HR-1998-47-A - Rt-1998-1676
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1998-11-03 |
| Publisert: | HR-1998-00047-A - Rt-1998-1676 (437-98) |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Hålogaland lagmannsrett LH-1998-00405 M14 - Høyesterett HR-1998-00047 A, snr 40/1998 |
| Parter: | Påtalemyndigheten (Aktor: Statsadvokat Lars Fause) mot A (Forsvarer: Advokat Ole A Bachke jr) |
| Forfatter: | Tjomsland, Rieber-Mohn, Pedersen, Skoghøy, Aasland |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §291, §292, §52, §53, §54, §62, Straffeprosessloven (1981) §323, Legemiddelloven (1992) §24, §31 |
Dommer Tjomsland: Tana og Varanger herredsrett avsa 14 mars 1998 dom med slik domsslutning:
"1. A, født xx.xx.1975, dømmes for overtredelse av straffeloven §292 jfr §291, straffeloven §291, legemiddelloven §31 annet og fjerde ledd jfr §24 første ledd, alt sammenholdt med straffeloven §62, til en straff av fengsel i 2 - to - år. I medhold av straffeloven §52, §53, §54 gjøres 6 - seks - måneder av straffen betinget og med prøvetid på 2 - to - år og på det vilkår at han det første året av prøvetiden står under tilsyn av Kriminalomsorg i frihet og for øvrig på slike vilkår som er anbefalt i personundersøkelse av 19.02.98. Til fradrag i straffens ubetingede del går 138 - etthundreogtrettiåtte - dager for utholdt varetekt.
2. A dømmes til å betale kr 3530,- - kronertretusenfemhundreogtretti - til B innen 14 - fjorten - dager fra forkynnelsen av dommen.
3. A dømmes til å betale kr 6995,- - kronersekstusennihundreognittifem - til C og D innen 14 - fjorten - dager fra forkynnelse av dommen.
4. A dømmes til å betale kr 76076,- - kronersyttisekstusenogsyttiseks - til - - - AS innen 14 - fjorten - dager fra forkynnelse av dommen.
5. Saksomkostninger ilegges ikke."
Domfelte påanket herredsrettens dom til Hålogaland lagmannsrett. Anken gjaldt straffutmålingen og erstatningsutmålingen. Lagmannsretten besluttet 8 mai 1998 å henvise anken over straffutmålingen til ankeforhandling, mens anken over erstatningsavgjørelsen ble avvist. Den 26 mai 1998 avsa lagmannsretten dom med slik domsslutning:
"I herredsrettens dom gjøres den endring at straffen fastsettes til fengsel i 1 - ett - år samt at fullbyrdelsen av 3 - tre - måneder av fengselsstraffen utsettes med en prøvetid på 2 - to - år, på det vilkår at domfelte står under tilsyn av Kriminalomsorg i frihet i 1 - ett - år i prøvetiden. Til fradrag i fengselsstraffen går 212 - tohundreogtolv - dager for utholdt varetekt."
Det nærmere saksforhold og domfeltes personlige forhold fremgår av lagmannsrettens domsgrunner. Jeg nevner at domfelte ble løslatt fra varetektsfengsling tre dager etter avsigelsen av lagmannsrettens dom.
Statsadvokatene i Troms og Finnmark har påanket lagmannsrettens dom til Høyesterett. Anken gjelder straffutmålingen. Høyesteretts kjæremålsutvalg besluttet 23 juli 1998 å henvise anken til Høyesterett, jf straffeprosessloven §323.
Jeg finner at anken må tas til følge.
A er dømt for ett grovt skadeverk, tre vanlige skadeverk og bruk av narkotika. Saksforholdet kan oppsummeres slik:
Domfelte var høsten 1997 hjemme i X på ferie fra skolegang i Y. Han hadde med seg noe amfetamin og ruste seg over flere dager. Natten til 1 oktober 1997 bestemte domfelte seg for å tenne på huset til politiførstebetjent E, som tidligere hadde etterforsket flere saker hvor han var blitt bøtelagt eller domfelt. I en herredsrettsdom fra juni 1996 hadde retten lagt vekt på domfeltes tidligere tilståelse overfor E. I tiden etter denne dommen hadde domfelte gitt uttrykk for at han ville "svi av huset" til E.
Etter å ha hentet en femliters kanne med noe bensin i foreldrenes garasje, knuste domfelte et stuevindu i huset til Es foreldre som bodde like i nærheten. På vei mot Es hus - avstanden var ca 1 km fra domfeltes bolig - knuste han sidevinduet på en personbil, og senere knuste han også flere vinduer på Es bil.
Det grove skadeverket skjedde ved at domfelte helte bensinen langs veggen bortover terrassen og frem til hjørnet på Es hus og tente på. Brannen skadet blant annet utvendig tømmer, verandaen og verandadekke for ca kr 58.000.
