1992 nr 49, som ved en ny bestemmelse i straffeloven §213 likestiller oralt samleie med vaginalt og analt samleie, og også på uttalelser i forarbeidene til endringsloven om behovet for å skjerpe reaksjonene overfor seksuelle overgrep mot barn, jf særlig Innst.O.nr.54 (1991-92) side 5 jf NOU 1991:13 side 86 flg.
Slik lagmannsretten har beskrevet forholdene, dreier det seg om grove overgrep mot fire mindreårige gutter. Overgrepene mot tre av dem er begått planmessig og over et noe lengre tidsrom. Domfeltes operasjonsmåte fremstår langt på vei som typisk for slike forgåelser som det er tale om: Han oppnådde guttenes fortrolighet og tillit ved å vise dem vennlighet og ved å gi dem penger og godterier. Deretter misbrukte han tilliten. I forhold til den ene gutten har domfelte også misbrukt tillit som guttens familie hadde til ham gjennom vennskapsforhold.
Domfelte er tidligere idømt en straff av fengsel i 8 måneder, herav seksti dager ubetinget, for likeartede forhold. Den ubetingede del av denne fengselsstraffen ble sonet i 1993. Lagmannsretten har ansett det som skjerpende at domfelte begikk de nye overgrepene dels i tiden mellom den tidligere dom og soningen av denne, dels umiddelbart etter at soningen var avsluttet. Jeg er enig i denne vurderingen.
Videre har lagmannsretten ansett det skjerpende at domfelte truet de to flyktningebarna med at han skulle sørge for at de og deres familier ble sendt tilbake til hjemlandet hvis de fortalte noen om overgrepene. De to guttene fortalte heller ikke noe til politiet. Politiet kom på sporet av domfeltes forhold til dem da de øvrige forholdene ble etterforsket. Også her er jeg enig i lagmannsrettens vurdering.
Til tross for de skjerpende momenter har lagmannsretten etter min mening fastsatt en straff som er noe for høy ut fra den rettspraksis som foreligger og også ut fra en reell vurdering av reaksjonsbehovet. Hensett til sikringsbemyndigelsen er jeg enig med lagmannsrettens mindretall i at straffen bør fastsettes til fengsel i 3 år og 6 måneder.
Jeg stemmer for denne dom:
I lagmannsrettens dom gjøres den endring at straffen settes til fengsel i 3 - tre - år og 6 - seks - måneder med fradrag av 32 - trettito - dager for varetektsfengsel.