HR-1998-682-K - Rt-1998-1900
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1998-11-24 |
| Publisert: | HR-1998-00682-K - Rt-1998-1900 (480-98) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Tvangsfullbyrdelse, Saksomkostninger |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Borgarting lagmannsrett LB-1998-02531 K - Høyesterett HR-1998-00682 K, jnr 366/1998 |
| Parter: | Animonhus Norge AS (advokat Geir Hungnes) Animonhus Invest AB mot Per Vaaten (advokat Hans V Haug) |
| Forfatter: | Bugge, Tjomsland, Matningsdal |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §172, §180, §404, Tvangsfullbyrdelsesloven (1992) §2-12, §3-3, §4-12, §6-3 |
Den 23 juli 1998 fremsatte Animonhus Norge AS og Animonhus Invest AB klage til Drammen namsrett over namsmannen i Liers beslutninger av 26 juni 1998 om å heve to saker der det var begjært utlegg for de beløp selskapene var blitt tilkjent i Drammen byretts dom av 31 mars 1998. Namsmannen hevet sakene fordi han hadde fått opplyst fra saksøkte Per Vaaten at dommen var påanket til Borgarting lagmannsrett.
Namsretten avsa, uten at namsretten forela klagen for Per Vaaten, den 4 august 1998 kjennelse med slik slutning:
"1. Namsmannen i Liers beslutning om hevning av sakene T 98/319 og T 98/320 oppheves og begjæringene om utlegg fremmes til ny behandling hos namsmannen.
2. Per Vaaten plikter innen 2 - to - uker å betale saksomkostninger til Animonhus Norge AS og Animonhus Invest AB i fellesskap med 8.070 - åttetusenogsytti - kroner."
Namsretten la til grunn at det kunne tas utlegg selv om dommen var påanket, jf tvangsfullbyrdelsesloven §4-12 annet ledd. Da klagen utvilsomt måtte føre frem, fant namsretten at den med hjemmel i lovens §6-3 annet ledd kunne avgjøre den uten å forelegge saken for Vaaten.
Vaaten påkjærte omkostningsavgjørelsen, slutningens punkt 2, til Borgarting lagmannsrett som 28 september 1998 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Saksomkostningsavgjørelsen i Drammen namsretts kjennelse av 4 august 1998 oppheves og hjemvises til ny behandling i namsretten.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Animonhus Norge AS og Animonhus Invest AB in solidum til Per Vaaten 5090,- - kronerfemtusenognitti - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelse av lagmannsrettens kjennelse."
Animonhus Norge AS og Animonhus Invest AB har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det anføres at lagmannsretten feilaktig har kommet til at tvistemålsloven §172 ikke kommer til anvendelse, og at avgjørelsen bygger på feil bevisbedømmelse og feil rettsanvendelse.
Per Vaaten medvirket aktivt til at utlegg ikke ble tatt av namsmannen. Bakgrunnen for hans henvendelser til namsmannen var å stanse utleggsforretningen. Hans prosessfullmektig kom inn i hovedsaken før namsmannens behandling av utleggsbegjæringen. Det er derfor all grunn til å tro at Per Vaaten må ha vært i kontakt med sin prosessfullmektig også under behandlingen for namsmannen.
Klagen til namsretten ble også sendt til prosessfullmektigen, og han må ha mottatt den i god tid før namsretten avsa sin kjennelse. Vaaten har ikke straks og uten forbehold sluttet seg til realitetspåstanden slik at saken ikke er parallell med Rt-1987-1550. Namsrettens saksbehandlingsfeil i forhold til tvangsfullbyrdelsesloven §6-3 annet ledd har ikke hatt betydning i forhold til saksomkostningsavgjørelsen, da Vaaten allerede ved sin handlemåte overfor namsmannen hadde bidratt til at saken måtte bringes inn for namsretten.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
"1. Borgarting lagmannsretts kjennelse av 28 september 1998 oppheves.
2. Per Vaaten betaler saksomkostninger for lagmannsrett og Høyesterett."
Per Vaaten har anført at kjæremålet må forkastes fordi bevisbedømmelsen ikke kan prøves, jf tvistemålsloven §404.
Subsidiært anføres det at lagmannsrettens kjennelse er korrekt når den har lagt til grunn at det ikke forelå noen tvist mellom partene om namsmannens avgjørelse. De nye forholdene som påberopes i kjæremålet gir heller ikke en korrekt beskrivelse av hvordan han har opptrådt i saken. Prosessfullmektigen fikk tilsendt en kopi av klagen til namsretten, men på et tidspunkt da han avviklet flere feriedager. Namsrettens kjennelse kom overraskende. Dersom klagen hadde blitt forelagt av namsretten, ville klagen ikke blitt bestridt. Vaaten er ikke gitt anledning til straks og uten forbehold å slutte seg til realitetspåstanden. Namsretten har i sin avgjørelse påført ham kostnader han ikke kunne vegre seg mot. Dette er en saksbehandlingsfeil.
I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:
"1. Kjæremålet forkastes.
2. I saksomkostninger for Høyesterett ilegges Animonhus Norge AS og Animonhus Invest AB kr 2000.-."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet er et videre kjæremål hvor utvalgets kompetanse er begrenset til å prøve lagmannsrettens saksbehandling og lovtolking, jf tvangsfullbyrdelsesloven §2-12 jf tvistemålsloven §404 første ledd nr 2 og 3. Utvalget er dermed avskåret fra å prøve kjæremålet for så vidt det anføres at lagmannsrettens bevisbedømmelse er uriktig.
Om saksforholdet uttaler lagmannsretten:
"På bakgrunn av opplysningene i kjæremålet legger lagmannsretten til grunn at Per Vaaten ville ha sagt seg enig i klagen dersom denne var blitt forelagt ham, og at han ikke foranlediget klagen gjennom opptreden hos namsmannen. Namsrettens avgjørelse kan da ikke sies å ha gått ham i mot. Etter lagmannsrettens vurdering har det for namsretten i realiteten ikke vært noen tvist mellom Animonhus Norge AS og Animonhus Invest AB på den ene side og Per Vaaten på den annen side."
Som begrunnelse for at tvistemålsloven §172 ikke fikk anvendelse på dette saksforholdet viste lagmannsretten særlig til Rt-1987-1550 hvor det på side 1552 heter:
"Tvistemålsloven §172 første ledd kan ikke forståes dit hen at den skal medføre omkostningsansvar for en part som ikke kan sies å ha forvoldt det tvistespørsmål retten har til avgjørelse, og som straks og uten forbehold har sluttet seg til den realitetspåstand som er lagt ned fra den annen side. Avgjørelsen kan under disse omstendigheter ikke sies å ha gått vedkommende part imot."
Kjæremålsutvalget tiltrer lagmannsrettens lovtolking når den under henvisning til denne avgjørelsen kom til at tvistemålsloven §172 heller ikke kan anvendes overfor en part som ikke hadde foranlediget det forholdet som førte til klagen, og som det måtte legges til grunn ville ha tiltrådt motpartens påstand dersom han hadde fått anledning til å uttale seg om klagen. Lagmannsrettens konkrete rettsanvendelse på dette punkt kan utvalget ikke prøve.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste. Saksomkostninger er påstått og tilkjennes med kr 2 000, jf tvangsfullbyrdelsesloven §3-3 jf tvistemålsloven §180 første ledd.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
1. Kjæremålet forkastes.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Animonhus Norge AS og Animonhus Invest AB en for begge og begge for en 2 000 - totusen - kroner til Per Vaaten innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.