HR-1999-39 - Rt-1999-748

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1999-05-25
Publisert:	HR-1999-00039 - Rt-1999-748 (173-99)
Stikkord:	Skatterett, Merverdiavgift, Åndsrett, Domstolenes prøvelsesrett, Avgiftsfritaksreglene for bøker
Sammendrag:	Saken gjaldt anvendelsen av avgiftsfritaksreglene for bøker i siste omsetningsledd i Merverdiavgiftsloven (1969) § 16 første ledd nr. 7, jf. annet ledd bokstav b og forskrift av 20. desember 1969. Hovedspørsmålet var om forskriften § 2 nr. 1 som fastsatte at "trykksak for innsetting" var avgiftspliktig, fikk anvendelse.
Saksgang:	Borgarting lagmannsrett LB-1997-931 A/03 - Høyesterett HR-1999-00039, nr. 293/1998
Parter:	Skandinavisk Presse AS (advokat Christin E. Bøsterud - til prøve) mot Staten v/Finansdepartementet (regjeringsadvokaten v/advokat Frode Elgesem)
Forfatter:	Bruzelius, Stang Lund, Lund, Tjomsland, Bugge
Lovhenvisninger:	Merverdiavgiftsloven (1969) §16, §10, §13, §17, §19, §2, §36, §44, §5, §61, Tvistemålsloven (1915) §180, Forvaltningsloven (1967) §28, Foreldelsesloven (1979) §2

Dommer Bruzelius: Saken gjelder anvendelsen av avgiftsfritaksreglene for bøker i siste omsetningsledd i merverdiavgiftsloven §16 første ledd nr. 7, jf. annet ledd bokstav b og forskrift av 20. desember 1969. Hovedspørsmålet er om forskriften §2 nr. 1 som fastsetter at "trykksak for innsetting" er avgiftspliktig, får anvendelse.

Skandinavisk Presse AS er det norske datterselskapet av et utenlandsk konsern med virksomhet i en rekke land. Selskapet har drevet forlagsvirksomhet i Norge fra midten av 1980-årene. Selskapets publikasjoner selges direkte til kundene - som stort sett er privatpersoner - og distribueres via posten. Kunden abonnerer på hvert enkelt verk. De mottar først vederlagsfritt en velkomstpakke bestående av en illustrert ringperm, register, skillekort og et utvalg av faktakort fra verket. Senere kommer oppfølgingspakker med 12 - 36 faktakort av gangen. Kunden

Side:749

betaler for hver enkelt forsendelse, og har anledning til å returnere de forsendelser hun ikke ønsker å kjøpe. Kunden avgjør - innenfor en periode på fra 2 til 5 år - hvor raskt verket skal leveres, og kan til enhver tid si opp abonnementet. Det er for Høyesterett opplyst at bare 10 prosent av kundene fullfører sitt abonnement.

Denne sak gjelder åtte verk som alle selges etter samme konsept: "Vår Fantastiske Verden" "Hagen til glede og nytte", "Huslegens ABC", "Spennende Mat", "Søm, Stoff og Stil", "Hjemmebakt", "Bilens ABC" og "Boligens ABC".

Skandinavisk Presse AS innbetalte frem til 1994 på grunnlag av omsetningstallene merverdiavgift i siste omsetningsledd for verkene. I brev 22. juli 1993 til Oslo fylkesskattekontor tok selskapet opp spørsmålet om avgiftsplikten vedrørende "Vår Fantastiske Verden". Fylkesskattekontoret tok først det standpunkt at verket ikke kom inn under fritaksbestemmelsen i merverdiavgiftsloven §16 første ledd nr. 7, jf. forskrift 20. desember 1969 om gjennomføringen av avgiftsfritaket for bøker (heretter omtalt som forskrift nr. 19). Selskapet tok opp spørsmålet på nytt og fylkesskattekontoret forela saken for Skattedirektoratet, som i brev 28. juni 1994 uttalte at man antok at "Vår Fantastiske Verden" "ikke faller inn under forskrift nr 19 §2 nr 1 da publikasjonen ikke kan sies å være beregnet for innsetting av supplerende stoff. Publikasjonen må, ... anses som en avgiftsfri bok etter forskrift nr 19 §1. ...".