Det helt dominerende elementet ved straffutmålingen er det grove skadeverket. Ildspåsettelse av bolighus er en meget alvorlig forbrytelse hvor det er nødvendig med en streng reaksjon. Lagmannsretten har lagt til grunn at domfelte handlet under en plutselig innskytelse på grunn av amfetaminrus og nedbrutthet etter et brutt samboerforhold. Domfeltes fremgangsmåte viser imidlertid - som påpekt av herredsretten - at han handlet med stor grad av besluttsomhet.
Det oppholdt seg fire sovende personer i huset, blant annet Es ektefelle. De tidligere instanser har lagt til grunn at domfelte forstod at det befant seg personer i huset, siden det var parkert to biler utenfor. Herredsretten mente at ildspåsettelsen lå nær opp til overtredelse av straffeloven §148. Lagmannsretten var ikke enig i dette og viste til rapportene fra de brannteknisk sakkyndige. De sakkyndige kom her til at det ikke var fare for menneskeliv under brannen, og at brannen høyst sannsynlig ikke ville ha utviklet seg videre etter at bensinen var brent opp. Jeg finner imidlertid at lagmannsretten har tillagt dette forhold for stor betydning ved straffutmålingen. Utviklingen av en brann etter at gjerningsmannen har tent på, vil i betydelig grad bero på tilfeldigheter utenfor vedkommendes kontroll.
I skjerpende retning må det legges betydelig vekt på at brannstiftelsen var utslag av et hevnmotiv fra domfelte begrunnet i Es tjenestehandlinger. Det er viktig for vår rettsorden at offentlige tjenestemenn - og deres familier og hjem - er beskyttet mot angrep av denne karakter. Dette gjelder i særlig grad for polititjenestemenn med de vanskelige arbeidsoppgaver og den utsatte stilling denne gruppe har. -
Det fremgår for øvrig av herredsrettens dom at E etter hendelsen vurderte å skifte stilling, og at hans ektefelle i sin forklaring særlig "hadde fremhevet sorg over å ha bli fratatt tryggheten".
Det foreligger ikke rettspraksis som er til særlig veiledning ved straffutmålingen. Aktor har både for lagmannsretten og Høyesterett nedlagt påstand om en straff av fengsel i 1 år og 6 måneder, hvorav 6 måneder betinget. Jeg mener at de skjerpende omstendigheter i saken tilsier at det må reageres med en strengere straff enn foreslått av påtalemyndigheten, og jeg finner at straffen bør settes til fengsel i 2 år.
Ved forbrytelser av denne karakter er det etter mitt syn bare unntaksvis aktuelt å anvende deldom. I dette tilfellet er det imidlertid oppstått en spesiell situasjon. Domfelte ble etter lagmannsrettens dom løslatt fra varetektsfengsel. Aktor har opplyst at domfelte - på grunn av reglene om prøveløslatelse - ville ha blitt løslatt også dersom påtalemyndighetens straffepåstand var blitt tatt til følge. Dette innebærer at han har fått en sterkt begrunnet forventning om at straffen var ferdig sonet, og det må - blant annet av den grunn - også antas at en gjeninnsetting til forlenget soning vil ha en uheldig innflytelse på hans rehabilitering. Jeg er derfor blitt stående ved at ett år av fengselsstraffen bør kunne gjøres betinget på det vilkår at domfelte står under tilsyn av Kriminalomsorg i frihet i ett år av prøvetiden.
Til fradrag i fengselsstraffen går til sammen 215 dager for varetektsfengsel.
Jeg stemmer for denne dom:
I lagmannsrettens dom gjøres den endring at straffen fastsettes til fengsel i 2 - to - år. Fullbyrdelsen av 1 - ett - år av fengselsstraffen utsettes etter reglene i straffeloven §52, §53, §54 med en prøvetid på 2 - to - år på det vilkår at domfelte står under tilsyn av Kriminalomsorg i frihet.
Til fradrag i den ubetingede delen av fengselsstraffen går 215 - tohundreogfemten - dager for varetektsfengsel.
Dommer Rieber-Mohn: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
Kst dommer Pedersen: Likeså.
Dommer Skoghøy: Likeså.
Dommer Aasland: Likeså.
Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne dom:
I lagmannsrettens dom gjøres den endring at straffen fastsettes til fengsel i 2 - to - år. Fullbyrdelsen av 1 - ett - år av fengselsstraffen utsettes etter reglene i straffeloven §52, §53, §54 med en prøvetid på 2 - to - år på det vilkår at domfelte står under tilsyn av Kriminalomsorg i frihet.
Til fradrag i den ubetingede delen av fengselsstraffen går 215 - tohundreogfemten - dager for varetektsfengsel.