HR-1999-233-K - Rt-1999-1826
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1999-04-23 |
| Publisert: | HR-1999-00233-K - Rt-1999-1826 (438-99) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Forsikringsrett, Gjenopptakelse, Opphevelse |
| Sammendrag: | Saken gjaldt kjæremål over lagmannsrettens kjennelse om ikke å ta begjæring om gjenopptakelse av forsikringssak etter boligbrann til følge. |
| Saksgang: | Hålogaland lagmannsrett LH-1998-539 A - Høyesterett HR-1999-00233K, jnr 6/1999 |
| Parter: | Torbjørn Aleksandersen) (advokat Robert Robertsen) og Aini Ronkainen mot Vesta Forsikring AS (advokat Knut Søraas) og Vår Skadeforsikring AS (advokat Trygve W Nodeland) |
| Forfatter: | Aasland, Lund, Tjomsland |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §407, §412, §179, §373 |
Den 21 oktober 1991 brøt det ut brann i ektefellene Torbjørn Aleksandersen og Aini Ronkainens bolighus i Berlevåg. Huset var forsikret i Vesta Forsikring AS, og innboet var forsikret i Samvirke Skadeforsikring AS (nå Vår Skadeforsikring AS). Selskapene nektet å utbetale forsikringen med den begrunnelse at brannen var påsatt av Torbjørn Aleksandersen. Torbjørn Aleksandersen og Aini Ronkainen reiste søksmål mot selskapene, og Vardø herredsrett avsa 15 september 1993 dom med slik domsslutning:
"I forhold til Skadeforsikringsselskapet Vesta A/S:
1. Skadeforsikringsselskapet Vesta A/S dømmes til å betale Aini og Torbjørn Aleksandersen kr 367658,- - kronertrehundreogsekstisjutusensekshundreogfemtiåtte-, med tillegg av 15% -femtenprosent- årlig rente fra 01.01.92 til betaling skjer.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke.
I forhold til Samvirke Skadeforsikring A/S:
1. Samvirke Skadeforsikring A/S er erstatningsansvarlig etter de vanlige forsikringsregler overfor Aini og Torbjørn Aleksandersen for skader påført innbo og løsøre i Prestegårdsgaten 4 i Berlevåg, gjennom brannen 21. oktober 1991. Erstatningsansvaret nedsettes med 30%.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke.
I motsøksmålet fra Samvirke Skadeforsikring A/S:
1. Torbjørn og Aini Aleksandersen frifinnes.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke."
Vesta Forsikring AS og Vår Skadeforsikring AS påanket dommen til Hålogaland lagmannsrett som 7 februar 1995 avsa dom med slik slutning:
"I ankesak nr 26/1994 A:
1. Vesta Forsikring AS frifinnes.
2. Aini og Torbjørn Aleksandersen dømmes, in solidum, til å betale til Vesta Forsikring AS saksomkostninger for herredsretten med 53.000 - femtitretusen - kroner og for lagmannsretten med 126.821 - etthundreogtjuesekstusenåttehundreogtjueen - kroner.
Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.
I ankesak nr 27/1994 A:
1. (I hovedsøksmålet): Samvirke Skadeforsikring AS frifinnes.
2. (I motsøksmålet): Torbjørn og Aini Aleksandersen dømmes, in solidum, til å betale til Samvirke Skadeforsikring AS 50.000 - femtitusen - kroner med tillegg av 18 - atten - prosent årlig rente fra 22 oktober 1991 til 31 desember 1993 og deretter 12 - tolv - prosent til betaling skjer.
3. (Felles for begge søksmål) : Aini og Torbjørn Aleksandersen dømmes, in solidum, til å betale til Samvirke Skadeforsikring AS saksomkostninger for herredsretten med 41.268 - fortientusentohundreogsekstiåtte - kroner og for lagmannsretten med 53.375 - femtitretusentrehundreogsyttifem - kroner.
4. Oppfyllelsesfristen for beløpene i domsslutningens post 2 og 3 er 2 - to - uker fra dommens forkynnelse."
Dommen er avsagt med to mot en stemme. Flertallet la til grunn at det etter bevisførselen var tilveiebrakt en så sterk sannsynlighetsovervekt for at brannen var påsatt av Torbjørn Aleksandersen at dette ble lagt til grunn for avgjørelsen.
Torbjørn Aleksandersen og Aini Ronkainen påanket dommen til Høyesterett, men anken ble ved kjæremålsutvalgets kjennelse av 4 september 1995 nektet fremmet i medhold av tvistemålsloven §373 tredje ledd nr 1.
Den 22 juni 1998 har Torbjørn Aleksandersen og Aini Ronkainen begjært gjenopptakelse av lagmannsrettens dom med grunnlag i tvistemålsloven §407 første ledd nr 6. Begjæringen støttet seg på en rapport av 30 mars 1998 om brannårsaken utarbeidet av Øivind Thorkildsen og Ingvald Anker Ims, begge tidligere ansatte ved Oslo politikammer, Brannavsnittet. Rapporten var utarbeidet etter en undersøkelse av 4 og 5 februar 1998 på brannstedet.
