HR-1998-58-A - Rt-1998-1354


Instans: Høyesterett - Kjennelse
Dato: 1998-09-11
Publisert: HR-1998-00058-A - Rt-1998-1354 (358-98)
Stikkord: Strafferett, Grov utroskap, Overtredelser av regnskapslovgivningen, Straffutmåling, Rettighetstap
Sammendrag:
Saksgang: Borgarting lagmannsrett - Høyesterett HR-1998-00058 B, snr 29/1998
Parter: Påtalemyndigheten (Aktor: Kst statsadvokat Bjørn Rudjord) mot A (Forsvarer: Advokat Arne Meltvedt)
Forfatter: Tjomsland, Stang Lund, Skoghøy, Flock, Aasland
Lovhenvisninger: Straffeloven (1902) §29, Regnskapsloven (1977), §275, §276, §286, §288, §62, Aksjeloven (1976) §17-1, §8-7, Ligningsloven (1980) §12-1


Dommer Tjomsland: Saken gjelder anke over straffutmålingen ved omfattende økonomisk kriminalitet.

Asker og Bærum herredsrett avsa 17 januar 1997 dom med slik domsslutning:

"I. A, født xx.xx.1948 dømmes for overtredelse av straffeloven §276, jfr §275, straffeloven §274 annet ledd, jfr. tredje ledd, straffeloven §286, 2. punktum jfr §288, aksjeloven §17-1 tredje ledd jfr. §8-7 annet ledd, ligningsloven §12-1 nr. 1 gjeldende til 10 april 1992 og ligningsloven §12-1 nr. 1a, jfr. nr. 2 gjeldende fra 10 april 1992 alt sammenholdt med straffeloven §62 til en straff av fengsel i 5 år og seks måneder - fem år og seks måneder.

II. A fradømmes for 5 - fem - år retten til å inneha ledende stilling i noe selskap og retten til å sitte i noe selskaps styre. Videre fradømmes han for alltid retten til å utøve advokatvirksomhet.

III. A dømmes til å betale X Shipping AS en erstatning USD 502.373 - USdollarfemhundreogtotusentrehundreogsyttitre - omregnet til NOK etter betalingsdagens kurs med tillegg av 12% pa. rente av USD 320.198 - USdollartrehundreogtyvetusenetthundreognittiåtte - fra 21 desember 1994 til betaling finner sted.

Til fradrag i ovennevnte erstatning kommer USD 193.253 - USdollaretthundreognittitretusentohundreogfemtitre som pr. 18. juni 1996 ble overført til politiets beslagskonto med NOK 1256537,- - norskekronerenmilliontohundreogfemtisekstusenfemhundreogtretti syv 00/100. Dette beløpet tillagt renter tilfaller X Shipping på tidspunktet for rettskraftig dom.

IV. A dømmes til å betale sakens omkostninger til det offentlige med kr 300000,- - kronertrehundretusen 00/100.

Oppfyllelsesfristen for III og IV er 2 - to uker fra dommens forkynnelse."

Av herredsrettens premisser fremgår det at A ble frifunnet for tiltalens post II a) og b), men dette er ikke kommet til uttrykk i domsslutningen.

A påanket herredsrettens dom til lagmannsretten. Anken gjaldt bevisbedømmelsen for samtlige forhold han var domfelt for, lovanvendelsen vedrørende tiltalebeslutningens post II c) og d) og straffutmålingen.

Ved Borgarting lagmannsretts beslutning 24 april 1997 ble anken henvist til ankeforhandling for så vidt angikk bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for tiltalebeslutningens post II c) og d) og straffutmålingen. For øvrig ble anket nektet fremmet. A fremsatte begjæring om omgjøring av beslutningen, men lagmannsretten besluttet 15 mai 1997 å ikke ta denne begjæringen til følge. A påkjærte denne beslutningen til Høyesteretts kjæremålsutvalg, som forkastet kjæremålet ved kjennelse 18 juli 1997.

Borgarting lagmannsrett avsa 2 mars 1998 dom med slik domsslutning:

"1. A, født xx.xx.1948, dømmes for overtredelse av straffeloven §274 annet ledd jfr tredje ledd og for de forhold han er dømt for ved den rettskraftige del av Asker og Bærum herredsretts dom av 17 januar 1997 til en straff av fengsel i 5 - fem - år og 6 - seks - måneder. I medhold av straffeloven §29 nr 2 fradømmes han for alltid retten til å utøve virksomhet som advokat og, for et tidsrom av 5 - fem - år, retten til å inneha ledende stilling i noe selskap og retten til å sitte i noe selskaps styre.

2. I herredsrettens domsslutning pkt I tilføyes:

A frifinnes for tiltalens post II a og b."

Det nærmere saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av de tidligere instansers utførlige domsgrunner.

Domfelte har påanket lagmannsrettens dom til Høyesterett. Anken gjelder straffutmålingen, herunder også rettighetstapet. Høyesteretts kjæremålsutvalg besluttet 19 juni 1998 å tillate anken fremmet for Høyesterett.

