HR-1999-60 - Rt-1999-1338

Instans:	Høyesterett - Kjennelse
Dato:	1999-09-16
Publisert:	HR-1999-00060 - Rt-1999-1338 (330-99)
Stikkord:	Sivilprosess, Tingsrett, Jordskifte
Sammendrag:	Saken gjaldt anke over lagmannsrettens opphevingskjennelse av Gulating jordskifteretts avgjørelse om bruksordning for stølsameie. Spørsmålet var om lagmannsretten hadde hjemmel for denne opphevelsen ved henvisning, og om lagmannsretten hadde kompetanse til å oppheve avgjørelsen i sin helhet.
Saksgang:	Gulating lagmannsrett 22.06.1998 - Høyesterett HR-1999-00060, nr. 274/1998
Parter:	1. Svein Jarle Holsæter, 2. Unni Åsarmoen, 3. Jardar Myster, 4. Lars Nornes, 5. Jostein Fondenes, 6. Jermund Fimreite, 7. Olaug Nornes, 8. Harald Nornes, 9. Aud Nornes, 10. Sigvart Høl, 11. Gunnleiv Nornes (advokat Rolf B. Nybakk) mot Sigmund Lomelde (advokat Endre Grande)
Forfatter:	Aasland, Lund, Gussgard, Oftedal Broch, Skoghøy
Lovhenvisninger:	Tvistemålsloven (1915) §380, §387, §174, §373, §386, §62, Domstolloven (1915) §108, Jordskifteloven (1979) §2

Gulating lagmannsrett opphevet ved kjennelse (benevnt dom) 22. juni 1998 Gulating jordskifteoverretts avgjørelse av 29. juli 1996 og henviste saken til Indre Sogn jordskifterett. Ankesaken gjelder om lagmannsretten hadde hjemmel for denne henvisningen, og om lagmannsretten hadde kompetanse til å oppheve avgjørelsen i sin helhet.

Den 8. januar 1979 krevde Sigmund Lomelde som eier av gnr. 82 bnr. 1 i Sogndal, jordskifte over stølsameiet Breisete-Hola. Det er i saken truffet en lang rekke avgjørelser av forskjellige instanser før Gulating jordskifteoverrett 29. juli 1996 fastsatte en bruksordning for stølsameiet. Sigmund Lomelde anket til Gulating lagmannsrett over saksbehandlingen.

Lagmannsrettens avsa kjennelse (benevnt dom) 22. juni 1998 med slik slutning:

«1. Gulating jordskifteoverrett si avgjerd av 29. juli 1999 med rettsmøte, vert oppheva.

2. Saka vert vist til Indre Sogn jordskifterett for vidare handsaming.

3. For lagmannsretten vert Svein Jarle Holsæter, Unni Åsarmoen, Jardar Myster, Lars Nornes, Jostein Fondenes, Jermund Fimreite, Olaug Nornes, Harald Nornes, Aud Nornes, Sigvart Høl, Gunnleiv Nornes, Reidar Hermund Haug og Sigurd Sætre pålagde å betale sakskostnader til Sigmund Lomelde med kr. 113.075 -eithundreogtrettentusenogsyttifem- innan 2 -to- veker frå forkynning av dommen.»

Side:1339

Avgjørelsen er begrunnet med at jordskifteoverretten ikke hadde behandlet en rekke krav fremsatt av Sigmund Lomelde.

Kjennelsen er avsagt under dissens for så vidt gjelder henvisningen av saken til Indre Sogn jordskifterett. Mindretallet stemte for at saken skulle hjemvises til Gulating jordskifteoverrett.

Svein Jarle Holsæter m. fl. har påanket kjennelsen til Høyesterett. Det er prinsipalt gjort gjeldende at det ikke forelå saksbehandlingsfeil ved jordskifteoverrettens avgjørelse som kunne føre til opphevelse. Herunder ble det anført at lagmannsretten ikke kunne oppheve jordskifteoverrettens avgjørelse på et punkt som ikke var påanket, nemlig behandlingen av et spørsmål om makeskifte mellom gnr. 81 bnr. 4 og 14, og bnr. 15. Subsidiært er det anført at saken skulle vært hjemvist til Gulating jordskifteoverrett.

Ved Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse 22. desember 1998 ble anken henvist til Høyesterett for så vidt den gjaldt spørsmålet om hvilken rettsinstans saken skulle vært hjemvist eller henvist til, og spørsmålet om det var grunnlag for å oppheve jordskifteoverrettens avgjørelse for så vidt den gjaldt det makeskiftet som var omtalt i anken. For øvrig ble anken nektet fremmet i henhold til bestemmelsen i tvistemålsloven §373 tredje ledd nr. 4. Forberedende dommer besluttet at ankesaken skulle behandles skriftlig, jf. tvistemålsloven §380. Partene har deretter inngitt to skriftlige innlegg hver.