Skandinavisk Presse AS ble gjort kjent med Skattedirektoratets uttalelse. I avregningsoppgaven for fjerde termin 1994 foretok selskapet en korreksjon i post 8 med kr 5.697.475 som tilsvarte utgående avgift relatert til "Vår Fantastiske Verden", beregnet tre år tilbake, jf. foreldelsesloven §2. Fylkesskattekontoret godtok korreksjonen og tilbakebetalte beløpet tillagt renter, til sammen kr 6.833.770. I omsetningsoppgaven for femte termin 1994 krevde Skandinavisk Presse AS i tillegg avgiftsmessig korreksjon for de øvrige syv publikasjonene med til sammen kr 33.754.396. I tillegg ble krevd kr 392.417 begrunnet i en feilregning vedrørende "Vår Fantastiske Verden". Det samlete korreksjonsbeløpet utgjorde kr 34.146.813. Det er enighet om at disse syv øvrige publikasjonene står i samme stilling som "Vår Fantastiske Verden" i forhold til avgiftsfrihetsbestemmelsen.

Fylkesskattekontoret avslo nå å utbetale beløpet og ba om at det beløp som var blitt utbetalt på grunnlag av oppgaven for fjerde termin 1994, ble tilbakebetalt. Fylkesskattekontoret begrunnet sitt standpunkt med merverdiavgiftsloven §44 tredje ledd, hvoretter uriktig oppkrevd avgift skal innbetales med mindre feilen rettes overfor kjøperne, noe som ikke var gjort i foreliggende tilfelle.

Ved stevning til Oslo byrett 31. januar 1995 reiste Skandinavisk Presse AS søksmål mot staten v/Finansdepartementet. Det ble nedlagt påstand om fullbyrdelsesdom for utbetaling av de nevnte kr 34.146.813.

Under saksforberedelsen ble Skattedirektoratet i tvil om det er riktig å anse "Vår Fantastiske Verden" som avgiftsfri bok i henhold til merverdiavgiftsloven §16 annet ledd nr. 7, jf. forskrift nr. 19, og anmodet Finansdepartementet om en vurdering. Finansdepartementet innhentet

Side:750

en uttalelse fra Det rådgivende utvalg for trykt skrift, og traff deretter 22. mars 1995 slikt vedtak:

"Finansdepartementet finner med hjemmel i merverdiavgiftsloven §16 annet ledd bokstav b, jfr. første ledd nr. 7, og for øvrig i samsvar med enstemmig tilråding fra Det rådgivende utvalg for trykt skrift at "Vår Fantastiske Verden" må anses som en avgiftspliktig trykksak for innsetting, jfr. §2 nr. 1 i departementets forskrift om gjennomføringen av avgiftsfritaket for bøker."

Staten v/Finansdepartementet samtykket etter dette i at byrettssaken ble utvidet til å gjelde gyldigheten av Finansdepartementets vedtak vedrørende "Vår Fantastiske Verden".

Oslo byrett avsa 10. januar 1997 dom med slik domsslutning:

"1. Staten v/Finansdepartementet frifinnes.

2. Skandinavisk Presse A/S dømmes til å betale innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse til Staten v/Finansdepartementet kr 55000,- - femtifemtusen - i saksomkostninger."

Byretten, som mente at Finansdepartementets rettsanvendelse kunne overprøves av domstolene, fant at departementets vedtak om at "Vår Fantastiske Verden" må anses som en avgiftspliktig trykksak for innsetting, jf. forskrift nr. 19 §2 nr. 1, var materielt sett riktig. På grunn av partenes enighet om at de syv øvrige verkene måtte bedømmes på samme måte som "Vår Fantastiske Verden" i forhold til forskrift nr. 19 §2 nr 1, fant byretten at disse også var avgiftspliktige.

Skandinavisk Presse AS anket byrettens dom til Borgarting lagmannsrett som 18. mai 1998 avsa dom med slik domsslutning:

"1. Byrettens dom punkt 1 stadfestes.

2. Saksomkostninger for byretten og lagmannsretten tilkjennes ikke."

Lagmannsretten var enig i at domstolene kan overprøve departementets rettsanvendelse ved vedtak etter merverdiavgiftsloven §16 annet ledd bokstav b. Skandinavisk Presse AS hadde også anført forskjellsbehandling, myndighetsmisbruk samt at Skattedirektoratets brev av 28. juni 1994 var et enkeltvedtak og at forvaltningslovens regler var til hinder for omgjøring av dette til skade for selskapet. Disse anførslene førte heller ikke frem.