Lagmannsretten avsa 5 november 1998 kjennelse med slik slutning:
"1. Begjæringen om gjenopptakelse av Hålogaland lagmannsretts sak nr. 26/1994 A og 27/1994 A forkastes.
2. Aini Ronkainen og Torbjørn Aleksandersen tilpliktes - en for begge, begge for en - å betale til Vesta Forsikring AS omkostninger med kr 3.000 - kronertretusen - innen to uker fra kjennelsens forkynnelse.
3. Aini Ronkainen og Torbjørn Aleksandersen tilpliktes - en for begge, begge for en - å betale til Vår Skadeforsikring AS omkostninger med kr 3.000 - kronertretusen - innen to uker fra kjennelsens forkynnelse."
Torbjørn Aleksandersen og Aini Ronkainen har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det er anført at de nye bevis som ble fremlagt for lagmannsretten tilfredsstiller kravene i tvistemålsloven §407 første ledd nr 6, og rettsanvendelsen i forhold til de nye bevis er feil. Det er riktig at temaet brannstart i boligen forårsaket av overledning til jord via elektrisk ledende reflekspapp var tema da lagmannsretten behandlet saken i 1995. Det nye bevis er imidlertid at brannbildet i følge Ims og Thorkildsen nå må vurderes vesentlig annerledes enn hva som ble lagt til grunn av lagmannsretten i 1995. Den nye vurdering av brannbildet sannsynliggjør elektrisk brannårsak. De har gitt en klar begrunnelse basert på nytt bevis for at brannen overveiende sannsynlig startet i etasjeskilleren over matboden, og slik brannstart kan i praksis kun skyldes elektrisk årsak. I lagmannsrettens dom er det feilaktig lagt til grunn at brannen startet på gulvet i matboden, og at brannen nær sagt av den grunn måtte være anstiftet av Torbjørn Aleksandersen.
I kjæremålserklæringen er også vedlagt uttalelse av 23 november 1998 av sivilingeniør Thor Vesseltun som konkluderer med at brannen overveiende sannsynlig har startet som en ulmebrann i etasjeskilleren, og at brannårsaken har vært varmeutvikling på grunn av overledning i boligens elektriske anlegg via reflekspappen i ytterveggen mot nord i det brannskadede området av etasjeskilleren.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
"1. Begjæringen om gjenopptagelse etter tvistemålsloven §407 nr. 6 henvises til hovedforhandling for Hålogaland lagmannsrett.
2. Vesta Forsikring AS og Samvirke Skadeforsikring AS erstatter in solidum Torbjørn Aleksandersen og Aini Ronkainen sakens omkostninger for lagmannsretten og Høyesteretts kjæremålsutvalg."
I senere prosesskrift er det fremlagt ny uttalelse av 8 februar 1999 av Thor Vesseltun. I tilknytning til uttalelsen er det påberopt å foreligge nye bevis med hensyn til elektrisk bevis, tidsbevis, matbodbeviset, at det ikke har vært et primært arnested på gulvet i matboden eller på gulvet i nisjen, at det primære arnested er i etasjeskilleren samt nytt reflekspappbevis.
Det er videre gjort gjeldende at det var en saksbehandlingsfeil av lagmannsretten ikke å oppnevne sakkyndige av eget tiltak samt ikke å ha alle relevante saksdokumenter for hånden da begjæringen ble behandlet.
Det er lagt ned slik tilleggspåstand:
"Lagmannsrettens kjennelse oppheves og gjenopptagelssaken hjemvises til ny behandling."
Vesta Forsikring AS og Vår Skadeforsikring AS har anført at verken rapporten fra Ims og Thorkildsen eller rapportene fra Vesseltun utgjør nye bevis eller kjensgjerninger som gjør at saken må gjenopptas.
Vesta Forsikring AS har lagt ned slik påstand:
"1. Hålogaland lagmannsretts kjennelse stadfestes.
2. Aini Ronkainen og Torbjørn Aleksandersen tilpliktes - en for begge og begge for en - å betale til Vesta Forsikring AS kr 3000.- i saksomkostninger for Høyesteretts Kjæremålsutvalg."
Vår Skadeforsikring AS har lagt ned slik påstand:
"1. Kjæremålet forkastes.
2. Vår Skadeforsikring AS tilkjennes sakens omkostninger."
Høyesteretts kjæremålsutvalg, som har full kompetanse i kjæremålsaken, skal bemerke:
Lagmannsretten kom til at de omstendigheter og bevis som ble fremført i gjenopptakelsesbegjæringen, åpenbart var utilstrekkelige til å oppfylle lovens krav til gjenopptakelse i tvistemålsloven §407 nr 6. Etter denne bestemmelsen kreves det for gjenopptakelse at "der opplyses en ny kjendsgjerning eller skaffes frem et nytt bevis, som alene eller i forbindelse med det, som tidligere er fremført, aapenbart maatte ha medført en anden avgjørelse."
