Hopp til innhold

HR-1999-286 - Rt-1999-846

Fra Rettspraksis
Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse
Dato: 1999-05-27
Publisert: HR-1999-00286 - Rt-1999-846 (200-99)
Stikkord: Straffeprosess, Advokatrett, Salærforskudd, Opphevelse
Sammendrag: Saken gjelder kjæremål over lagmannsrettens fastsettelse av forskuddsbetaling av salær til to offentlig oppnevnte forsvarere.
Saksgang: Borgarting lagmannsrett LB-1997-2567 M/01 - Høyesterett HR-1999-00286, jnr. 148/1999
Parter: advokat Magne Jetne og advokat Einar Holm Charlsen
Forfatter: Gjølstad, Flock, Matningsdal
Lovhenvisninger: Rettshjelpsloven (1980) §28a


Saken gjelder kjæremål over lagmannsrettens fastsettelse av forskuddsbetaling av salær til to offentlig oppnevnte forsvarere.

Advokat Magne Jetne og advokat Einar Holm Charlsen er av Borgarting lagmannsrett oppnevnt som offentlige forsvarere for A i forbindelse med hans begjæring om gjenopptakelse av Eidsivating lagmannsretts dom av 16. juni 1958. Ved arbeidsoppgave av 2. mars 1999 fremsatte Magne Jetne krav på forskudd på salær med kr 27.438 for medgått tid i perioden 1. januar 1999 til 1. mars 1999. Det ble vist til rundskriv G-4/99 av 13. januar 1999. Salærforskriften §6 tredje ledd som omhandler forskudd på salær ble endret 13. januar 1999 med virkning fra 1. februar 1999.

Ved lagmannsrettens salærfastsettelse av 26. mars 1999 ble forskuddet på salæret for advokat Magne Jetne satt til kr 15.000. Fra beslutningen hitsettes:

"Salærforskriften §6 tredje ledd lyder nå, etter endring med virkning fra 1 februar 1999:

Dersom en sak er spesielt langvarig og tidkrevende, kan det utbetales et forskudd tilsvarende det salær som hittil er opptjent i saken. Det må i så tilfelle innleveres en spesifikasjon av hvilket arbeid forskuddsutbetalingen gjelder, og i hvilket tidsrom dette arbeid er utført.

I Justisdepartementets rundskriv G-4/99 av 13 januar 1999 er gitt følgende kommentar til forskriftsendringen:

Etter någjeldende §6 tredje ledd kan det utbetales et rimelig forskudd på salær dersom en sak er spesielt langvarig og tidkrevende. Departementet mener det er behov for å presisere størrelsen av det beløp som kan utbetales i slike saker.

De hevder såvidt skjønnes at De nå må ha krav på å få utbetalt hele beløpet for alt arbeid som De har innlevert arbeidsoppgave for.

Slik rettstilstanden var etter den tidligere forskrift, kunne det utbetales et rimelig forskudd der saken var spesielt langvarig og tidkrevende. Størrelsen på forskuddet ble fastsatt skjønnsmessig, og retten tok da ikke stilling til om den tid som var oppgitt i arbeidsoppgaven var rimelig og nødvendig. Det vises for så vidt til Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse av 28 oktober 1998 ( Rt-1998-1649).

Ordlyden i den nye §6 tredje ledd gir isolert sett ikke noe klart svar på hvordan bestemmelsen skal forstås. På bakgrunn av Justisdepartementets kommentarer i rundskrivet og øvrige tolkingsmomenter, legger lagmannsretten til grunn at størrelsen på det aktuelle forskudd fortsatt må bero på rettens skjønn. Det er imidlertid i forskriften nå presisert at det vil være adgang til å utbetale forskudd for alt arbeid som er utført.

Dersom forskriften nå skulle forstås slik at advokaten har rettskrav på å få utbetalt alt han hevder å ha opptjent, ville forskriftsendringen betydd en radikal endring av forskuddsreglene.

Ved endringen ville det da også vært naturlig å drøfte forholdet til bestemmelsene om nedsettelse av salæret (salærforskriftene §7) og til bestemmelsen om tilbakebetaling i §6 fjerde ledd.

Endringsforslaget ble ikke sendt på høring, og i kommentarene i rundskrivet er også opplyst at endringen bare er en presisering av reglene: "...presisere størrelsen av det beløp som kan utbetales i slike saker." Lagmannsretten viser også til at ordet "kan" - og ikke ordet "skal" - er brukt.

Lagmannsretten kan heller ikke se at forskriftsendringen kan forstås slik at advokaten som forskudd har rettskrav på å få utbetalt fullt salær, fratrukket det beløp retten reduserer kravet med etter en rimelighets- og nødvendighetsvurdering iht forskriften §7.

Avgjørelsen om salæret skal settes ned tas etter at saken er ferdigbehandlet, noe som også synes forutsatt i salærforskriften §6 fjerde ledd. Det vil også først være når saken er avsluttet at retten vil ha det beste grunnlaget for å vurdere det rimelige og nødvendige omfanget. Også andre reelle hensyn taler imot at retten mens saken fortsatt verserer, skal ta stilling til om forsvareren i sitt arbeid holder seg innenfor den tid som er rimelig og nødvendig."

På tilsvarende måte ble forskuddet på salæret for advokat Einar Holm Charlsen i lagmannsrettens salærfastsettelse av 7. april 1999 satt til kr 12.000, mens han hadde krevet kr 23.726 ut fra medgått tid.