Skandinavisk Presse AS har påanket lagmannsrettens dom. Anken gjaldt lagmannsrettens rettsanvendelse og bevisbedømmelse. Ved Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse 11. desember 1998 ble anken henvist til Høyesterett "for så vidt angår tolking og anvendelse av merverdiavgiftsloven §16 første ledd nr 7 jf forskrift 20 desember 1969 §1 og samme forskrift §2 nr 1". Anken for øvrig ble nektet fremmet til Høyesterett. Det ble presisert at også statens anførsel om at påstandens pkt. 1 i anken skal avvises, kan behandles av Høyesterett.

For de spørsmål som er henvist ved kjæremålsutvalgets kjennelse står saken i samme stilling som for lagmannsretten.

Den ankende part, Skandinavisk Presse AS, har i hovedtrekk anført:

Side:751

Den ankende part er enig med lagmannsretten i at merverdiavgiftsloven §16 annet ledd bokstav b in fine ikke begrenser domstolenes prøvelsesadgang. Det er ikke støtte i bestemmelsens ordlyd for at Finansdepartementets enkeltvedtak skal være unntatt fra den forvaltningsrettslige hovedregelen om at domstolene kan prøve forvaltningens rettsanvendelse. Hensikten med bestemmelsen i annet ledd bokstav b in fine må ha vært å fordele avgjørelseskompetanse mellom avgiftsmyndighetene.

Ved fortolkingen av avgiftsfritaksregelen for bøker i siste omsetningsledd i merverdiavgiftsloven §16 første ledd nr. 7, 1. punktum, tilsier det formål som ligger til grunn for avgiftsfritaket at bestemmelsen ikke gis et snevert omfang. Det er uten betydning hvilket innhold en publikasjon har, hvorledes den er bundet inn, og hvorledes den distribueres. Lagmannsretten har tatt feil når den har tillagt den omstendighet at "Vår Fantastiske Verden" distribueres gjennom en abonnementsordning avgjørende vekt ved vurderingen av verket som en trykksak for innsetting.

I Innst.O.nr.XVII (1968-69) fra den forsterkete Finanskomité om merverdiavgiftsloven, gikk flertallsfraksjonene inn for at undervisningsbrev avgiftsmessig skulle likestilles med bøker. Dette standpunkt, som ikke har noen forankring i lovteksten, er fulgt opp av Finansdepartementet i et skriv av 12. mars 1970. Likhetshensyn tilsier at Skandinavisk Presse AS' publikasjoner må likestilles avgiftsmessig med brevskolebrev.

Forskrift nr. 19 gjentar i §1 i første punktum lovbestemmelsen i merverdiavgiftsloven §16 første ledd nr. 7. Oppregningen i §2 av grupper av publikasjoner som er avgiftspliktige, omfatter i det alt vesentlige mindre publikasjoner og ikke bokverk av den type som Skandinavisk Presse AS utgir. Etter §2 nr. 14 vil løse omslag som skal omslutte en publikasjon som er avgiftsfri være avgiftsfri. Denne bestemmelse gir støtte til at selskapets publikasjoner faller utenfor oppregningen i §2.

"Vår Fantastiske Verden" er ikke en "trykksak" slik den ankende part oppfatter begrepet. Forvaltningspraksis i tilknytning til merverdiavgiftsloven §16 første ledd nr. 7 og forskrift nr. 19 §2 nr. 1 viser at denne bestemmelsen er blitt nyttet på tilleggs- eller suppleringsstoff og ikke i tilknytning til slike verk som de Skandinavisk Presse AS utgir. Innholdet i disse verker er fastlagt på forhånd. Kunden mottar ikke supplerings- eller tilleggsstoff.

Abonnement er en vanlig form for omsetting av bokverk. Hver kortpakke som kunden mottar må anses for å være et komplett bokverk. Verkene ville ha vært avgiftsfrie om de ble solgt samlet. Distribusjonsformen kan ikke føre til at publikasjonene mister sin avgiftsfrie status.