Svein Jarle Holsæter m.fl. har i hovedsak anført:

Det anføres to selvstendige grunnlag for at saken skal hjemvises til jordskifteoverretten, ikke til jordskifteretten.

Det første er at det allerede er rettskraftig avgjort at bruksordningsspørsmålet skal behandles av jordskifteoverretten. Det er vist til Gulating lagmannsretts kjennelse av 21. mars 1995. Retten stadfestet dengang jordskifteoverrettens kjennelse av 30. april 1993 der det fremgår at jordskifteoverretten fant det naturlig at jordskifteoverretten fullførte arbeidet med en bruksordning. Slutningen går ut på å fremme bruksordning etter jordskifteloven §2 første ledd bokstavene c-e. Lagmannsrettens kjennelse ble påkjært til Høyesteretts kjæremålsutvalg som forkastet kjæremålet ved kjennelse av 26. juni 1995.

Det andre er at henvisning til Indre Sogn jordskifterett er i strid med tvistemålsloven §387 annet ledd. Det følger direkte av lovens system at hjemvisning skal skje til ankeinstansens «underordnede rett». Det er vist til §386 første og annet ledd sammenholdt med §387 første, annet og tredje ledd. Verken lovens ordlyd eller oppbyggingen av systemet tilsier at man kan henvise saken til en rettsinstans av lavere orden enn «underinstansen». Det er videre vist til lovens forarbeider og juridisk litteratur.

Det omtalte makeskiftet dreier seg om et forhold mellom Jardar Myster og Sogndal kommune. Ingen av de berørte parter anket avgjørelsen inn for lagmannsretten. Jardar Mysters møtende fullmektig for jordskifteoverretten hadde ingen innvendinger til den løsning som ble skissert og som ble den endelige løsning.

Lagmannsrettens omkostningsavgjørelse inntatt i slutningen punkt 3 må utgå for de ankende parter.

Svein Jarle Holsæter m.fl. har lagt ned slik påstand:

Side:1340

«1. I Gulating lagmannsretts dom gjøres følgende endringer:

a) Gulating jordskifteoverretts makeskifte inntatt i rettsboka side 40-41 (Utdraget/313-314), stadfestes.

b) For øvrig blir saken henvist til Gulating jordskifteoverrett for videre behandling.

c) Lagmannsrettens omkostningsavgjørelse i pkt. nr. 3 utgår for de parter som er representert v/adv. Rolf Nybakk, slik at hver av partene bærer sine omkostninger.

2. Sigmund Lomelde dømmes til å betale saksomkostninger for Høyesterett.»

Sigmund Lomelde har i hovedsak anført:

Det er rettskraftig avgjort at bruksordning skal gjennomføres, men det er ikke grunnlag for å hevde at det foreligger noen rettskraftig eller annen bindende avgjørelse som må medføre at bruksordning alene skal foretas av jordskifteoverretten.

Tvistemålsloven §387 annet ledd er ikke til hinder for henvisning til domstol som ikke er av samme orden som den instans hvis avgjørelse er opphevet. Forarbeidene må forstås slik at det kan velges en lavere instans, og i gitte tilfelle kan det være behov for en slik henvisning som lagmannsretten har gjort.

Makeskiftet mellom Jardar Myster og Sogndal kommune var inngått som en endelig og bindende avtale, og det jordskifteoverretten skulle foreta, var den formelle gjennomføringen. Det er først og fremst opp til Jardar Myster å vurdere om løsningen er tilfredsstillende. Ankemotparten har ingen interesser i dette spørsmålet.

Det er ikke grunnlag for opphevelse av lagmannsrettens omkostningsavgjørelse.

Sigmund Lomelde har lagt ned slik påstand:

«1. Gulating lagmannsretts kjennelse (benevnt dom) av 22 juni 1998 dens pkt 1 stadfestes med det unntak at opphevelsen av Gulating Jordskifteoverrett sin avgjørelse av 29 juli 1996 ikke omfatter jordskifteoverrettens behandling av makebyttespørsmål mellom gnr 81 bnr 4, 14 og 15.

2. Gulating lagmannsretts kjennelse av 22 juni 1998 pkt 2 og 3 stadfestes.

3. Sigmund Lomelde tilkjennes saksomkostninger for Høyesterett.»

Høyesterett finner ikke grunn til å gå inn på om det tidligere er rettskraftig avgjort at bruksordningsspørsmålet skal avgjøres av jordskifteoverretten, idet anken over at lagmannsretten har henvist saken til Indre Sogn jordskifterett, ikke til Gulating jordskifteoverrett, må føre frem på det andre grunnlaget som er påberopt.

Lagmannsretten har opphevet jordskifteoverrettens avgjørelse på grunn av saksbehandlingsfeil - mangelfull begrunnelse. Som hjemmel for avgjørelsen om å henvise saken til jordskifteretten, har lagmannsretten vist til tvistemålsloven §387 annet ledd.

