Hopp til innhold

HR-1999-621 - Rt-1999-1853

Fra Rettspraksis
Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse
Dato: 1999-11-24
Publisert: HR-1999-00621 - Rt-1999-1853 (445-99)
Stikkord: Straffeprosess
Sammendrag: Saken gjaldt spørsmål om berammelse av hovedforhandling og tvungent skifte av forsvarer i straffesak.
Saksgang: Borgarting lagmannsrett - Høyesterett HR-1999-00621, jnr. 660/1999
Parter: A mot Påtalemyndigheten
Forfatter: Aasland, Gjølstad, Lund
Lovhenvisninger: Straffeprosessloven (1981) §102, §105, §388, Straffeloven (1902) §162


Kjæremålet gjelder spørsmål om berammelse av hovedforhandling og tvungent skifte av forsvarer, jf. straffeprosessloven §105 jf. §102.

A, født xx.xx.1979, er satt under tiltale sammen med to andre for overtredelse av straffeloven §162 første og annet ledd jf. femte ledd. A har vært forsvart av advokat Vidar Helgheim.

Ved Oslo byretts beslutning av 29. oktober 1999 ble hovedforhandling i saken berammet til 24. november 1999. Berammelsen innebar at A måtte skifte forsvarer idet advokat Helgheim ikke hadde anledning til å møte. Byretten la til grunn at vilkårene for forsvarerskifte i straffeprosessloven §105 jf. §102 var oppfylt. Hovedforhandlingen hadde tidligere vært berammet til 25. mai 1999 og 11. oktober 1999, og byretten la til grunn at saken tidligst kunne ha kommet opp i slutten av april 2000 om den ble utsatt på ny.

Siktede påkjærte byrettens beslutning til Borgarting lagmannsrett, som forkastet kjæremålet i kjennelse av 11. november 1999.

Det nærmere saksforhold fremgår av byrettens og lagmannsrettens avgjørelser.

Siktede har påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg, og det er i hovedsak anført:

Byrettens berammelse av saken er i strid med prinsippene for det frie forsvarervalg, jf. straffeprosessloven §102 første ledd 2. punktum. Innvendingen gjelder krav om omberammelse av rettslige grunner, og dette spørsmålet kan prøves av Høyesteretts kjæremålsutvalg.

Siktede kan ikke lastes for at saken har blitt gammel, herunder at hovedforhandlingen har blitt utsatt to ganger tidligere. Det skal tungtveiende grunner til for å nekte siktede den forsvarer han ønsker. Prinsippet om det frie forsvarervalg har dessuten større gjennomslagskraft i de tilfeller hvor siktede ønsker å beholde sin forsvarer enn hvor det foreligger ønske om forsvarerskifte. Det vises også til at advokat Helgheim også representerer siktede i en annen alvorlig pågående straffesak. Det er av betydning at samme forsvarer bistår siktede.

Siktede har nedlagt slik påstand:

«Borgarting lagmannsretts kjennelse oppheves.»

Påtalemyndigheten er kjent med kjæremålet.


Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at det dreier seg om et videre kjæremål der utvalgets kompetanse er begrenset til å prøve lagmannsrettens saksbehandling og generelle lovtolking, jf. straffeprosessloven §388.

Siktedes forsvarer synes å ha misforstått reglene om utvalgets kompetanse. Under henvisning til blant annet avgjørelsen i Rt-1993-333 anfører han at det dreier seg om et krav om omberammelse på rettslig grunnlag og at dette kan prøves av utvalget. I den saken dreiet det seg imidlertid ikke som her om et videre kjæremål, jf. for øvrig også Rt-1999-118. Det utvalget i den avgjørelsen slo fast var at en beslutning om berammelse, som etter sin art er uangripelig, kan påkjæres på det grunnlag at beslutningen innebærer tvungent forsvarerskifte i strid med bestemmelsene i straffeprosessloven §102.

Utvalget kan ikke se at de forhold som anføres av siktedes forsvarer gjelder feil i lagmannsrettens saksbehandling eller generelle lovtolking. Heller ikke kan utvalget se at det foreligger slike feil i lagmannsrettens kjennelse. I kjæremålet er det fremhevet en rekke konkrete omstendigheter som skal vise at byrettens og lagmannsrettens vurdering av berammelsesspørsmålet - herunder spørsmålet om tvungent forsvarerskifte, jf. straffeprosessloven §102 er uriktig. Men lagmannsrettens konkrete vurderinger kan ikke prøves i videre kjæremål.

Kjæremålet må forkastes.

Kjennelsen er enstemmig.


S L U T N I N G :


Kjæremålet forkastes.