Skandinavisk Presse AS anfører at Høyesterett - selv om henvisningen er begrenset - kan avsi fullbyrdelsesdom for det krav som ble fremsatt i stevningen av 31. januar 1995. Den subsidiære påstand på dette punkt er utformet med hjemmel i merverdiavgiftsloven §61.

Den ankende part har nedlagt sålydende påstand:

"1. Saken fremmes hva gjelder påstand nr 2.

2. "Vår Fantastiske Verden" er en avgiftsfri bok, jfr merverdiavgiftslovens §16 første ledd nr 7 jfr forskrift nr 19 §1.

Side:752

3. Prinsipalt:

Staten v/Finansdepartementet dømmes til å betale til Skandinavisk Presse AS NOK 34146813,- med tillegg av renter basert på den til enhver tid gjeldende rentesats med hjemmel i merverdiavgiftslovens §36 annet ledd regnet fra og med 12. desember 1994 til betaling skjer.

Subsidiært:

Staten v/Finansdepartementet dømmes til å betale til Skandinavisk Presse AS et beløp tilsvarende utgående merverdiavgift relatert til omsetningen av bokverkene

"Hagen til glede og nytte"

"Huslegens ABC"

"Spennende Mat"

"Søm, Stoff og Stil"

"Hjemmebakt"

"Bilens ABC"

"Boligens ABC"

for perioden 31. januar 1992 til 31. januar 1995 med tillegg av renter basert på den til enhver tid gjeldende rentesats med hjemmel i merverdiavgiftslovens §36 annet ledd regnet fra og med 12. desember 1994 til betaling skjer.

4. Staten v/Finansdepartementet dømmes til å betale sakens omkostninger for byrett, lagmannsrett og Høyesterett med tillegg av 12 % rente p.a. fra dommenes oppfyllelsestidspunkt til betaling skjer."

Ankemotparten, staten v/Finansdepartementet, har i hovedtrekk anført:

Etter statens oppfatning medfører merverdiavgiftsloven §16 annet ledd bokstav b in fine at departementets vedtak om at "Vår Fantastiske Verden" er en avgiftspliktig trykksak ikke kan overprøves av domstolene. Lagmannsrettens dom er uriktig på dette punkt.

For øvrig er staten enig med lagmannsretten i at den ankende parts bokverk ikke kommer inn under avgiftsfritaket for bøker, og har i det vesentlige henholdt seg til lagmannsrettens domsgrunner. Lagmannsretten har riktig tillagt den ankende parts markedsføringskonsept betydning når den har vurdert publikasjonenes avgiftsmessige status. Staten viser til at det i realiteten inngås en separat avtale for levering av hver enkelt kortpakke. Det er disse delleveranser som må vurderes i forhold til forskriften §2 nr. 1.

Det foreligger ikke noen praksis fra Finansdepartementet som tilsier en annen forståelse av forskrift nr. 19 enn den som Finansdepartementets vedtak av 22. mars 1995 gir uttrykk for.

Ankemotparten har nedlagt følgende påstand:

"1. Saken avvises for så vidt gjelder kravet om dom for at "Vår Fantastiske Verden" er en avgiftsfri bok.

2. For øvrig frifinnes staten v/Finansdepartementet.

3. Staten v/Finansdepartementet tilkjennes saksomkostninger for byrett, lagmannsrett og Høyesterett med tillegg av lovens rente fra utløpet av oppfyllelsesfristen til betaling skjer.

Subsidiært og alternativt

Side:753

1. Lagmannsrettens dom pkt 1 stadfestes.

2. Staten v/Finansdepartementet tilkjennes saksomkostninger for byrett, lagmannsrett og Høyesterett med tillegg av lovens rente fra utløpet av oppfyllelsesfristen til betaling skjer."

Mitt syn på saken:

Innledningsvis finner jeg grunn til å redegjøre noe nærmere for de aktuelle bestemmelser.

Merverdiavgiftsloven §13 første ledd bygger på en forutsetning om en generell avgiftsplikt på omsetning av varer. Dette begrep er definert i lovens §2. Det er i §5 gjort enkelte unntak for omsetning av varer gjennom spesielle omsetningsledd og for noen spesielle varer. Den overveiende del av vareomsetningen ligger innenfor avgiftsområdet. I merverdiavgiftsloven §16 og §17 er fastsatt visse fritak for å beregne utgående merverdiavgift ved omsetning av varer, delvis etter bruk av varen og delvis etter varens art. Paragraf 16 første ledd nr. 7 første punktum gir fritak for "bøker i siste omsetningsledd".