Advokat Magne Jetne og advokat Einar Holm Charlsen har i rett tid påkjært lagmannsrettens salærfastsettelser til Høyesteretts kjæremålsutvalg. De har anført at salærfastsettelsene både er urimelige og uforsvarlige, og i strid med salærforskriften §6 tredje ledd. De har vist til at salærforskriften §6 tredje ledd ved flere anledninger i november - desember 1998 ble drøftet mellom Justisdepartementet og Advokatforeningen, blant annet fordi slike gjenopptakelsessaker viser seg å være mer omfattende enn de saker som bestemmelsen normalt er beregnet for. Dette medfører at sakene ofte, slik som i dette tilfelle, strekker seg over flere regnskapsår. Det vil således for prosessfullmektigene måtte betales skatt for opptjente, ikke utbetalte honorarer, og dette medfører at det alt vesentligste av det utbetalte honorar går til skatt. Det ble videre vektlagt at det i slike omfattende saker faktisk vil være mest hensiktsmessig at retten fortløpende vurderer de "periodiske innsendte" salæroppgaver fordi retten da vil ha lettest for å vurdere hva som er rimelige og nødvendige utgifter. Det anmodes om at det avholdes bevisopptak av representanter for Advokatforeningen og Justisdepartementet om hva som var grunnlaget for endringen av forskriften, samt at det vurderes om kjæremålet skal henvises til muntlig forhandling.

Det er lagt ned slik prinsipal påstand:

"1. Salæret til advokat Einar Holm Charlsen og advokatfullmektig Magne Jetne som oppnevnte forsvarere i Borgarting lagmannsretts sak nr. 97-2567 M/01 for perioden 1. januar 1999 - 1. mars 1999 fastsettes i samsvar med de innsendte arbeidsoppgavene.

2. Advokat E. Holm Charlsen og advokatfullmektig Magne Jetne tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg med kr 1850,- med tillegg av gebyret til Kjæremålsutvalget."

Subsidiært er det lagt ned slik subsidiær påstand:

"1. Borgarting lagmannsrett pålegges snarest å ta stilling til de arbeidsoppgaver som advokat Einar Holm Charlsen og advokatfullmektig Magne Jetne som oppnevnte forsvarere i Borgarting lagmannsretts sak nr. 97-2567 M/01 har sendt for perioden 1. januar - 1. mars 1999.

2. Advokat E. Holm Charlsen og advokatfullmektig Magne Jetne tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg med kr 1850,- med tillegg av gebyret til Kjæremålsutvalget."


Høyesteretts kjæremålsutvalg, som har full kompetanse i saken, finner saken tilstrekkelig opplyst ved det som foreligger, og skal bemerke:

Etter salærforskriften §6 tredje ledd første punktum, slik den lød før 1. februar 1999, kunne det i saker som er spesielt langvarige og tidkrevende utbetales "et rimelig forskudd" på salær. Bestemmelsen ble fra dette tidspunkt endret slik at den nå lyder:

"Dersom en sak er spesielt langvarig og tidkrevende, kan det utbetales et forskudd tilsvarende det salær som hittil er opptjent i saken."

Annet punktum i bestemmelsen om at det i tilfelle må innleveres en nøyaktig spesifikasjon av hvilket arbeid forskuddsutbetalingen gjelder, og hvilket tidsrom dette arbeid er utført, ble ikke endret.

Justisdepartementet har i rundskriv G-4/99 av 13. januar 1999 om blant annet endringen i §6 tredje ledd uttalt at det var behov for å "presisere størrelsen av det beløp som kan utbetales i slike saker".

Slik bestemmelsen nå er utformet, har forsvareren riktignok ikke noe rettskrav på forskudd på fullt salær. Men utvalget forstår endringen slik at hvor det dreier seg om en spesielt langvarig og tidkrevende sak, slik at det kan utbetales forskudd, skal forskuddet normalt utgjøre det salær som hittil er opptjent i saken, ikke bare et skjønnsmessig fastsatt beløp. Det må da foretas en vurdering av den innleverte arbeidsoppgave. Salæret for den periode forskuddet gjelder, må kunne reduseres etter en vanlig rimelighets- og nødvendighetsvurdering, jf. salærforskriften §7.

Salærforskriften §6 fjerde ledd, som gjelder uendret, forutsetter at det skal foretas en endelig vurdering av det samlete salæret når saken er ferdigbehandlet. Etter denne bestemmelsen kan utbetalt beløp - når det er foretatt forskuddsbetaling - kreves tilbake dersom arbeidsoppgaven ikke blir godkjent eller beløpet overskrider det som blir endelig godtatt. Dette må innebære at de vurderinger som måtte være foretatt av rimelighet og nødvendighet ved forskuddsutbetalinger, kan fravikes ved den endelige vurdering av det samlete salær.

Lagmannsretten uttaler at størrelsen på det forskudd som utbetales, som tidligere, må bero på skjønn. Etter utvalgets syn bygger lagmannsretten på en for snever forståelse av rekkevidden av endringen i salærforskriften §6 tredje ledd. Lagmannsrettens beslutninger må etter dette oppheves. Den nærmere vurdering av de fremlagte arbeidsoppgavene må foretas av lagmannsretten, som har saken til behandling.

Utvalget finner at de kjærende parter bør tilkjennes saksomkostninger med tillegg av gebyr, samlet 5.030 kroner, i medhold av forvaltningsloven §36 første ledd, jf. rettshjelploven §28a siste ledd.

Kjennelsen er enstemmig.


S L U T N I N G :


1. Lagmannsrettens beslutninger oppheves, og saken hjemvises til fortsatt behandling ved lagmannsretten.

2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler det offentlige til advokat Einar Holm Charlsen og advokat Magne Jetne i fellesskap 5.030 - femtusenogtretti - kroner.