HR-1998-60-A - Rt-1998-1949
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1998-12-03 |
| Publisert: | HR-1998-00060-A - Rt-1998-1949 (490-98) |
| Stikkord: | Strafferett, Miljørett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Gulating lagmannsrett LG-1997-02177 - Høyesterett HR-1998-00060 A, snr 37/1998 |
| Parter: | Påtalemyndigheten (Aktor: Statsadvokat Randi L Gabrielsen) mot A (Forsvarer: Advokat Ole Jakob Bae) |
| Forfatter: | Bruzelius, Dolva, Coward, Skoghøy, Smith |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §355, Straffeprosessloven (1981) §442 |
Dommer Bruzelius: Nordhordland herredsrett avsa 19 september 1997 dom med slik domsslutning:
"1. A, født xx.xx.1957, dømmes for overtredelse av straffeloven §355 første ledd til en bot til statskassen stor kr 10.000,- - kronertitusen - eller hvis boten ikke betales en straff av fengsel i 25 -tjuefem - dager.
2. I saksomkostninger til det offentlige tilpliktes A innen 2 -to - uker fra dommens forkynnelse å betale kr 5.000,- - kronerfemtusen -."
Domfelte påanket dommen for så vidt gjaldt straffutmålingen og saksomkostningsavgjørelsen.
Gulating lagmannsrett avsa 16 april 1998 dom med slik domsslutning:
"I herredsrettens dom gjøres de endringer at boten settes til - 1000,- - tusen - kroner, eller hvis boten ikke betales en straff av fengsel i 2 - to - dager, samt at pkt. 2 i domsslutningen, om saksomkostninger, utgår."
Lagmannsretten la til grunn at det her forelå helt spesielle forhold og at det ved straffutmålingen "bør legges meget stor vekt på det som var As formål, og som gikk ut på å gagne både anlegget og omgivelsene. A hadde ingen skadehensikt, han voldte heller ikke noen skade ved å ta seg inn og ved å oppholde seg på området. Noen fare var der heller ikke forbundet med at han tok seg inn der, idet han var kjent med og iakttok de sikkerhetsregler som gjaldt på stedet. As inntrengning og virksomhet på området var således av en helt annen karakter enn en slik inntrengning vil være når den foretas for å skade, demonstrere, skape vanskeligheter eller lignende. ... ....Spesialpreventive hensyn kan ikke ses å ha særlig betydning i denne saken. Lagmannsretten presiserer videre at hermed er intet sagt om hvor straffenivået bør ligge for andre inntrengere med andre formål, og at heller ikke enhver inntrenger på ulovlig område som påberoper seg å skulle kontrollere sikkerheten skal vente en særlig mild reaksjon. Denne saken er etter lagmannsrettens mening helt spesiell."
Domfeltes personlige forhold og det nærmere saksforholdet fremgår av dommene.
Statsadvokatene i Hordaland har anket over straffutmålingen og gjør gjeldende at såvel allmennpreventive som individualpreventive hensyn tilsier en høyere bot enn den lagmannsretten har fastsatt. Anken gjelder også lagmannsrettens avgjørelse i saksomkostningsspørsmålet.
Under ankeforhandlingen 27 november 1998 møtte A og ga forklaring.
Jeg er kommet til at anken må bli å forkaste og er enig med lagmannsretten i at dette er en helt spesiell sak, hvor det må anses tilstrekkelig med en mindre bot.
A er sterkt engasjert i miljøvernarbeid. Han er stifter og leder av Norges - - -. De varslede demonstrasjoner sommeren 1997 mot det planlagte gasskraftverk på X i Y gjorde - - - sterkt bekymret for sikkerheten til gassterminalområdet på X. Området er et høyrisikoområde. Forbundet mente det ville være mulig for demonstranter å komme seg inn på terminalområdet blant annet ved å krype under gjerdene som omgir dette. Det mente videre å kjenne til at varslingssystemene ikke var i drift, og at vaktholdet var utilfredsstillende. Forbundet var kommet til at det ikke var mulig å få ledelsen til å innse at sikkerheten var mangelfull, og vedtok å aksjonere for å fremtvinge nødvendig oppmerksomhet på forholdene. A sammen med en annen person tok seg inn på området til gassterminalen ved å krype under to gjerder. Inne på området iførte de seg kjeledresser merket Statoil og påbudt verneutstyr. Etter å ha oppholdt seg på området hvor de forholdt seg til sikkerhetsrglementet, noen timer, bega de seg til utgangen. A ga seg her til kjenne for vakten. De ble møtt av presse og fjernsyn som var varslet om aksjonen av - - -.
A har overtrådt straffeloven §355 første ledd. Påtalemyndigheten har understreket nødvendigheten av at Høyesterett gjennom straffutmålingen markerer at høyrisikoområder slik det her er tale om, har et sterkt rettslig vern. Den bot som er fastsatt av lagmannsretten, ligger i det nedre sjikt av det som i dag gis for vanlige ordensforstyrrelser, f eks urinering på offentlig sted. Boten avspeiler ikke samfunnets syn på hvor alvorlig en overtredelse av straffeloven §355 første ledd er. Det er videre anført at signaleffekten av lagmannsrettens straffutmåling er meget uheldig. Etter påtalemyndighetens syn tilsier også individualpreventive hensyn at boten settes høyere. Lagmannsretten har særbehandlet A på grunn av hans formål med å ta seg inn på det avsperrede området. Dette vil ikke hindre A fra lovovertredelser i fremtiden så lenge formålet er det samme.
Jeg legger i likhet med lagmannsretten vekt på at formålet med As inntrenging var å gjøre ledelsen på X oppmerksom på sikkerhetsmangler, mangler som - - - hadde hatt vansker med å få ledelsen i tale om. Dette kan betegnes som en noe spesiell form for sivil ulydighet. Sivil ulydighet vil likevel gjerne gå ut på at man prøver å hindre gjennomføringen av lovlig fattede vedtak. Slike handlinger kan kreve at samfunnet må sette inn store ressurser for å sikre vedtakets gjennomføring. I vår sak er det tale om en handling med formål å bidra til nødvendig oppmerksomhet på svakheter i et sikkerhetssystem rundt et høyrisikoområde. Dette er en oppmerksomhet som ble ansett spesielt påkrevd i lys av de varslede demonstrasjoner mot det planlagte gasskraftverk. Hensikten med den straffbare handling var således å gjøre det vesentlig vanskeligere for andre å trenge seg inn på området - med den risiko det ville medføre - og derved å forhindre at samfunnet ville måtte ha brukt store ressurser til å verne området.
Jeg finner likevel i likhet med lagmannsretten grunn til å understreke at det ut fra straffenivået i denne saken ikke bør trekkes noen slutning med hensyn til hvor straffenivået vil ligge i andre tilfeller av inntrenging.
Anken over saksomkostningsavgjørelsen er Høyesterett avskåret fra å prøve, se straffeprosessloven §442, jf Rt-1995-1014. Anken på dette punkt blir å avvise.
Jeg stemmer for denne kjennelse:
1. Anken over straffutmålingen forkastes.
2. Anken over saksomkostningsavgjørelsen avvises.
Dommer Dolva: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
Dommer Coward: Likeså.
Dommer Skoghøy: Likeså.
Justitiarius Smith: Likeså.
Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne kjennelse:
1. Anken over straffutmålingen forkastes.
2. Anken over saksomkostningsavgjørelsen avvises.