I paragrafens annet ledd bokstav b er departementet gitt fullmakt til å gi forskrifter om "avgrensningen av publikasjoner som nevnt under nr. 67 og kan også etter å ha innhentet uttalelse fra et rådgivende utvalg avgjøre om en publikasjon skal anses unntatt fra avgiftsplikt". Fullmaktshjemmelen er nyttet til å fastsette forskrift nr. 19 om gjennomføring av avgiftsfritaket for bøker. Jeg kommer tilbake til forskriften.

I Ot.prp.nr.17 (1968-69) om merverdiavgiftsloven, foreslo departementet en annen løsning når det gjelder avgift på omsetning av bøker enn det som ble lovens ordning. I Innst.O.XVII (1968-69) fra den forsterkete Finanskomité gikk komiteens flertall inn for å innføre et avgiftsfritak for bøker i siste omsetningsledd i lovutkastets §16 første ledd nr. 7 første punktum. Samtidig fremmet samme flertall forslag om en ny bokstav b i §16 annet ledd. Det heter i innstillingen side 42: "... Under disse omstendigheter er flertallet blitt stående ved at omsetningen av bøker og tidsskrifter avgiftsmessig blir likestillet med aviser. Det vil si at bøker og tidsskrifter bør bli gjort avgiftspliktige i alle ledd unntatt sisteleddet - salg til forbruker. ...

Flertallet er likevel ikke overbevist om at man med dette har klart å finne frem til den riktige løsning av avgiftsspørsmålet for det trykte ords vedkommende. Det foreligger avgrensningsproblemer både når det gjelder definisjonen av begrepet "bok" i avgiftsmessig forstand og når det gjelder å avgjøre hvilke "tidsskrifter" som skal fritas for avgift. ..."

På side 46 anfører komiteflertallet videre:

"Departementet bør få fullmakt til å fastsette de nærmere retningslinjer for avgiftsfritagelse for bøker og tidsskrifter og fullmakt til med bindende virkning å avgjøre tvils- og grensespørsmål.

De to fraksjoner vil henstille til departementet å ta initiativ til å få oppnevnt et eget sakkyndig utvalg som kan bistå ved vurderingen og behandlingen av slike spørsmål."

Side:754

De tidligere instanser er begge kommet til at domstolene kan prøve de avgjørelser departementet treffer i medhold av lovens §16 annet ledd bokstav b om at en publikasjon skal eller ikke skal være unntatt fra avgiftsplikt, i tråd med det som ellers gjelder for forvaltningens enkeltvedtak. Jeg er ikke enig i dette. Slik jeg leser bestemmelsen sett i sammenheng med det jeg har sitert fra Innst.O.XVII side 46, mener jeg det ikke kan være tvilsomt at lovgivers hensikt har vært at departementets avgjørelser her skulle være endelige i den forstand at spørsmålet om avgiftsplikt/avgiftsfritak ikke kan overprøves av domstolene, så lenge avgjørelsen ligger innenfor lovens ramme og ikke rammes av andre forvaltningsrettslige ugyldighetsgrunner. Merverdiavgiftsloven §10 sjette ledd og §19 tredje ledd gir begge departementet en tilsvarende myndighet til å avgjøre enkeltspørsmål av betydning for avgiftsplikten. I begge disse bestemmelser er uttrykksmåten "med bindende virkning" benyttet. Jeg kan imidlertid ikke se at denne forskjell i ordlyd er av betydning ved fortolkingen av bestemmelsen i §16 annet ledd bokstav b i lys av den klare lovgiveruttalelse som foreligger. Slik jeg ser det er slike lovbestemte begrensninger i domstolenes alminnelige adgang til å overprøve forvaltningens enkeltvedtak på et avgrenset avgiftsteknisk område lite betenkelige.

Den ankende part har innvendt at hensikten med bestemmelsen i §16 annet ledd bokstav b kan være å foreta en funksjonsfordeling mellom avgiftsmyndighetene. Departementet har imidlertid som øverste administrative avgiftsorgan allerede den nødvendige avgjørelseskompetanse i disse sakene. Ankemotparten har pekt på at bestemmelsen heller ikke er nødvendig for å avskjære klageadgangen til Kongen, da generell forskrift om dette er gitt med hjemmel i forvaltningsloven §28 tredje ledd.