Etter denne bestemmelses fjerde ledd kan en beslutning etter annet ledd ikke angripes ved kjæremål eller anke. Høyesterett bemerker at denne begrensning i adgangen til å anvende rettsmidler må forstås slik at den tar sikte på de skjønnsmessige avgjørelsene retten må foreta etter annet ledd. Anken i vår sak er begrunnet med at den henvisning av saken som lagmannsretten har gjort, er i strid med loven. Dette må det

Side:1341

være adgang til å få prøvet gjennom anke. Om tolkingen av den tilsvarende begrensning i rettsmiddeladgangen i tvistemålsloven §62 fjerde ledd, vises til Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse i Rt-1998-118. Det kan også vises til utvalgets avgjørelse i Rt-1997-1258.

Tvistemålsloven §387 første og annet ledd har sammenheng med §386 annet ledd. Dersom en avgjørelse helt eller delvis oppheves på grunn av feil ved saksbehandlingen, skal saken i henhold til §386 annet ledd hjemvises til ny behandling eller pådømmelse «av den underordnete ret», forutsatt at en av partene begjærer det eller ankedomstolen bestemmer det.

Tvistemålsloven §387 første og annet ledd bestemmer at:

«Istedenfor at hjemvise saken til den samme ret, kan ankedomstolen av eget tiltak henvise den til en anden ret, naar medlemmene av den første er ugilde.

Det samme kan den gjøre efter begjæring av en part, naar det av særegne grunde maa ansees uhensigtsmæssig at hjemvise den til første ret.»

Tvistemålsloven §387 første ledd må klarligvis forstås slik at henvisning i tilfelle inhabilitet skal skje til en rett av samme orden som den rett som har avsagt den avgjørelsen som oppheves. Annet ledd innledes med at retten kan gjøre «[d]et samme» i visse andre tilfelle. Høyesterett kan ikke se at annet ledd kan forstås slik at det også gir hjemmel for å henvise saken til en rett av lavere orden enn den som har avsagt den avgjørelse som oppheves. Slik er bestemmelsen heller ikke forstått i praksis. Å henvise partene til å starte på nytt på et lavere trinn enn dit saken var kommet, ville være en inngripende avgjørelse. Dersom dette var meningen, måtte en forutsette en klarere formulering av §387 annet ledd, med nærmere angivelse av når dette i tilfelle skulle kunne skje.

Etter dette må lagmannsrettens kjennelse, slutningens punkt 2, oppheves. For lagmannsretten hadde Lomelde subsidiært krevd hjemvisning til jordskifteoverretten, og under henvisning til domstolloven §108 krevd at jordskifteoverretten skulle settes med nye dommere. Dette har lagmannsretten ikke tatt standpunkt til, og saken må hjemvises til lagmannsretten for ny behandling av dette spørsmål.

For så vidt anken er begrunnet med at jordskifteoverrettens avgjørelse er opphevet i sin helhet, slik at opphevelsen angivelig også berører et makeskifte mellom Jardar Myster, gnr. 81, bnr. 4 og 14, og Sogndal kommune, gnr. 81, bnr. 15, bemerkes at kommunen ikke er oppført som part for lagmannsretten, og kommunen er heller ikke part i ankesaken for Høyesterett. Denne del av anken kan ikke tas under behandling, men må avvises. Høyesterett bemerker imidlertid at lagmannsrettens slutning punkt 1 antas å måtte forstås slik at jordskifteoverrettens avgjørelse oppheves så langt den er påanket.

Anken over lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse er ikke nærmere begrunnet for Høyesterett ut over en anførsel om at en endring i lagmannsrettens avgjørelse må få betydning for lagmannsrettens omkostningsavgjørelse.

Lagmannsrettens avgjørelse oppheves bare på et punkt som ikke kan ha hatt betydning for omkostningsansvaret for lagmannsretten. Høyesterett

Side:1342

finner ikke grunn til å endre lagmannsrettens omkostningsavgjørelse.

De ankende parter har krevd saksomkostninger for Høyesterett. Anken har bare delvis ført frem, i og med at bare enkelte av ankegrunnene ble henvist til Høyesterett, og fordi anken vedrørende makebyttet må avvises. Tvistemålsloven §174 kommer til anvendelse, og etter Høyesterett vurdering bør hver av partene bære sine omkostninger i samsvar med hovedregelen i §174 første ledd.

Avgjørelsen er enstemmig.

S L U T N I N G :

1. Anken over lagmannsrettens kjennelse, slutningens punkt 1, avvises for så vidt angår makeskiftet mellom Jardar Myster, gnr. 81 bnr. 4 og 14, og Sogndal kommune, gnr. 81 bnr. 15.

2. Lagmannsrettens kjennelse, slutningens punkt 2 oppheves, og saken hjemvises til lagmannsretten til fortsatt behandling.

3. Hver av partene bærer sine saksomkostninger for Høyesterett.