HR-1999-162-K - Rt-1999-520
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1999-03-22 |
| Publisert: | HR-1999-00162-K - Rt-1999-520 (123-99) |
| Stikkord: | Husleierett, Tvangsfullbyrdelse, Tvangsfravikelse av leilighet, Opphevelse |
| Sammendrag: | Saken gjaldt kjæremål over lagmannsrettens kjennelse i sak om tvangsfravikelse fra leilighet på grunnlag av misligholdt husleiebetaling. Spørsmålet var om det var sendt varsel i henhold til Tvangsfullbyrdelsesloven (1992) § 4-18 før fravikelse ble begjært. |
| Saksgang: | Borgarting lagmannsrett LB-1998-1873 D - Høyesterett HR-1999-00162K, jnr 102/1999 |
| Parter: | Hvidsten Eiendom AS (advokat Geir Moldegård-Eriksen) mot Kasim Aljaseri (advokat Dag Holmen) |
| Forfatter: | Aasland, Lund, Gussgard |
| Lovhenvisninger: | Tvangsfullbyrdelsesloven (1992) §13-2, §4-18, Tvistemålsloven (1915) §402, §404 |
Kjæremålet gjelder begjæring om fravikelse etter tvangsfullbyrdelsesloven §13-2 tredje ledd bokstav a.
Hvidsten Eiendom AS begjærte 25 august 1998 at Kasim Aljaseri skulle fravike leilighet nr 3 A i Konowsgate 39, 0196 Oslo på grunnlag av mislighold av husleiebetaling. Leiekontrakten inneholdt vedtakelse av at tvangsfravikelse kunne kreves når leien eller andre tilleggsytelser ikke ble betalt, jf tvangsfullbyrdelsesloven §13-2 tredje ledd bokstav a.
Namsmannen i Oslo besluttet å fremme begjæringen. Aljaseri påklaget beslutningen til Oslo namsrett, som 6 november 1998 avsa kjennelse med slik slutning:
"Klagen over namsmannen i Oslos beslutning om å fremme begjæring om at Kasim Aljaseri skal fravike leilighet nr. 3 A i Konowsgt. 39, 0196 Oslo, tas ikke til følge."
Aljaseri påkjærte avgjørelsen til Borgarting lagmannsrett som 22 januar 1999 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Fravikelsesbegjæringen tas ikke til følge.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Hvidsten Eiendom AS til Kasim Aljaseri 5.000 - femtusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse."
Lagmannsretten la til grunn at utleier ikke hadde sendt varsel etter tvangsfullbyrdelsesloven §4-18, og at vilkårene for fravikelse dermed ikke var til stede.
Det nærmere saksforhold og partenes anførsler for namsrett og lagmannsrett fremgår av kjennelsene.
Hvidsten Eiendom AS har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det er i hovedsak anført:
Lagmannsretten har uriktig lagt til grunn at det ikke var sendt varsel i henhold til tvangsfullbyrdelsesloven §4-18 før fravikelse ble begjært. Namsmannen i Oslo har bekreftet at slikt varsel var vedlagt begjæringen. Aljaseri hadde ikke fremsatt innvendinger på dette grunnlag, og lagmannsretten burde ha undersøkt om det hadde skjedd en feil ved oversendelsen av saksdokumentene fra namsretten, eventuelt gitt partene anledning til å uttale seg før avgjørelsen ble truffet.
Den kjærende part har nedlagt slik påstand:
"1. Borgarting lagmannsretts kjennelse av 22.01.99 i sak nr. 99-00115 K/04 oppheves og saken henvises til fornyet behandling ved lagmannsretten.
2. Hvidsten Eiendom AS tilkjennes saksomkostninger for Høyesterett med kr 4680,- hvorav kr 3180,- utgjør kjæremålsgebyret."
Kjæremålsmotparten har i sitt tilsvar i hovedsak anført:
Det foreligger skriftlig varsel i henhold til tvangsfullbyrdelsesloven §4-18. I begjæringen om tvangsfravikelse var det krysset av for at skriftlig varsel var sendt forut for begjæringen. Det hadde derfor vært naturlig av lagmannsretten å innhente opplysninger i saken etter tvistemålsloven §402 når den vurderte å avgjøre saken på et nytt grunnlag.
Kjæremålsmotparten har ikke nedlagt noen formell påstand.
Lagmannsretten har på grunnlag av kjæremålet innhentet uttalelse fra Oslo namsrett og Oslo byfogdembete. Det opplyses her bl a at skriftlig varsel i henhold til tvangsfullbyrdelsesloven §4-18 var vedlagt begjæringen om fravikelse, men at den ikke ble inntatt som saksdokument i klagesaken til namsretten fordi den ikke vedrørte tvistespørsmålene i klagen.
Høyesteretts kjæremålsutvalg, som har begrenset kompetanse etter tvistemålsloven §404, finner at lagmannsrettens kjennelse må oppheves på grunn av saksbehandlingsfeil. Det var en feil at lagmannsretten uten nærmere undersøkelser og uten å ha forelagt spørsmålet for partene bygget sin avgjørelse på at varsel etter tvangsfullbyrdelsesloven §4-18 ikke var sendt. Feilen har ledet til at lagmannsrettens avgjørelsesgrunnlag er blitt uriktig.
Kjæremålsmotpartens holdning til kjæremålet må forstås slik at han straks og uten forbehold har tiltrådt den kjærende parts påstand om opphevelse av lagmannsrettens kjennelse. Utvalget finner under disse omstendigheter at saksomkostninger for kjæremålsutvalget ikke bør tilkjennes, jf Rt-1987-1550 og Rt-1998-338.
Kjennelsen er enstemmig.
S L U T N I N G :
Lagmannsrettens kjennelse oppheves, og saken hjemvises til lagmannsretten til ny behandling.
Saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg tilkjennes ikke.