Jeg anser etter dette kravet om avgiftsfritak for "Vår Fantastiske Verden" som bindende avgjort ved Finansdepartementets vedtak 22. mars 1995. Slik den ankende parts påstand i punktene 1 og 2 er utformet, finner jeg det ikke nødvendig å drøfte om vedtaket bare har virkning for fremtiden.

Ankemotparten har i sin påstand punkt 1 nedlagt påstand om at saken må avvises for så vidt gjelder kravet om dom for at "Vår Fantastiske Verden" er en avgiftsfri bok. Jeg har vært i tvil om det er riktig å avvise eller frifinne på dette punkt hensett til kjæremålsutvalgets begrensete henvisning av anken, men er blitt stående ved at påstanden bør kunne tas til følge. Jeg tilføyer at den ankende part har utformet en påstand som innebærer at Høyesterett skal treffe et vedtak som hører under forvaltningen. En slik dom kan ikke avsies når anken er henvist med slik begrensning som i denne sak.

Når det gjelder Skandinavisk Presse AS' øvrige syv publikasjoner, må jeg på selvstendig grunnlag ta standpunkt til spørsmålet om tolkingen og anvendelsen av avgiftsfritaksbestemmelsen i merverdiavgiftsloven §16 første ledd nr. 7, 1. punktum, jf. forskrift nr. 19 §1 og §2 nr. 1.

Forskriftens §1 første punktum gjentar bestemmelsen i lovens §16 første ledd nr. 7, mens §2 i 22 punkter foretar en positiv oppregning av trykksaker m.m. som ikke skal være omfattet av avgiftsfritaket. I vedtaket av 22. mars 1995 la Finansdepartementet til grunn at "Vår Fantastiske

Side:755

Verden" må anses som en avgiftspliktig trykksak for innsetting, jf. §2 nr. 1 i forskriften.

Lagmannsretten har i dommen uttrykt sitt syn på avgiftsfritaksspørsmålet slik:

"Som byretten, har lagmannsretten kommet til at Finansdepartementets vedtak av 22 mars 1995 om at "Vår Fantastiske Verden" må anses som en avgiftspliktig trykksak for innsetting, jf forskrift nr 19 §2 nr 1, er korrekt. Retten er enig i at det som kjennetegner verket, er at det som hovedregel kun er tilgjengelig gjennom abonnement. Kunden mottar en velkomstpakke bestående av 64 kort, registerkort og en ringperm. Deretter bestemmer kunden selv hvor mange kort som skal mottas pr forsendelse. Abonnementstiden varierer av den grunn fra to til fem år. Abonnementet kan sies opp når som helst, og det er mulig å sende tilbake hele pakker uten at abonnementet brytes. Etterhvert som permene fylles, tilsendes nye permer inntil man har mottatt syv stykker. Kun ca 1/3 av kundene fullfører abonnementet, og også for disse vil verket kunne være forskjellig hvis de av økonomiske eller andre grunner har sendt en eller flere kortpakker i retur til avsender. Lagmannsretten finner etter dette at den omsetningsformen som er valgt, fører til at den enkelte sending fremstår som trykksaker for innsetting."

I tilknytning det jeg her har gjengitt presiseres at det for Høyesterett er opplyst at det bare er 10 prosent av kundene som fullfører sitt abonnenment.

Etter mitt syn har lagmannsretten her ikke bygget på noen uriktig lovforståelse eller rettsanvendelse.

Slik jeg ser det innebærer den omsetningsform som Skandinavisk Presse AS har valgt - og som går ut på at hver vare som omsettes består av et mindre antall kort for innsetting i en perm - at hver enkelt leveranse må vurderes i relasjon til reglene i forskriften §2 nr. 1. Jeg er da enig i at de enkelte leveranser må karakteriseres som trykksak for innsetting, og som sådanne er avgiftspliktige.