Jeg er kommet til at anken må forkastes.

A ble i 1991 ansatt som administrerende direktør i X Shipping AS. Ved siden av rederivirksomheten drev selskapet valutahandel. Det var A som besluttet den enkelte valutaforretning, og han var den eneste som hadde full oversikt over handelens omfang. På bakgrunn av store tap på valutahandelen ble det i 1994 foretatt interne undersøkelser i selskapet. Disse viste at valutahandelen - i form av terminhandler og spotforretninger - hadde vært svært omfattende i årene 1991 - 1994. Den samlede valutahandel i perioden beløp seg til ca 220 milliarder kroner. Selskapets akkumulerte tap på valutaforretningene pr september 1994 er - av rettsoppnevnte sakkyndige - beregnet til 155,87 millioner kroner.

Selskapet fortsatte undersøkelsene og oppnevnte et internt granskingsutvalg som avdekket det forholdet som er grunnlaget for domfellelsen for grov økonomisk utroskap. Dette er den mest alvorlige delen av saken.

A etablerte i 1992 en ordning som innebar at det for hver valutatransaksjon som selskapet gjennomførte - uavhengig av om den medførte gevinst eller tap - ble overført 0,0001 kurspunkter av transaksjonens pålydende til en bankkonto i Sveits som ble disponert av en sveitsisk forretningsmann. Størstedelen - ca 95 prosent - av disse beløpene ble overført videre til As private konti i Sveits. Domfelte fikk på denne måten i perioden april 1992 til juli 1994 overført i alt 914.631 USD, som svarer til 6,5 til 7 millioner kroner. Det arrangementet som domfelte her hadde etablert, var - som lagmannsretten uttaler - meget forslagent, og det må kunne legges til grunn at forbrytelsen kunne ha fortsatt uten å bli oppdaget, dersom resultatet av valutahandelen hadde blitt bedre.

Lagmannsretten uttaler at A i egen interesse "bare økte valutaomsetningen uten hensyn til de katastrofale virkninger som han åpenbart har innsett at dette ville kunne medføre for selskapet". Forsvareren har bestridt riktigheten av denne konklusjonen. Det er etter mitt syn ikke her grunnlag for å fravike den vurdering lagmannsretten har foretatt etter umiddelbar bevisførsel.

A er i forbindelse med den omfattende valutahandel han drev på vegne av selskapet, også domfelt for overtredelse av flere bestemmelser i regnskapslovgivningen og aksjelovgivningen. Videre er A domfelt for overtredelser av straffeloven §274 annet jf tredje ledd fordi han i selskapets årsmeldinger for 1992 og 1993 unnlot å opplyse om omfanget av valutahandelen og de pantsettelser som i den forbindelse var foretatt. Endelig omfatter dommen unnlatelse av å oppgi til beskatning en formuespost på 1,9 millioner kroner i årene 1985-1995.

Ved straffutmålingen er den økonomiske utroskapen det dominerende forhold. Domfelte har som selskapets øverste administrative leder, uberettiget fått overført til seg et meget stort beløp på en usedvanlig utspekulert måte. Når det kan legges til grunn at det store omfanget av valutahandelen hadde sammenheng med den økonomiske utroskapen, må det ved straffutmålingen også sees hen til det meget store tap - 155,87 millioner kroner - som X Shipping ble påført ved valutahandelen.

Jeg kan ikke se at det foreligger formildende omstendigheter i saken. At en betydelig del av det beløpet som omfattes av utroskapen, er tilbakeført X Shipping AS - fra den sveitsiske mellommannen og ved beslag hos A - skjedde uten medvirkning fra As side, og kan ikke tillegges betydning ved straffutmålingen.

Det foreligger ikke noen klar parallell til denne saken i tidligere høyesterettspraksis. Jeg er kommet til at det ikke er grunnlag for å foreta noen endring i den straffen - fengsel i fem år og seks måneder - som lagmannsretten har fastsatt.

Jeg er enig med lagmannsretten i at det tillitsbrudd - den grove utroskapen - som A er domfelt for, er av så alvorlig karakter at det må få som konsekvens at han mister retten til å utøve advokatvirksomhet for alltid, jf straffeloven §29 nr 2. Dette gjelder selv om de straffbare handlinger ikke er foretatt under utøvelse av advokatvirksomhet. Jeg kan heller ikke se at det er grunnlag for å endre lagmannsrettens dom for så vidt A for et tidsrom av 5 år er fradømt retten til "å inneha ledende stilling i noe selskap og retten til å sitte i noe selskaps styre".

Jeg stemmer for denne kjennelse:

Anken forkastes.

Dommer Stang Lund: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.

Dommer Skoghøy: Likeså.

Dommer Flock: Likeså.

Dommer Aasland: Likeså.

Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne kjennelse:

Anken forkastes.