HR-1998-690-K - Rt-1998-1904
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1998-11-25 |
| Publisert: | HR-1998-00690-K - Rt-1998-1904 (482-98) |
| Stikkord: | Tvangsfullbyrdelse, Panterett, Sivilprosess, Tilbakeholdsrett, Motregning |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Gulating lagmannsrett LG-1998-01424 K - Høyesterett HR-1998-00690 K, jnr 361/1998 |
| Parter: | Fonco AS (advokat Øystein Horneland) mot Lantec AS (advokat Ulf Sæterdal) |
| Forfatter: | Bugge, Tjomsland, Matningsdal |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §404, Tvangsfullbyrdelsesloven (1992) §2-12, §4-2, §4-3, §180, Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §16, §3-3, §8-2, Tvangsfullbyrdelsesloven (1992) |
Den 24 mars 1998 fremsatte Lantec AS begjæring til namsmannen i Fjell og Sund rettet mot Fonco AS om tilbakelevering av levert datautstyr, subsidiært tvangssalg av datautstyret. Begjæringen var begrunnet i reglene om salgspant. Namsmannen tok ikke begjæringen til følge, og Lantec AS påklaget beslutningen til Midhordland namsrett. Fonco AS gjorde blant annet gjeldende at selskapet hadde et erstatningskrav knyttet til utviklingen av programmet til datautstyret, og at det kunne utøves tilbakeholdsrett med grunnlag i erstatningskravet.
Namsretten avsa 15 juni 1998 kjennelse med slik slutning:
"1. Kravet om tvangsfullbyrdelse blir å ta til følge forsåvidt gjelder tvangssalg av utstyret. For øvrig stadfestes namsmannens avgjørelse om ikke å ta krav om tilbakelevering av utstyret til følge.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke."
Fonco AS påkjærte kjennelsen til Gulating lagmannsrett som 28 september 1998 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Namsrettens kjennelse stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Fonco A/S kr 4.500 - kronerfiretusenfemhundre 00/100 - til Lantec A/S innen 2 -to- uker fra forkynnelse av kjennelsen."
Fonco AS har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet gjelder lagmannsrettens saksbehandling og rettsanvendelse. Det vises til at Fonco AS har nektet å betale datautstyret under henvisning til et motkrav som oppstod som følge av Lantec AS' mislighold i avtaleforholdet. Lagmannsrettens lovtolking er uriktig når den som følge av motregningsforbudet i tvangsfullbyrdelsesloven §4-3 ikke fant grunnlag for å anvende tvangsfullbyrdelsesloven §4-2 tredje ledd.
Det anføres at kravet om betaling for datautstyret og motkravet er konnekse krav. Lagmannsrettens kjennelse gir ikke grunnlag for å se hvilken forståelse lagmannsretten har lagt til grunn vedrørende konneksitetskravet. Det kan foreligge konneksitet mellom hovedkrav og motkrav selv om det er benyttet separate avtaledokumenter og selv om Lantec AS ikke satte levering av utstyr som vilkår for å påta seg oversettelse/utvikling av programmet til datautstyret. Lagmannsretten har lagt til grunn en feil forståelse av betydningen av om det forelå et løpende forretningsforhold mellom partene.
Under henvisning til Rt-1940-646 anføres det at kjæremålsutvalget har full kompetanse hva angår spørsmålet om konneksitet idet spørsmålet ikke er avgjort av namsretten.
Lagmannsrettens rettslige forståelse av spørsmålet om konneksitet har medført at lagmannsretten uriktig har forkastet innsigelsen om tilbakeholdsrett, jf §4-2 tredje ledd.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
"1. Prinsipalt
Lantec AS' begjæring om tvangsfullbyrdelse forkastes.
Subsidiært:
Lagmannsrettens kjennelse oppheves og saken hjemvises til lagmannsretten for fornyet behandling.
2. I begge tilfeller:
Fonco AS tilkjennes dekning av saksomkostninger med NOK 6000,-."
Lantec AS har anført at det ikke hefter feil ved lagmannsrettens rettsanvendelse eller saksbehandling. Innsigelsene er knyttet til påstanden om tilbakeholdsrett i det leverte utstyret, eventuelt om det er adgang til å erklære motregning. Lagmannsrettens kjennelse vedrørende konneksitetskravet er tilfredsstillende begrunnet. Det er heller ikke grunnlag for å tolke motregningsforbudet i tvangsfullbyrdelsesloven §4-3 innskrenkende når det ikke foreligger konneksitet. Det er således ikke uriktig lovtolking når lagmannsretten ikke behandlet motregningsinnsigelsen etter §4-2 tredje ledd.
