HR-1999-331-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1999-06-17 |
| Publisert: | HR-1999-00331-K |
| Stikkord: | Sivilprosess, Sakkyndigoppnevning |
| Sammendrag: | Saken gjaldt spørsmål om lagmannsretten skulle oppnevne sakkyndig i barnefordelingssak. |
| Saksgang: | Agder lagmannsrett LA-1998-1744 A - Høyesterett HR-1999-00331K, jnr. 190/1999 |
| Parter: | A (advokat Bjørn Bydal) mot B (advokat Tore Langås) |
| Forfatter: | Dolva, Coward, Rieber-Mohn |
| Lovhenvisninger: | Barneloven (1981) §41, §38, §44, Tvistemålsloven (1915) §180 |
Saken gjelder spørsmålet om lagmannsretten skal oppnevne sakkyndig for sin behandling av anke i barnefordelingssak, jf. barneloven §41.
A og B er begge født i 1961. De giftet seg i 1988 og har fellesbarna C, født xx.xx.1990, og D, født xx.xx.1992.
I februar 1998 ble partene separert. De fulgte i begynnelsen en avtale som gikk ut på at barna omtrent annenhver uke skulle bo hos henholdsvis moren og faren. Det oppstod senere problemer med gjennomføringen av avtalen. Faren tok 14. mai 1998 ut stevning for Horten herredsrett, og moren inngav tilsvar og motsøksmål. Partenes endelige påstander i herredsretten var at barna skulle bo fast hos vedkommende part, og at den annen part skulle ha samvær etter rettens bestemmelse. Herredsretten avsa 23. oktober 1998 dom som sa at barna skulle ha sitt faste bosted hos faren, at moren skulle ha vanlig samværsrett etter barneloven §44 under hensyntagen til sin arbeidssituasjon, og at moren skulle erstatte faren hans saksomkostninger.
Det var ikke oppnevnt sakkyndig for herredsretten, og barna ble heller ikke avhørt av dommeren.
Moren har 12. november 1998 anket herredsrettens dom til Agder lagmannsrett. Under saksforberedelsen for herredsretten var det etter barneloven §38 annet ledd truffet midlertidig avgjørelse om at barna skulle bo omtrent annenhver uke hos hver av foreldrene inntil hovedforhandlingen. Under saksforberedelsen for lagmannsretten har det vært truffet en tilsvarende avgjørelse med gyldighet frem til rettskraftig avgjørelse foreligger.
I prosesskrift 29. april 1999 begjærte A oppnevning av sakkyndige etter barneloven §41.
Agder lagmannsrett traff 7. mai 1999 beslutning med slik slutning:
"Begjæringen om oppnevnelse av sakkyndige tas ikke til følge."
A har påkjært kjennelsen til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Hun har anført at det er et slikt særlig behov for sakkyndighet at sakkyndige bør oppnevnes etter barneloven §41. Foreldrenes psyke og hvordan de påvirker barna, har avgjørende betydning i saken. Hun er av den formening at faren omtaler henne på en negativ måte overfor barna og bruker dem som budbringere for beskjeder til henne fordi hans evne til kommunikasjon med henne er dårlig. Det er viktig å få belyst hvordan dette følelsesmessig virker destabiliserende på barna. Partene var for herredsretten enige om at barna ikke burde innkalles til dommersamtale fordi tvisten går inn på dem.
Belysningen av barnas følelsesmessige tilknytning til foreldrene og hvem av dem som er best skikket til å gi barna en trygg følelsesmessig hverdag, bør gjøres på en måte som er så nennsom som mulig overfor barna. Det kan ikke gjøres ved annen vitneførsel enn at sakkyndige forklarer seg etter samtaler med barna m.v.
A har nedlagt slik påstand:
"1. I Agder lagmannsretts sak nr 98-00242 A oppnevnes det sakkyndig med barnepsykologisk/barnepsykiatrisk bakgrunn.
2. A tilkjennes saksomkostninger."
B har i kjæremålstilsvar uttalt at det på mange måter ville være ønskelig at det ble oppnevnt barnefaglige sakkyndige. Men han vil reservere seg mot dette dersom slik oppnevnelse vil medføre økede omkostninger for ham eller en forsinkelse av rettskraftig avgjørelse av saken. De negative opplysninger om ham som er gitt i kjæremålet, er uriktige. Bevisførsel om dette kan ikke finne sted uten at barna bringes direkte inn i konflikten. Det bør de skånes for. Kjæremålsutvalget må bygge på det faktum som herredsretten har funnet bevist.
B har nedlagt slik påstand:
"1. Kjæremålet tas ikke til følge.
2. A tilpliktes å betale saksomkostninger for Høyesterett til B med kr 2700,-."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet gjelder en beslutning fra forberedende dommer i lagmannsretten om ikke å oppnevne sakkyndige i en barnefordelingssak, jf. barneloven §41. Utvalget har full kompetanse.
Barneloven §41 forstås slik at det må foreligge et særlig behov for sakkyndig bistand for at sakkyndig skal oppnevnes. Hvorvidt det foreligger et slikt behov, må vurderes skjønnsmessig ut fra forholdene i den enkelte sak. Utvalget bemerker at kjæremålsutvalget i en rekke kjennelser har lagt til grunn at utvalget bør være forsiktig med å overprøve lagmannsrettens skjønnsmessige vurdering her, se Rt-1999-267 med videre henvisninger.
Lagmannsrettens beslutning i vår sak er begrunnet med at de spørsmål det er aktuelt å ta stilling til, er bevisspørsmål som kan belyses gjennom partsforklaringer og vitneforklaringer. Utvalget kan ikke se at det som er anført i kjæremålet, rokker ved dette i vesentlig grad. Det synes å være enighet om at begge foreldrene er meget godt skikket til å ha barna boende hos seg, og herredsretten har lagt til grunn at det ikke foreligger noen risiko knyttet til miljøskifte, fordi begge partene bor innenfor samme skolekrets.
Faren har pekt på at oppnevning av sakkyndige kan føre til at det tar lenger tid til rettskraftig avgjørelse foreligger. Mens herredsrettens dom går ut på at barna skal bo fast hos ham, bor de i kraft av midlertidig avgjørelse etter barneloven §38 foreløpig annenhver uke hos hver av foreldrene.
Utvalget er etter dette kommet til at lagmannsrettens beslutning bør stadfestes.
Kjæremålet har ikke ført frem. Kjæremålsmotparten har påstått seg tilkjent saksomkostninger med 2 700 kroner. Kravet tas til følge, jf. tvistemålsloven §180 første ledd.
Kjennelsen er enstemmig.
S L U T N I N G :
Lagmannsrettens beslutning stadfestes.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler A til B 2.700 - totusensjuhundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av kjennelsen.