HR-1998-696-K - Rt-1998-1910
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1998-11-27 |
| Publisert: | HR-1998-00696-K - Rt-1998-1910 (484-98) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Saksbehandling ved kjæremål |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Frostating lagmannsrett LF-1998-00737 K - Høyesterett HR-1998-00696 K, jnr 391/1998 |
| Parter: | A (advokat Håkon Knudsen) mot B |
| Forfatter: | Bugge, Tjomsland, Matningsdal |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §399, §197, §384, §400, §401, §403, §404, LOV-1980-10-25, Barnebortføringsloven (1988) §12, Barnebortføringsloven (1988) |
Saken gjelder spørsmål om tilbakelevering av barn, jf lov av 8 juli 1988 nr 72 om anerkjennelse og fullbyrding av utenlandske avgjørelser om foreldreansvar m v og om tilbakelevering av barn (barnebortføringsloven) §11 og §12.
A og B inngikk ekteskap 8 juli 1995. A er norsk statsborger og B er svensk statsborger. Partene har to barn sammen, C, født xx.xx.1995, og D, født xx.xx.1996. Familien har vært bosatt i X i Sverige. Den 18 april 1998 reiste A til Y i Norge sammen med barna og har siden bodd der.
Justisdepartementet har 29 mai 1998 oversendt til Z namsrett ekspedisjon av 26 mai 1998 fra Sveriges sentralmyndighet på vegne av B, med begjæring om tilbakelevering av barna til Sverige, jf Haagkonvensjonen av 25 oktober 1980 om de sivile sider av internasjonal barnebortføring og barnebortføringsloven av 1988.
Z namsrett avsa 6 juli 1998 kjennelse med slik slutning:
"C, født xx.xx.1995, og D, født xx.xx.1996, tilbakeleveres."
A har påkjært kjennelsen til Æ lagmannsrett, som 2 september 1998 avsa kjennelse med slik slutning:
"Namsrettens kjennelse stadfestes".
Kjennelsen er påkjært til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet grunnes på feil ved saksbehandlingen for lagmannsretten.
Det er samtidig fremsatt begjæring om at kjæremålet skal gis oppsettende virkning, jf tvistemålsloven §400. Lagmannsretten tok begjæringen til følge ved beslutning av 6 november 1998.
A anfører at Bs tilsvar for lagmannsretten ikke ble meddelt den kjærende part, og at dette er i strid med tvistemålsloven §399 tredje ledd siste punktum og §401 annet ledd.
Videre hevdes det at bilag 2, 4, 6 og 7 til tilsvaret skulle ha vært tatt ut av saken, jf tvistemålsloven §197 som også gjelder for kjæremål, jf Rt-1986-834.
A mener det er nærliggende å tro at feilene kan ha innvirket på avgjørelsens innhold, og har lagt ned slik påstand:
"Æ lagmannsretts sak 98-00737 hjemvises til ny behandling."
Kjæremålet er av lagmannsretten 21 september 1998 oversendt B med tilsvarsfrist 5 oktober. Det er ikke kommet inn tilsvar fra ham.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet retter seg mot lagmannsrettens saksbehandling som utvalget kan prøve ved et videre kjæremål, jf tvistemålsloven §404 første ledd nr 2.
Som saksbehandlingsfeil er anført at tilsvaret til kjæremålet ikke ble oversendt A før kjennelsen ble avsagt. Kjæremålsutvalget har ved oversendelsen av kjæremålet ikke mottatt opplysning fra lagmannsretten om at dette ikke er riktig, jf tvistemålsloven §401 første ledd 2. punktum. Utvalget legger derfor til grunn at tilsvaret ikke ble meddelt A før kjennelsen ble avsagt. Dette er en saksbehandlingsfeil, jf tvistemålsloven §399 tredje ledd 2. punktum. Selv om det er den underordnete rett som forestår meddelelsen, må manglende oversendelse regnes som en feil ved lagmannsrettens saksbehandling som kan prøves ved et videre kjæremål.
Feilen skal ikke tillegges virkning med mindre det finnes "sandsynlig" at den "kan ha virket bestemmende paa avgjørelsens indhold", jf tvistemålsloven §403 annet ledd jf §384 første ledd. I dette tilfellet brakte tilsvaret et betydelig nytt bevismateriale inn i saken som lagmannsretten måtte ha grunn til å gi moren mulighet for å uttale seg om før avgjørelse ble truffet. Inklusive åtte bilag utgjorde tilsvaret i alt 36 sider. Flere av bilagene var dessuten utenrettslige erklæringer som bare kunne fremlegges med As samtykke, jf tvistemålsloven §197. Når A på denne bakgrunn har blitt avskåret fra å kommentere tilsvaret, må det føre til at lagmannsrettens kjennelse oppheves og saken hjemvises til ny behandling.
Det er ikke nedlagt påstand om saksomkostninger.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
Lagmannsrettens kjennelse oppheves og saken hjemvises til ny behandling.