I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:
"1. Gulating lagmannsretts kjennelse av 28.9.98 stadfestes.
2. Lantec AS tilkjennes dekning av sakens omkostninger, som utgjør kr 5000.-."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet er et videre kjæremål hvor utvalgets kompetanse er begrenset til å prøve lagmannsrettens saksbehandling og lovtolking, jf tvangsfullbyrdelsesloven §2-12 jf tvistemålsloven §404 nr 2 og 3. Denne begrensningen gjelder også for anførselen om at motkravet og hovedkravet springer ut av samme avtaleforhold. Motregningsinnsigelsen ble riktignok først fremsatt for lagmannsretten, men begrensningene i tvistemålsloven §404 omfatter også dette tilfellet, se nærmere Schei: Tvistemålsloven bind II side 359. Avgjørelsen i Rt-1940-646, som den kjærende part har vist til, gjaldt en annen situasjon ved at lagmannsrettens avgjørelse, som var gjenstand for kjæremålet, ikke var truffet i anledning av en underordnet retts avgjørelse.Salgspant er et "særlig tvangsgrunnlag", jf tvangsfullbyrdelsesloven §8-2 første ledd bokstav a. Mot et særlig tvangsgrunnlag kan saksøkte fremsette "enhver innvending som kunne ha vært satt fram under et søksmål", jf lovens §4-2 tredje ledd. Etter §4-3 kan imidlertid motregning - etter at tvangsfullbyrdelse er begjært - bare erklæres "dersom motkravet er erkjent eller det foreligger tvangsgrunnlag for motkravet overfor saksøkeren, ...". Ingen av disse vilkårene er oppfylt i denne saken. Begrensningen i motregningsadgangen etter §4-3 gjelder også ved særlige tvangsgrunnlag, jf Ot.prp.nr.65 (1990-91) side 107 første spalte.
Høyesteretts kjæremålsutvalg uttalte i kjennelsen i Rt-1991-1191 - i tilknytning til bestemmelsen i den tidligere tvangsfullbyrdelsesloven §16 - at en kjøper ikke bringer et krav til motregning "når han gjør gjeldende at selger på grunn av mangler ikke kan kreve hele den avtalte kjøpesummen". Løsningen må bli den samme i forhold til den nye tvangsfullbyrdelsesloven. -
For avgjørelsen av kjæremålssaken er det ikke nødvendig for utvalget å ta nærmere stilling til hvor skillet skal trekkes mellom krav som bygger på mangelsbeføyelser og "motkrav" i lovens forstand.
Den kjærende part gjorde for lagmannsretten gjeldende at bestemmelsen i tvangsfullbyrdelsesloven §4-3 måtte tolkes innskrenkende for tilfeller hvor det var konneksitet mellom krav og motkrav. Lagmannsretten fant ikke grunnlag for en slik tolking verken i lovens forarbeider eller i rettspraksis, men gikk ikke nærmere inn på anførselen fordi den ikke fant at det her var konneksitet mellom krav og motkrav.
Kjæremålsutvalget kan ikke se at lagmannsrettens avgjørelse bygger på en uriktig tolking av bestemmelsene i tvangsfullbyrdelsesloven §4-2 og §4-3. Etter utvalgets syn er lagmannsrettens begrunnelse tilstrekkelig til å prøve lovtolkingen. Lagmannsrettens bevisbedømmelse og konkrete rettsanvendelse kan utvalget ikke prøve.
Lagmannsretten har kommet til at heller ikke den påståtte tilbakeholdsretten gir grunnlag for å nekte å ta begjæringen om tvangssalg til følge. Kjæremålsutvalget kan ikke se at avgjørelsen på dette punktet bygger på uriktig tolking av en lovbestemmelse. En motsatt løsning ville kunne innebære at motregningsforbudet i §4-3 ble virkningsløst i tilfeller som det foreliggende.
Kjæremålet må etter dette forkastes.
Kjæremålsmotparten har nedlagt påstand om saksomkostninger. Kravet tas til følge med 5 000 kroner i medhold av hovedregelen i tvangsfullbyrdelsesloven §3-3 jf tvistemålsloven §180 første ledd.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
1. Kjæremålet forkastes.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Fonco AS til Lantec AS 5 000 - femtusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.