Det kan etter mitt syn ikke legges til grunn at forskriften §2 nr. 1 bare gjelder når det er tale om innsetting av supplerende stoff eller utskifting av foreldet stoff. Verken forskriftens ordlyd eller uttalelser i forarbeider kan anføres til støtte for en slik innskrenkende tolkning. Det kan nok være ulike oppfatninger om hvor grensen for avgiftsfri omsetning bør trekkes på dette området. Noen innskrenkende fortolkning av regelen i forskriften §2 nr. 1 ut fra rene rimelighetshensyn kan jeg imidlertid ikke se at det er grunnlag for. På avgifts- og skatterettens område kan kontrollhensyn og praktiske hensyn tilsi at reglene gis en firkantet utforming. De næringsdrivende har da også muligheten til å innrette sin omsetning i forhold til de regler som er gitt.

Den ankende part har videre anført at selskapets publikasjoner bør likestilles med brevskolebrev, jf. Finansdepartementets uttalelse av 12. mars 1970 hvor brevskoler ble "fritatt for å svare merverdiavgift av den del av kursavgiften som gjelder vederlag for leksjonsheftene, jfr. merverdiavgiftsloven §16 første ledd nr. 7, første punktum". Til dette bemerker jeg at departementets uttalelse synes å bygge direkte på lovens avgiftsfritaksbestemmelse. Uttalelsen er i samsvar med flertallsfraksjonenes uttalelse i Innst.O.XVII (1968-69) side 46 flg., hvor det heter:

Side:756

"De to fraksjoner viser til at efter bestemmelsen i §13, første ledd vil omsetning av undervisningsbrev bli avgiftspliktig. Efter de to fraksjoners mening bør undervisningsbrev avgiftsmessig bli likestillet med bøker. Det vil si at etter de foreslåtte bestemmelser vil den endelige forbruker - brevskoleeleven - ikke pålegges merverdiavgift. Brevskolene skal derfor ikke pålegges merverdiavgift ved salg av undervisningsbrev til den enkelte elev. ..."

Det fremgår dessuten av det jeg har gjengitt fra departementets uttalelse at det her er tale om en kursavgift som betales for leksjonshefter som leveres etter hvert. Jeg kan ikke se at det i avgiftsmessig sammenheng er noen avgjørende likhet mellom denne omsetningsform og den ankende parts omsetningsform.

Den ankende part har også trukket frem forvaltningsavgjørelser truffet av departementet i medhold av merverdiavgiftsloven §16 annet ledd bokstav b. Jeg innskrenker meg til å bemerke at jeg ikke kan se at det er noen klar parallell mellom de ulike omsetningstilfeller som her har vært vurdert, og den salgsform som den ankende part benytter for sine publikasjoner. Det foreligger under enhver omstendighet ikke noen klar og entydig forvaltningspraksis som skulle tilsi en annen fortolkning av avgiftsbestemmelsene enn den jeg har kommet til.

Anken har ikke ført frem. Staten v/Finansdepartementet har nedlagt påstand om saksomkostninger for alle retter. I lagmannsrettens dom ble staten v/Finansdepartementet ikke tilkjent saksomkostninger for byrett og lagmannsrett. Jeg er enig i lagmannsrettens omkostningsavgjørelse, men finner at staten v/Finansdepartementet må tilkjennes saksomkostninger for Høyesterett etter hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd. Saksomkostninger fastsettes i samsvar med ankemotpartens påstand til kr 30.000 som i sin helhet er salær.

Jeg stemmer for denne

dom:

1. Saken avvises for så vidt gjelder kravet om dom for at "Vår Fantastiske Verden" er en avgiftsfri bok.

2. For øvrig frifinnes staten v/Finansdepartementet.

3. I saksomkostninger for Høyesterett betaler Skandinavisk Presse AS til staten v/Finansdepartementet 30.000 - trettitusen - kroner med tillegg av 12 - tolv - prosent årlig rente fra utløpet av oppfyllelsesfristen til betaling skjer.

4. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.

Dommer Stang Lund: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.

Dommer Lund: Likeså.

Dommer Tjomsland: Likeså.

Dommer Bugge: Likeså.

Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne

D O M :

1. Saken avvises for så vidt gjelder kravet om dom for at "Vår Fantastiske Verden" er en avgiftsfri bok.

2. For øvrig frifinnes staten v/Finansdepartementet.

3. I saksomkostninger for Høyesterett betaler Skandinavisk Presse AS til staten v/Finansdepartementet 30.000 - trettitusen - kroner med tillegg av 12 - tolv - prosent årlig rente fra utløpet av oppfyllelsesfristen til betaling skjer.

4. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.