Lagmannsretten fant derfor at den uten ytterligere saksbehandling kunne forkaste gjenopptakelsesbegjæringen i medhold av tvistemålsloven §412 første ledd 2. punktum. På denne bakgrunn fant lagmannsretten det ikke nødvendig å ta stilling til om den nye sakkyndige rapporten utarbeidet av to nye sakkyndige som var fremlagt med gjenopptakelsesbegjæringen, tilfredsstilte kravet til nye kjensgjerninger eller bevis i tvistemålsloven §407 nr 6. At lagmannsretten ikke tok stilling til dette, var ikke noen saksbehandlingsfeil. - Utvalget anser det derimot etter omstendighetene som en saksbehandlingsfeil at lagmannsretten forkastet gjenopptakelsesbegjæringen uten å innhente saksdokumentene i den saken som begjæres gjenopptatt.
For Høyesteretts kjæremålsutvalg har de kjærende parter fremlagt en sakkyndig uttalelse fra sivilingeniør Thor Vesseltun, som i hovedsak er kommet til samme konklusjon som pensjonert politiførstebetjent Øivind Thorkildsen og pensjonert politiavdelingssjef Ingvald Anker Ims som avga de sakkyndige uttalelser som var vedlagt gjenopptakelsesbegjæringen. Vesseltun har imidlertid også i noen grad gjort gjeldende andre synspunkter enn det som tidligere er påberopt, blant annet hevder han at automatsikringen som var knyttet til ledningen inn til stikkontakten i matboden, må ha stått i avstilling allerede før brannen, slik at ledningen ikke ble kortslutten som følge av brannen. Vesseltuns uttalelse ble kommentert og imøtegått av sivilingeniør Trygve Conradi, som var sakkyndig for Vesta under hovedforhandlingen i lagmannsretten. Vesseltun har deretter i anledning Conradis erklæring avgitt en omfattende uttalelse, som igjen er utførlig kommentert av forsikringsselskapenes prosessfullmektiger. Etter dette har Vesseltun avgitt ytterligere en uttalelse som er en imøtegåelse av advokatenes argumentasjon.
Kjæremålsutvalget finner det vanskelig å ta stilling til de problemstillinger av til dels utpreget brannteknisk karakter som er reist i de sakkyndige erklæringene i gjenopptakelsessaken. Utvalget er på denne bakgrunn kommet til at det ikke har grunnlag for - uten ytterligere saksbehandling - å kunne konkludere med at det er åpenbart at vilkårene for gjenopptakelse ikke foreligger, jf tvistemålsloven §412 første ledd 2. punktum. Vilkåret for gjenopptakelse i tvistemålsloven §407 nr 6 er riktignok meget strengt, men den strenge bevisbyrde som påhviler forsikringsselskapene i saker om forsikringssvik, medfører at disse saker vil komme i en noe annen stilling enn de fleste andre sivile saker, Rt-1998-1549 (særlig side 1562 - 1563).
Kjæremålsutvalget er kommet til at spørsmålet om det er grunnlag for å forkaste gjenopptakelsesbegjæringen med grunnlag i tvistemålsloven §412 første ledd 2. punktum, påny bør vurderes av lagmannsretten på grunnlag av det samlede materiale som nå foreligger. Lagmannsretten bør etter utvalgets mening ved den fornyede behandling oppnevne en eller flere sakkyndige. Kjæremålsutvalget bemerker at det forstår tvistemålsloven §412 annet ledd slik at det foreløpig kan besluttes oppnevnelse av sakkyndige uten at gjenopptakelsessaken henvises til hovedforhandling. At den videre behandling finner sted for lagmannsretten, vil sikre muligheten for en toinstansbehandling.
Kjæremålsutvalget tilføyer at det ikke har tatt stilling til i hvilken utstrekning de sakkyndige uttalelser som er avgitt i anledning gjenopptakelsessaken, er å anse som nye bevis eller kjensgjerninger i forhold til tvistemålsloven §407 nr 6. Utvalget nøyer seg her med å vise til drøftelsen i Rt-1998-1549 (særlig side 1557).
Lagmannsrettens kjennelse blir etter dette å oppheve, og saken hjemvises til fortsatt behandling ved lagmannsretten. Kjæremålsutvalget finner at saksomkostningsavgjørelsen bør utstå til den dom eller kjennelse som avslutter saken, jf tvistemålsloven §179 første ledd 3. punktum.
Kjennelsen er enstemmig
S L U T N I N G :
Lagmannsrettens kjennelse oppheves, og saken hjemvises til fortsatt behandling ved lagmannsretten.
Spørsmålet om saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg utstår til den dom eller kjennelse som avslutter saken.